De fortalte David: Se, filisterne strider mot Kegila og plyndrer treskeplassene.

De kom og meldte til David: «Se, filisterne fører krig mot Kegila og plyndrer treskeplassene.»

Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.

Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»

Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!

Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»

David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Kegila; for jeg gir filisterne i din hånd.

David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: «Reis deg, dra ned til Kegila, for jeg overgir filisterne i din hånd.»

Da dro David og mennene hans til Kegila, kjempet mot filisterne, førte bort buskapen deres og påførte dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.

Da dro David med sine menn til Kegila og kjempet mot filisterne. Han førte bort buskapen deres og gav dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.

Da Abjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Kegila, hadde han efoden med seg.

Da Abjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Kegila, kom han ned med efoden i hånden.

Saul fikk melding om at David var kommet til Kegila, og Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.

Saul fikk høre at David var kommet til Kegila, og han sa: «Gud har overgitt ham i min hånd, for han er stengt inne, han har gått inn i en by med porter og slåer.»

Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.

Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.

David visste at Saul la onde planer mot ham, og han sa til presten Abjatar: Bring hit efoden.

Da David forsto at Saul planla ondt mot ham, sa han til presten Abjatar: «Bring hit efoden.»

Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.

David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.

Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, si det, jeg ber deg, til din tjener. Herren svarte: Han kommer ned.

Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.»

Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.

Da sa David: «Vil borgerne i Kegila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren sa: «De vil overgi dere.»

Så brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og dro ut fra Kegila. De drev omkring dit de kunne. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Kegila, og han avsto fra å dra ut.

Da brøt David opp med omkring seks hundre mann. De dro ut fra Kegila og vandret omkring hvor de kunne. Saul fikk vite at David var sluppet unna fra Kegila, og han oppga å dra ut.

David oppholdt seg i ørkenen i festningene; han bodde i fjellene i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.

David holdt til i ørkenen i festningene; han bodde i fjellet i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.

David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.

Da David skjønte at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv, var David i Sifs ørken, i skogen.

Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen; han styrket ham i Gud.

Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen og styrket ham i tilliten til Gud.

Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.

Han sa til ham: «Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann. Også min far Saul vet dette.»

De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

Så sluttet de begge en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.

Zifittene dro så opp til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg hos oss i festningene i skogen, på Hakila-høyden, sør for Jesjimon?

Sifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult hos oss i festningene, i skogen, på Hakilas høyde, sør for Jesjimon?»

Og nå: For alt det ditt hjerte ønsker, konge – kom ned! Vi skal overgi ham i kongens hånd.

«Så nå, konge, kom ned etter alt ditt hjertes ønske. Vi skal overgi ham i kongens hånd.»

Da sa Saul: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist medfølelse med meg.

Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist medlidenhet med meg.»

Gå nå, gjør dere i stand igjen, finn ut og se nøyaktig hvor han pleier å ferdes, og hvem som har sett ham der; for det er blitt sagt til meg at han er svært slu.

«Gå nå, gjør forberedelsene enda bedre, finn ut og se hvor han holder til, hvem som har sett ham der. For det er sagt til meg at han er svært listig.

Se etter og finn ut alle de skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom så tilbake til meg med sikre opplysninger; så skal jeg gå med dere. Er han i landet, skal jeg lete etter ham gjennom alle Judas tusener.

Se og finn ut alle skjulestedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da vil jeg gå med dere. Og dersom han er i landet, skal jeg lete etter ham i hele Juda.»

De brøt opp og gikk i forveien for Saul til Sif. David og mennene hans var i Maons ørken, i Arabadalen, sør for Jesjimon.

Så brøt de opp og gikk til Sif foran Saul. Men David og hans menn var i Maons ørken, i Araba, sør for Jesjimon.

Saul og mennene hans gikk for å lete. Det ble fortalt David, og han gikk ned til klippen og ble i Maons ørken. Da fikk Saul høre det, og han satte etter David i Maons ørken.

Saul og hans menn dro ut for å lete. Da det ble fortalt til David, gikk han ned til klippen og ble i Maons ørken. Saul hørte det og satte etter David i Maons ørken.

Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.

Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, men Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å fange dem.

Da kom en budbærer til Saul og sa: Skynd deg og kom, for filisterne har brutt inn i landet.

Da kom en budbærer til Saul og sa: «Skynd deg og dra, for filisterne har gjort innfall i landet.»

Da vendte Saul tilbake fra å forfølge David og dro for å møte filisterne. Derfor kalte de det stedet Klippen som skiller.

Så sluttet Saul å forfølge David og dro av sted for å møte filisterne. Derfor kalte de det stedet Delingsklippen.