Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.

Gud har ikke forkastet sitt folk som han forutkjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han legger fram sin klage for Gud mot Israel og sier,

Herre, de har drept profetene dine og revet ned dine altere; jeg er alene igjen, og de står meg etter livet.

Men hva svarer Gud ham? Jeg har latt det stå igjen sju tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.

På samme måte er det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.

Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.

Hva så? Israel har ikke oppnådd det de søker, men de utvalgte har oppnådd det. De øvrige ble forherdet.

Som det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag.

Og David sier: La deres bord bli til en snare og en felle, en snublestein og til gjengjeld for dem.

La øynene deres formørkes så de ikke ser, og la ryggen deres alltid være nedbøyd.

Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å egge dem til misunnelse.

Og hvis deres fall er til rikdom for verden, og deres forringelse til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde!

Til dere hedninger sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,

om jeg på noe vis kan vekke mitt eget folk til misunnelse og frelse noen av dem.

For er deres forkastelse en forsoning for verden, hva vil da det at de blir tatt imot, være, om ikke liv fra de døde?

Er førstefrukten hellig, er også hele deigen hellig. Og er roten hellig, er også grenene det.

Men om noen av grenene ble brukket av, og du som er av et vilt oliventre ble innpodet blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,

så skryt ikke mot grenene. Men om du skryter: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.

Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli innpodet.

Rett nok. På grunn av vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.

For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i vare, at han heller ikke sparer deg.

Se derfor Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men mot deg godhet, så sant du blir i hans godhet; ellers blir også du skåret av.

Og også de skal bli innpodet, om de ikke blir i sin vantro; for Gud er i stand til å innpode dem igjen.

For ble du skåret av av det oliventreet som av natur er vilt, og mot naturens orden innpodet i et godt oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er de naturlige grenene, bli innpodet i sitt eget oliventre!

For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse er kommet over Israel, inntil hedningenes fulle tall er kommet inn.

Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal Befrieren komme, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.

Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.

Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.

For Guds gaver og kall er uigenkallelige.

For slik dere før ikke trodde Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres vantro,

slik har også disse nå ikke trodd, for at de ved den miskunn som er vist dere, også skal få miskunn.

For Gud har innesluttet dem alle i vantro, for at han kan vise miskunn mot alle.

Å, dybden av rikdom, både av visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige er hans dommer, og hvor uutgrunnelige hans veier!

For hvem har kjent Herrens tanke, eller hvem har vært hans rådgiver?

Eller hvem har først gitt ham noe, så det skal bli gjengjeldt ham?

For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet. Amen.