Det sjuende seglet: stillhet, røkelse, og englene gjør seg klare
Og da han åpnet det sjuende seglet, ble det stille i himmelen i omtrent en halv time.
Og jeg så de sju englene som sto foran Gud, og de fikk sju basuner.
En annen engel kom og stilte seg ved alteret med et røkelseskar av gull. Han fikk mye røkelse, for at han skulle bære den fram sammen med alle de helliges bønner på det gylne alteret som var foran tronen.
Røyken fra røkelsen, sammen med de helliges bønner, steg opp foran Gud fra engelens hånd.
Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det ned på jorden. Da kom det røster, tordendrønn og lyn, og det ble et jordskjelv.
Og de sju englene som hadde de sju basunene, gjorde seg klare til å blåse.
De fire første basunstøtene rammer jord, hav, vann og lys
Den første engelen blåste i basunen, og det kom hagl og ild blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. En tredjedel av trærne ble brent opp, og alt grønt gress ble brent opp.
Den andre engelen blåste i basunen, og noe som så ut som et stort brennende fjell ble kastet i havet, og en tredjedel av havet ble til blod.
En tredjedel av skapningene i havet som hadde liv, døde, og en tredjedel av skipene ble ødelagt.
Den tredje engelen blåste i basunen, og en stor stjerne falt fra himmelen, brennende som en fakkel. Den falt over en tredjedel av elvene og over vannkildene.
Stjernen har navnet Malurt. En tredjedel av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt bittert.
Den fjerde engelen blåste i basunen, og en tredjedel av solen ble rammet, og en tredjedel av månen, og en tredjedel av stjernene, slik at en tredjedel av dem ble formørket. Dagen mistet en tredjedel av lyset, og natten likeså.
Varsel om tre ve-rop før de siste basunstøtene
Og jeg så og hørte en engel som fløy midt på himmelen og ropte med høy røst: Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, på grunn av de andre basunstøtene fra de tre englene som ennå skal blåse!