Herre Gud, hevnen hører deg til; Gud, hevnen hører deg til, vis deg!

Reis deg, du jordens dommer; gjør gjengjeld mot de stolte.

Herre, hvor lenge skal de onde, hvor lenge skal de onde seire?

Hvor lenge skal de øse ut og tale harde ord? Skal alle som gjør urett, skryte?

De knuser ditt folk, Herre, og undertrykker din arv.

De dreper enken og innflytteren og myrder den farløse.

Og de sier: Herren ser det ikke, Jakobs Gud bryr seg ikke om det.

Forstå dette, dere uforstandige blant folket! Dere dårer, når vil dere bli vise?

Han som plantet øret, skulle han ikke høre? Han som formet øyet, skulle han ikke se?

Han som tukter folkeslagene, skulle han ikke straffe? Han som lærer mennesker kunnskap, skulle han ikke vite?

Herren kjenner menneskers tanker, at de er tomhet.

Salig er den du tukter, Herre, og lærer av din lov;

for å gi ham ro på ulykkens dager, inntil gropen blir gravd for de onde.

For Herren vil ikke forkaste sitt folk, og han vil ikke forlate sin arv.

For retten skal vende tilbake til rettferdighet, og alle oppriktige av hjertet skal følge den.

Hvem reiser seg for meg mot de onde? Hvem står opp for meg mot dem som gjør urett?

Hvis ikke Herren hadde vært min hjelp, ville min sjel nesten ha bodd i stillhet.

Da jeg sa: Min fot glir, holdt din miskunn, Herre, meg oppe.

Når tankene er mange i meg, gleder din trøst min sjel.

Skal vel ondskapens trone ha fellesskap med deg, den som smir urett ved lov?

De samler seg mot den rettferdiges liv og dømmer uskyldig blod.

Men Herren er mitt vern, og min Gud er klippen der jeg søker tilflukt.

Han lar deres egen ondskap komme over dem og utrydder dem i deres egen ugudelighet; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.