En kvinne blant profetdisiplenes koner ropte til Elisja: "Din tjener, min mann, er død. Du vet jo at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver."

En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»

Elisja sa til henne: "Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg: Hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje."

Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.»

Da sa han: "Gå og lån deg kar ute fra alle naboene dine, tomme kar; ta ikke for få."

Da sa han: «Gå og lån kar av alle naboene dine, tomme kar, og ikke nøy deg med få.»

"Når du kommer inn, skal du lukke døren etter deg og sønnene dine og helle i alle disse karene; det som blir fullt, skal du sette til side."

«Gå så inn, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell i alle disse karene. Det som blir fullt, skal du sette til side.»

Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte.

Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte.

Da karene var fulle, sa hun til sønnen: "Rekk meg enda et kar." Men han svarte henne: "Det er ikke flere kar." Da stanset oljen.

Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg et kar til!» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.

Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen og betal gjelden din! Du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen."

Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»

En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en velstående kvinne; hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.

En dag kom Elisja forbi Sjunem. Der bodde det en velstående kvinne, og hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.

Hun sa til sin mann: "Hør, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann."

Hun sa til mannen sin: «Se, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.

"La oss bygge et lite rom på taket og sette inn der en seng, et bord, en stol og en lampe. Når han kommer til oss, kan han ta inn der."

La oss mure et lite takkammer og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han ta inn der.»

En dag kom han dit, han gikk opp i rommet og la seg der.

En dag kom han dit, gikk opp i takkammeret og la seg der.

Han sa til Gehasi, tjeneren sin: "Kall hit denne sjunamittkvinnen." Han kalte på henne, og hun ble stående foran ham.

Han sa til tjeneren sin, Gehasi: «Kall hit denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun sto foran ham.

Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."

Han sa til ham: «Si til henne: Se, du har gjort deg stor møye for vår skyld med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg til kongen eller til hærføreren?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»

Han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi sa: "Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel."

Da sa han: «Hva kan da gjøres for henne?» Gehasi svarte: «Sannelig, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»

Da sa han: "Kall henne!" Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.

«Kall henne,» sa han. Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.

Han sa: "Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene." Hun sa: "Nei, herre, Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne."

Da sa han: «Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, gi ikke din tjenestekvinne falske håp.»

Kvinnen ble med barn og fødte en sønn på den tiden året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.

Kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved den tiden, neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.

Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.

Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.

Han sa til faren: "Hodet mitt, hodet mitt!" Faren sa til tjeneren: "Bær ham til moren hans."

Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Da sa faren til tjenestegutten: «Bær ham til moren hans.»

Han bar ham og kom med ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.

Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.

Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.

Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.

Hun ropte på mannen sin og sa: "Send meg, vær så snill, en av tjenerne og en eselinne! Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake."

Hun ropte på mannen sin og sa: «Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og en eselhoppe. Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake igjen.»

Han sa: "Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."

Han sa: «Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Hun svarte: «Det går bra.»

Så salte hun eselinnen og sa til tjeneren: "Før dyret fram og legg i vei! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra."

Hun salet eselet og sa til tjeneren: «Før den av sted og ri! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra.»

Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmel. Da Guds mann fikk se henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: "Se, der er sjunamittkvinnen."

Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann fikk øye på henne på avstand, sa han til tjeneren sin, Gehasi: «Se, der er den sjunemittiske kvinnen.»

"Løp henne i møte og si: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med gutten?" Hun svarte: "Det går bra."

«Løp henne i møte og si: Står det vel til med deg? Står det vel til med mannen din? Står det vel til med barnet?» Hun svarte: «Det går bra.»

Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort, men Guds mann sa: "La henne være! Hun er bitter i sjelen, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg vite det."

Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»

Hun sa: "Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke lure meg?"

Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske håp!»

Da sa han til Gehasi: "Bind beltet om livet, ta staven min i hånden og gå! Møter du noen, skal du ikke hilse på ham, og om noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven min på guttens ansikt."

Han sa til Gehasi: «Bind opp kjortelen din, ta staven min i hånden og gå. Møter du noen, skal du ikke hilse, og hilser noen på deg, skal du ikke svare. Legg så staven min på guttens ansikt.»

Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.

Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.

Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller svar. Han vendte tilbake for å møte ham og sa: "Gutten har ikke våknet."

Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»

Da Elisja kom inn i huset, fikk han se gutten som lå død på sengen hans.

Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.

Han gikk inn, lukket døren etter dem begge og ba til Herren.

Han gikk inn, lukket døren om dem begge og ba til Herren.

Så gikk han opp og la seg over barnet, munnen mot munnen, øynene mot øynene og hendene mot hendene. Han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.

Så gikk han opp og la seg over barnet: munnen hans mot guttens munn, øynene hans mot øynene, hendene hans mot hendene. Han bøyde seg over ham, og guttens kropp ble varm.

Han gikk ned igjen og vandret én gang hit og én gang dit i huset. Så gikk han opp og bøyde seg over ham. Da nøs gutten sju ganger, og gutten åpnet øynene.

Deretter gikk han ned, vandret fram og tilbake i huset, en gang hit og en gang dit. Så gikk han opp og bøyde seg over ham igjen. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.

Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."

Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»

Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.

Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.

Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: "Sett den store gryten over og kok en stuing for profetdisiplene."

Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett den store gryten på og kok en gryterett til profetdisiplene.»

En av dem gikk ut på marken for å sanke urter. Han fant en vill vinranke og sanket ville kalebasser fra den, så mye kappen hans kunne romme. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryten med stuingen, for de visste ikke hva det var.

En av dem gikk ut på marken for å samle urter. Han fant en vill slyngplante og plukket derfra villkolokvinter så mange som kappen hans kunne romme. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryta med gryteretten; de visste ikke hva det var.

De øste opp for mennene, så de kunne spise. Men straks de smakte på stuingen, skrek de og sa: "Død i gryta, Guds mann!" Og de kunne ikke spise.

Så østet de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av gryteretten, skrek de og sa: «Død i gryta, Guds mann!» Og de kunne ikke spise.

Han sa: "Hent mel!" Han kastet det i gryta og sa: "Øs opp for folket, så de kan spise." Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.

Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.

En mann kom fra Baal‑Sjalisja og brakte Guds mann brød av førstegrøden: tjue byggbrød og nyhøstet korn i sekken. Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise."

En mann kom fra Baal-Sjalisja. Han kom til Guds mann med førstefrukter: tjue byggbrød og ferske aks i sekken. Elisja sa: «Gi det til folket, så de får spise.»

Tjeneren hans sa: "Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?" Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs."

Tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket, så de får spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»

Så satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.

Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.