Josjia feiret påske for Herren i Jerusalem. De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.

Josjia holdt påske for Herren i Jerusalem; de slaktet påskeofferet den fjortende dagen i den første måneden.

Han satte prestene på postene deres og styrket dem i tjenesten ved Herrens hus.

Han innsatte prestene i deres tjenesteskift og styrket dem for tjenesten i Herrens hus.

Han sa til levittene som underviste hele Israel og var helliget for Herren: Sett paktkisten i templet som Salomo, sønn av David, konge i Israel, bygde. Den skal ikke lenger bæres på skuldrene. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel.

Han sa til levittene som underviste hele Israel, de som var helliget for Herren: Sett paktkisten på plass i huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygde. Dere skal ikke lenger bære den på skuldrene. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel.

Gjør dere klare etter fedrenehusene deres, etter avdelingene deres, slik det er foreskrevet av David, Israels konge, og av hans sønn Salomo.

Gjør dere klare etter deres fedrehus, etter avdelingene, slik det står skrevet i skriften til David, Israels konge, og i skriften til hans sønn Salomo.

Stå i helligdommen ordnet etter fedrenehusenes avdelinger for deres brødre, folkets sønner, og med en familieavdeling for levittene.

Stå i helligdommen, ordnet etter fedrehusenes inndelinger, for deres brødre blant folket, og etter inndelingen av levittenes fedrehus.

Slakt påskeofferet, hellige dere og gjør i stand for brødrene deres, slik Herrens ord ved Moses sier.

Slakt påskeofferet, hellige dere og gjør i stand for brødrene deres, slik Herren har befalt gjennom Moses.

Josjia ga folket småfe, lam og kje, alt til påskeofrene, til alle som var til stede, tretti tusen, og storfe tre tusen. Dette var av kongens eiendom.

Josjia gav folket småfe, lam og kje – alt til påskeoffer for alle som var til stede – i tallet tretti tusen, og storfe tre tusen. Dette var av kongens eiendom.

Også hans ledere gav frivillige gaver til folket, til prestene og til levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, lederne for Guds hus, gav prestene til påskeofrene to tusen seks hundre dyr og tre hundre storfe.

Også hans stormenn gav frivillige gaver til folket, til prestene og til levittene. Hilkia, Sakarja og Jeiel, forstanderne for Guds hus, gav prestene to tusen seks hundre småfe til påskeoffer og tre hundre storfe.

Konanja, Sjemaja og Netanel, hans brødre, og Hasjabja, Jeiel og Josabad, lederne for levittene, gav levittene fem tusen dyr til påskeofrene og fem hundre storfe.

Konanja, Sjemaja og Netanel, hans brødre, og Hasjabja, Jeiel og Jozabad, lederne for levittene, gav levittene fem tusen småfe til påskeoffer og fem hundre storfe.

Slik ble tjenesten ordnet. Prestene sto på sine poster og levittene i sine avdelinger, etter kongens påbud.

Slik ble tjenesten ordnet. Prestene sto på sine poster, og levittene i sine avdelinger, etter kongens befaling.

De slaktet påskelammet, prestene sprengte blodet de fikk i hånden, og levittene flådde dyrene.

De slaktet påskeofferet; prestene stenket blodet som de tok imot, og levittene flådde dyrene.

De la brennofferet til side for å gi det til familieavdelingene, fedrenehusene, blant folkets sønner, så de kunne bære det fram for Herren, slik det står skrevet i Moseboken. Det samme gjorde de med storfeet.

De satte brennofferet til side for å gi det til fedrehusenes avdelinger blant folket, for å bære det fram for Herren slik det står skrevet i Mose bok. Slik gjorde de også med storfeet.

Påsken stekte de over ilden etter forskriften, og de hellige gavene kokte de i gryter, kjeler og panner. De skyndte seg å bære det ut til alle i folket.

De stekte påskeofferet over ild etter forskriften, og de hellige gavene kokte de i gryter, kjeler og panner. De delte det raskt ut til alle i folket.

