Kvinnen, dragen og barnet; kvinnen flykter til ørkenen
Et stort tegn viste seg i himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under hennes føtter, og på hodet hennes en krone av tolv stjerner.
Hun var med barn, skrek i fødselsveer og led i det hun skulle føde.
Et annet tegn viste seg i himmelen: Se, en stor ildrød drage, med sju hoder og ti horn, og sju diademer på hodene.
Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som sto i ferd med å føde, for å sluke barnet hennes så snart det var født.
Hun fødte et guttebarn, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet hennes ble rykket opp til Gud og til hans trone.
Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at hun skulle bli tatt vare på der i ett tusen to hundre og seksti dager.
Krig i himmelen; Mikael seirer, dragen kastes ned
Da brøt det ut krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen; og dragen og hans engler kjempet,
men de maktet det ikke, og deres plass fantes ikke lenger i himmelen.
Og den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles Djevelen og Satan, som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.
Himmelsk røst proklamerer seier og advarer jordens innbyggere
Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: Nå er frelsen kommet, og kraften og vår Guds rike, og makten til hans Kristus. For anklageren av våre brødre er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
Og de overvant ham ved Lammets blod og ved ordet i sitt vitnesbyrd; og de holdt ikke sitt liv så kjært at de vek tilbake fra døden.
Derfor, gled dere, dere himler, og dere som bor i dem! Ve over jordens og havets innbyggere! For Djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, fordi han vet at han bare har en kort tid.
Dragen forfølger kvinnen; jorden hjelper, krig mot hennes ætt
Og da dragen så at han var kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født guttebarnet.
Men kvinnen fikk to vinger som hos en stor ørn, så hun kunne fly ut i ørkenen til sitt sted, hvor hun blir tatt vare på en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens åsyn.
Og slangen sendte ut av sin munn vann som en flom etter kvinnen, for å føre henne bort med flommen.
Men jorden kom kvinnen til hjelp; jorden åpnet sin munn og slukte flommen som dragen hadde sendt ut av sin munn.
Da ble dragen rasende på kvinnen og gikk av sted for å føre krig mot resten av hennes ætt, mot dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.