Dette hendte i de dagene da kong Xerxes var konge – den Xerxes som hersket fra India til Kusj – over hundre og tjuesju provinser.

Det skjedde i Ahasverus’ dager – den Ahasverus som regjerte fra India til Kusj, over hundre og tjuesju provinser.

Dette var i de dagene da kong Xerxes satt på kongetronen i borgen i Susa.

I de dagene da kong Ahasverus satt på kongetronen i borgen i Susa,

I det tredje regjeringsåret holdt han et gjestebud for alle sine fyrster og tjenere: hæren fra Persia og Media, adelsmennene og lederne for provinsene, som var samlet hos ham.

holdt han i det tredje året av sin regjering et gjestebud for alle sine stormenn og tjenere, for Persias og Medias hær, for satrapene og provinsenes fyrster, som var samlet foran ham.

Han viste fram rikdommen og glansen i sitt kongerike og den strålende prakt i sin storhet, i mange dager, hundre og åtti dager.

Han viste fram rikdommen i sin konges herlighet og glansen av sin store prakt i mange dager, hundre og åtti dager.

Da disse dagene var til ende, holdt kongen et gjestebud i sju dager for hele folket som fantes i borgen i Susa, fra stor til liten, i borggården i hagen ved kongens palass.

Da disse dagene var omme, holdt kongen et gjestebud i sju dager for hele folket som fantes i borgen i Susa, fra den største til den minste, i gården i hagen ved kongens palass.

Det var hvitt lin, bomull og blått stoff, festet med snorer av fint lin og purpur i sølvringer på marmorsøyler. Gull- og sølvbenker sto på et gulv av porfyr, hvit marmor, perlemor og mørk stein.

Det var hvite, grønne og blå draperier, festet med snorer av fint lin og purpur til sølvringer og marmorsøyler. Benker av gull og sølv sto på et gulv av porfyr, hvit marmor, perlemor og mørke steiner.

Drikken ble servert i gullbegre, og begerne var av mange slag; den kongelige vinen var rikelig, etter kongens gavmildhet.

Drikke ble servert i gullbegre, beger etter beger forskjellig fra de andre, og det var rikelig med kongelig vin, etter kongens gavmildhet.

Drikkingen foregikk etter forordning: Ingen skulle tvinges; for slik hadde kongen gitt påbud til alle hushovmestrene i huset sitt, at de skulle gjøre etter enhver manns ønske.

Drikkingen var ordnet etter forskriften: Ingen ble tvunget. For kongen hadde bestemt for alle tilsynsmennene i sitt hus at de skulle gjøre etter hver manns ønske.

Også dronning Vasjti holdt et gjestebud for kvinnene i det kongelige palasset som tilhørte kong Xerxes.

Også dronning Vashti holdt et gjestebud for kvinnene i kongepalasset som tilhørte kong Ahasverus.

Den sjuende dagen, da kongen var i godt humør av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju hoffmennene som tjente i nærvær av kong Xerxes,

På den sjuende dagen, da kongens hjerte var blitt glad av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju eunukkene som gjorde tjeneste hos kong Ahasverus,

at de skulle føre dronning Vasjti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og stormennene hennes skjønnhet; for hun var vakker å se på.

at de skulle føre dronning Vashti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og stormennene hennes skjønnhet; for hun var fager å se på.

Men dronning Vasjti nektet å komme etter kongens ord, som var overbrakt gjennom hoffmennene. Da ble kongen svært vred, og hans harme brant i ham.

Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens befaling, som var formidlet gjennom eunukkene. Da ble kongen meget vred, og hans harme brant i ham.

Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik var det kongens sedvane å legge saker fram for alle som kjente lov og rett –

Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik pleide kongens saker å bli lagt fram for alle som kjente lov og rett –

de som sto ham nærmest: Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsjisj, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske stormennene, som hadde adgang til kongen og satt først i riket:

de som sto ham nærmest: Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsjisj, Meres, Marsena og Memukan, de sju fyrster av Persia og Media som hadde adgang til kongen og hadde første rang i riket.

Hva bør etter loven gjøres med dronning Vasjti, fordi hun ikke gjorde etter kong Xerxes' befaling, slik den ble overbrakt av hoffmennene?

Hva bør etter lov gjøres med dronning Vashti fordi hun ikke gjorde etter kong Ahasverus’ befaling, som ble gitt gjennom eunukkene?

Da sa Memukan for kongen og stormennene: Dronning Vasjti har ikke bare gjort urett mot kongen, men også mot alle stormennene og alle folkene i alle provinsene i kong Xerxes' rike.

Da sa Memukan for kongen og stormennene: Dronning Vashti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men også mot alle stormennene og mot alle folkene i alle provinsene i kong Ahasverus’ rike.

For det dronningen har gjort, vil bli kjent for alle kvinner og få dem til å forakte sine menn; de kommer til å si: Kong Xerxes sa at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke.

For dronningens opptreden vil bli kjent for alle kvinner og få dem til å forakte sine menn i egne øyne, når de sier: Kong Ahasverus bød at dronning Vashti skulle føres inn for ham, men hun kom ikke.

I dag vil Persias og Medias fyrstinner, som har hørt om dronningens ord, si det samme til alle kongens stormenn – og det blir mer enn nok av forakt og harme.

I dag vil Persias og Medias fyrstinner, som har hørt om dronningens opptreden, si det samme til alle kongens stormenn, og det blir mer enn nok av forakt og harme.

Hvis det er godt i kongens øyne, la det gå ut et kongelig påbud fra ham og bli skrevet inn blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vasjti ikke mer skal komme fram for kong Xerxes, og at kongen gir hennes dronningverd til en annen, en som er bedre enn henne.

Hvis det behager kongen, la et kongelig påbud gå ut fra ham og bli skrevet inn i persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus. Og la kongen gi hennes dronningverd til en annen som er bedre enn henne.

Når det påbudet kongen utsteder, blir hørt i hele hans rike – for det er stort – da vil alle kvinner, fra stor til liten, vise ære mot sine menn.

Når den beslutningen kongen fatter, blir kunngjort i hele hans rike – for det er stort – da skal alle kvinner gi ære til sine menn, både store og små.

Dette rådet behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.

Forslaget behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.

Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på dets språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale sitt folks språk.

Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk, om at hver mann skulle være herre i sitt hus og tale sitt folks språk.