Deretter gjorde de i stand for seg selv og for prestene, for prestene, Arons sønner, måtte ofre brennofferet og fettstykkene helt til natten. Levittene gjorde også i stand for seg selv og for prestene, Arons sønner.

Deretter gjorde de i stand for seg selv og for prestene, for prestene, Arons sønner, var opptatt med å bære fram brennofferet og fettstykkene helt til natten. Levittene gjorde i stand for seg selv og for prestene, Arons sønner.

Sangerne, Asafs sønner, sto på sine poster etter påbudet fra David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer. Portvokterne sto ved hver port; de trengte ikke gå bort fra tjenesten sin, for brødrene deres, levittene, gjorde i stand for dem.

Sangerne, Asafs sønner, sto på sine poster etter forskriften fra David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer. Portvaktene sto ved port etter port; de trengte ikke gå fra tjenesten sin, for brødrene deres, levittene, gjorde i stand for dem.

Slik ble all Herrens tjeneste ordnet den dagen: påsken ble feiret, og brennoffer ble lagt på Herrens alter, etter kong Josjias påbud.

Slik ble hele tjenesten for Herren ordnet den dagen: å feire påsken og ofre brennoffer på Herrens alter, etter kong Josjias befaling.

Israelittene som var til stede, feiret påsken på den tiden og høytiden med de usyrede brødene i sju dager.

Israelittene som var til stede, feiret påsken på den tiden og de usyrede brøds høytid i sju dager.

En slik påske var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke alle Israels konger hadde feiret en slik påske som den Josjia, prestene og levittene, hele Juda og de israelittene som var til stede, og Jerusalems innbyggere feiret.

En slik påske var ikke blitt feiret i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke noen av Israels konger hadde feiret en slik påske som den Josjia, prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere feiret.

Denne påsken ble holdt i det attende året av Josjias regjering.

Denne påsken ble feiret i Josjias attende regjeringsår.

Etter alt dette, da Josjia hadde satt i stand templet, dro Neko, kongen av Egypt, opp for å kjempe ved Karkemish ved Eufrat. Josjia dro ut for å møte ham.

Etter alt dette, da Josjia hadde satt tempelet i stand, dro Neko, kongen av Egypt, opp for å kjempe ved Karkemis ved Eufrat. Josjia dro ut for å møte ham.

Han sendte budbærere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Det er ikke deg jeg kommer mot i dag, men det huset jeg er i krig med. Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Hold opp for din egen skyld å stå Gud imot, han som er med meg, så han ikke ødelegger deg.

Han sendte sendebud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Det er ikke mot deg jeg kommer i dag, men mot det huset som jeg er i krig med. Gud har befalt meg å skynde meg. Slutt å motarbeide Gud som er med meg, så han ikke ødelegger deg.

Men Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i dalen ved Megiddo.

Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.

Skytterne skjøt kong Josjia, og kongen sa til tjenerne sine: «Få meg bort, for jeg er hardt såret.»

Bueskytterne skjøt kong Josjia. Kongen sa til tjenerne sine: Få meg bort herfra, for jeg er hardt såret.

Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham på den andre vognen han hadde og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble begravet i fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.

Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble gravlagt i sine fedres gravsteder. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.

Jeremia sang en klagesang over Josjia. Alle sangerne og sangerinnene taler om Josjia i sine klagesanger den dag i dag; de gjorde det til en forskrift i Israel. De er skrevet i Klagesangene.

Jeremia holdt en klagesang over Josjia. Alle sangerne, både menn og kvinner, synger om Josjia i sine klagesanger den dag i dag. De gjorde dem til en forskrift i Israel. Se, de står skrevet i klagesangene.

Det som ellers er å fortelle om Josjia og hans fromme gjerninger, er slik det står skrevet i Herrens lov.

Det som ellers er å fortelle om Josjia og hans trofaste gjerninger, er slik det står skrevet i Herrens lov.

Også hans første og siste gjerninger er skrevet i boken om Israels og Judas konger.

Hans gjerninger, de første og de siste, se, de står skrevet i boken om Israels og Judas konger.