Nødrop om frelse fra truende vann og utmattelse
Frels meg, Gud, for vannet går meg til livet.
Jeg synker ned i dypt dynd, der det ikke er fotfeste; jeg er kommet ut på dypt vann, og flommen skyller over meg.
Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.
Mange urettmessige fiender; Gud kjenner min dårskap; skån dine ventende
De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på mitt hode; mektige er de som urettmessig vil ødelegge meg. Da måtte jeg gi tilbake det jeg ikke hadde tatt.
Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.
La ikke de som venter på deg, Herre, hærskarenes Gud, bli til skamme for min skyld; la ikke de som søker deg, Israels Gud, bli gjort til spott for min skyld.
Spott for Guds skyld, familiebrudd og hån for nidkjærhet
For din skyld har jeg båret spott; skam har dekket ansiktet mitt.
Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn.
For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg, og spott fra dem som spottet deg, er falt over meg.
Når jeg gråt og tukte sjelen min med faste, ble det til spott for meg.
Jeg kledde meg også i sekkestrie, og jeg ble et ordtak for dem.
De som sitter i porten, snakker mot meg; jeg ble til en spottevise for drankerne.
Bønn i rette tid: frels, svar, vend deg og gjenløs
Men jeg, min bønn går til deg, Herre, i den rette tid. Gud, i din store barmhjertighet, svar meg, i din frelses trofasthet.
Redd meg ut av dyndet, og la meg ikke synke; la meg bli fridd fra dem som hater meg, og ut av det dype vannet.
La ikke flommen skylle over meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke graven lukke munnen over meg.
Hør meg, Herre, for din miskunn er god; vend deg til meg etter dine store barmhjertigheter.
Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; svar meg snart.
Kom nær til min sjel og gjenløs den; fri meg på grunn av mine fiender.
Dyp skam og ensomhet; galle og eddik i stedet for trøst
Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for ditt åsyn.
Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.
De gav meg også galle til mat, og i min tørst gav de meg eddik å drikke.
Påkallelse av dom: blindhet, ødeleggelse og utestengelse fra rettferd
La bordet deres bli en snare for dem; la det som skulle vært til deres beste, bli dem til en felle.
La øynene deres formørkes, så de ikke ser; la lendene deres ustanselig skjelve.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede gripe dem.
La deres bolig bli øde; la ingen bo i teltene deres.
For de forfølger den du har slått, og de taler om smerten til dem du har såret.
Legg skyld til deres skyld; la dem ikke få del i din rettferd.
La dem bli strøket ut av de levendes bok, og ikke bli skrevet sammen med de rettferdige.
Fattig men håpefull: lovsang som behager, og de ydmyke gleder seg
Men jeg er fattig og full av sorg; la din frelse, Gud, løfte meg opp og sette meg høyt.
Jeg vil prise Guds navn med sang og opphøye ham med takk.
Dette skal også behage Herren mer enn en okse, enn en ung okse med horn og klauver.
De ydmyke skal se det og glede seg; dere som søker Gud, deres hjerte skal leve.
For Herren hører de fattige og forakter ikke sine fanger.
Hele skaperverket priser; Gud gjenreiser Sion og lover varig arv
La himmel og jord prise ham, havene og alt som rører seg i dem.
For Gud vil frelse Sion og bygge Judas byer, så de kan bo der og ha det i eie.
Også hans tjeneres ætt skal arve det, og de som elsker hans navn, skal bo der.