Og engelen som talte med meg, kom igjen og vekket meg, som når en blir vekket opp av søvnen.

Han sa til meg: Hva ser du? Jeg sa: Jeg så, og se: en lysestake helt av gull, med en skål på toppen, og dens sju lamper på den, og sju rør til de sju lampene som er på toppen.

Og to oliventrær ved siden av den, ett på høyre side av skålen og det andre på venstre side.

Da tok jeg til orde og sa til engelen som talte med meg: Hva er dette, min herre?

Engelen som talte med meg, svarte: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, min herre.

Da sa han til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved kraft og ikke ved makt, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.

Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre fram sluttsteinen under jubelrop: Nåde, nåde over den!

Og Herrens ord kom til meg, og det lød:

Serubabels hender har lagt grunnvollen til dette huset; hans hender skal også fullføre det. Da skal dere vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere.

For hvem har foraktet den ringe begynnelsens dag? De skal glede seg når de ser loddsnoren i Serubabels hånd, sammen med de sju – det er Herrens øyne som farer fram og tilbake over hele jorden.

Så tok jeg til orde og sa til ham: Hva er disse to oliventrærne på høyre side av lysestaken og på venstre side av den?

Jeg tok til orde igjen og sa til ham: Hva er de to olivengrenene som gjennom de to gylne rørene tømmer den gylne oljen ut fra seg?

Han svarte meg: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, min herre.

Da sa han: Dette er de to salvede, som står hos Herren over hele jorden.