Om natten på mitt leie søkte jeg ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.

Jeg vil nå stå opp og gå omkring i byen; på gater og torg vil jeg lete etter ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.

Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Jeg sa til dem: Har dere sett ham som min sjel elsker?

Da jeg så vidt var gått bort fra dem, fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg tok fatt i ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.

Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppjager kjærligheten før den selv vil.

Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?

Se, hans bæreseng, den som tilhører Salomo; seksti tapre menn omgir den, av Israels tapreste.

Alle bærer sverd, øvede i krig; hver mann har sverdet på låret på grunn av faren om natten.

Kong Salomo laget seg en bæreseng av sedertre fra Libanon.

Han gjorde stolpene av sølv, understellet av gull, overdekningen av purpur; det indre var prydet med kjærlighet, for Jerusalems døtre.

Gå ut, Sions døtre, og se kong Salomo med kronen som hans mor kronet ham med på hans bryllupsdag, på dagen da hans hjerte gledet seg.