Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for å vise sine tjenere det som snart skal skje; han sendte bud og gjorde det kjent ved sin engel til sin tjener Johannes.

Han vitnet om Guds ord og om Jesu Kristi vitnesbyrd – om alt han så.

Salig er den som leser, og de som hører ordene i denne profetien og tar vare på det som står skrevet i den, for tiden er nær.

Johannes, til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju åndene som står foran hans trone,

og fra Jesus Kristus, det trofaste vitnet, den førstefødte fra de døde og herskeren over jordens konger. Til ham som elsker oss og har vasket oss rene fra syndene våre med sitt eget blod,

og har gjort oss til konger og prester for sin Gud og Far; ham være ære og herredømme i all evighet. Amen.

Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som gjennomboret ham; og alle jordens slekter skal jamre seg over ham. Ja, amen.

Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, sier Herren, han som er og som var og som kommer, Den allmektige.

Jeg, Johannes, som også er deres bror og har del med dere i trengselen og i riket og utholdenheten i Jesus, var på øya som kalles Patmos, for Guds ords skyld og vitnesbyrdet om Jesus.

Jeg var i Ånden på Herrens dag og hørte bak meg en mektig røst, som en basun,

som sa: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste. Det du ser, skriv det i en bok, og send det til de sju menighetene i Asia: til Efesos, til Smyrna, til Pergamon, til Tyatira, til Sardes, til Filadelfia og til Laodikea.

Jeg vendte meg for å se etter røsten som talte til meg. Og da jeg vendte meg, så jeg sju gylne lysestaker,

og midt mellom lysestakene en som var lik Menneskesønnen, kledd i en fotsid kappe og med et gullbelte om brystet.

Hodet og håret hans var hvitt som ull, hvitt som snø, og øynene hans var som en flamme av ild.

Føttene hans var som skinnende bronse, som om de glødet i en ovn, og stemmen hans var som bruset av veldige vannmasser.

I sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og fra munnen hans gikk det ut et skarpt tveegget sverd. Ansiktet hans var som solen når den skinner i all sin kraft.

Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,

og den levende. Jeg var død, og se, jeg lever i all evighet. Amen. Og jeg har nøklene til dødsriket og døden.

Skriv det du har sett, det som er, og det som skal skje etter dette.

Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og med de sju gylne lysestakene: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.