Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.

Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.

Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.

Jeg vil overfalle ham mens han er trett og motløs, og jeg vil skremme ham. Da vil alt folket som er med ham, flykte, og jeg vil slå i hjel kongen alene.

Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når den mannen du er ute etter, er borte, skal hele folket være i fred.

Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når mannen du søker, er ryddet av veien, blir det fred for hele folket.

Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.

Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.

Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.

Absalom sa: Kall også Husjaj arkitten, så får vi høre hva han har å si.

Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge rådet hans? Hvis ikke, tal du!

Da Husjaj kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel rådet. Skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, så tal du!

Husjai sa til Absalom: Dette rådet som Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.

Husjaj sa til Absalom: Dette rådet som Akitofel har gitt, er ikke godt denne gangen.

Du vet at din far og hans menn er tapre; de er bitre i sinn, som en binne som har mistet ungene sine ute på marken. Dessuten er din far en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.

Du kjenner din far og hans menn: De er tapre, og de er forbitret i sinn, som en binne som er berøvet ungene sine ute på marken. Din far er en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.

Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.

Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.

Da vil selv den tapreste, han som har et løvehjerte, helt miste motet. For hele Israel vet at din far er en mektig kriger, og at det er tapre menn med ham.

Selv den tapreste, han som har et hjerte som en løves, vil miste motet helt. For hele Israel vet at din far er en helt, og at de som er med ham, er tapre menn.

Derfor råder jeg: La hele Israel samle seg hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet. Og du selv skal gå i spissen for dem i striden.

Derfor råder jeg: La hele Israel samles hos deg, fra Dan til Beer-Sjeba, like tallrike som sanden ved havet, og du selv skal gå i spissen i striden.

Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som doggen faller på jorden. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham så mye som én.

Da kommer vi over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som duggen faller på bakken. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham, en eneste.

Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.

Og om han trekker seg inn i en by, skal hele Israel dra tau til den byen; så drar vi den ned til bekken, til det ikke finnes der en eneste stein.

Da sa Absalom og alle menn i Israel: Husjais råd er bedre enn Ahitofels råd. Herren hadde nemlig bestemt å gjøre det gode rådet til Ahitofel til intet for å føre ulykken over Absalom.

Absalom og hele Israel sa: Husjaj arkitten sitt råd er bedre enn Akitofels råd. For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet fra Akitofel til intet, for at Herren skulle føre ulykken over Absalom.

Husjai sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.

Husjaj sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.

Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.

Send straks og si til David: Du må ikke overnatte i steppene i ørkenen! Gå også, gå straks over, ellers kan kongen og hele folket som er med ham bli tilintetgjort.

Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og fortalte dem, og de gikk og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.

Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og meldte det til dem; så gikk de og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.

Men en ung mann fikk øye på dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de steg ned i den.

Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn på gårdsplassen, og de steg ned i den.

Kvinnen tok og bredte et dekke over brønnen og strødde knust korn oppå, så ingen merket noe.

Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde knust korn over det, så ingen merket noe.

Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.

Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.

Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.

Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Stå opp og gå raskt over vannet! For slik har Akitofel rådet mot dere.

Da brøt David opp, og alle som var med ham, og de gikk over Jordan. Da det lysnet av morgen, var det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.

Da brøt David og hele folket som var med ham, opp og gikk over Jordan. Ved morgengry var ikke én eneste tilbake som ikke hadde gått over Jordan.

Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet med sitt hus, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.

Da Akitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, brøt opp og dro hjem til sitt hus, til sin by. Han ordnet i sitt hus og hengte seg. Han døde og ble begravd i sin fars grav.

David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.

David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.

Absalom satte Amasa over hæren i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann som het Jitra, ismaelitten, som var kommet inn til Abigajil, datter av Nahas, søster til Seruja, Joabs mor.

Absalom satte Amasa over hæren i Joabs sted. Amasa var sønn av en mann som het Jeter, israelitten, som gikk inn til Abigajil, datter av Nahasj, søster til Seruja, Joabs mor.

Israel og Absalom slo leir i Gilead.

Israel og Absalom slo leir i Gileads land.

Da David kom til Mahanaim, kom også Sjobi, sønn av Nahas, fra Rabba i ammonittenes land, og Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim,

Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, sønn av Nahasj, fra Rabba i Ammon, Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim.

med senger, fat, leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser og ristet korn,

De hadde med seg senger, fat og leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser og ristet korn,

samt honning, smør, småfe og ost av kyr. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, utmattet og tørste i ørkenen.

og honning, rømme, småfe og ost av kumelk. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.