Og Herrens ord kom til meg:

Herrens ord kom til meg:

Menneskesønn, tal til dine landsmenn og si til dem: Når jeg bringer sverd over et land, og folket i landet tar ut en mann blant seg og setter ham til vakt for seg,

Menneske, tal til ditt folk og si til dem: Når jeg fører sverdet over et land, og folket i landet velger ut en mann blant seg og setter ham til vekter for seg,

og han ser sverdet komme over landet og blåser i hornet og advarer folket,

og han ser sverdet komme mot landet, blåser i hornet og advarer folket,

men den som hører hornets lyd, ikke lar seg advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod være over hans eget hode.

da skal den som hører lyden av hornet, men ikke lar seg advare, når sverdet kommer og tar ham, få sitt blod på sitt eget hode.

Han hørte hornets lyd, men lot seg ikke advare; hans blod skal være over ham. Men den som lar seg advare, redder livet sitt.

Han hørte lyden av hornet, men lot seg ikke advare. Hans blod kommer over ham. Men den som lar seg advare, berger sitt liv.

Men dersom vakten ser sverdet komme og ikke blåser i hornet så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar et liv blant dem, da blir han tatt bort for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av vaktens hånd.

Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar et liv fra dem, da blir han tatt for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.

Og du, menneskesønn, til vakt har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

Og du, menneske, jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

Når jeg sier til den urettferdige: «Urettferdige, du skal dø», og du ikke taler for å advare den urettferdige mot hans vei, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal dø», og du ikke taler for å advare den urettferdige mot hans vei, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

Men når du har advart den urettferdige om å vende om fra sin vei, og han ikke vender om fra sin vei, da skal han dø for sin skyld, men du har reddet ditt liv.

Men hvis du advarer den urettferdige så han vender om fra sin vei, og han ikke vender om, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt liv.

Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og på grunn av dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»

Og du, menneske, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og ved dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»

Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke behag i den urettferdiges død, men i at den urettferdige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?

Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke glede i den urettferdiges død, men i at den urettferdige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra de onde veiene deres! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?

Og du, menneskesønn, si til dine landsmenn: Den rettferdiges rettferd skal ikke berge ham den dagen han faller i synd, og den urettferdige skal ikke snuble på grunn av sin urett den dagen han vender om fra sin urett. Heller ikke skal den rettferdige kunne leve ved sin rettferd den dagen han synder.

Og du, menneske, si til ditt folk: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham den dagen han faller i synd; og den urettferdige skal ikke snuble på grunn av sin urett den dagen han vender om fra sin urett; og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet den dagen han synder.

Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal leve», og han stoler på sin rettferd og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; for den urett han har gjort, skal han dø.

Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal sannelig leve», og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.

Og når jeg sier til den urettferdige: «Du skal dø», og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferd,

Og når jeg sier til den urettferdige: «Du skal sannelig dø», og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferd,

gir tilbake det han har hatt i pant, erstatter det han har røvet, følger livets lover og ikke gjør urett, da skal han leve, han skal ikke dø.

— pant gir den urettferdige tilbake, det han har røvet, betaler han tilbake; han følger livets forskrifter og gjør ikke urett — da skal han sannelig leve, han skal ikke dø.

Ingen av de synder han har gjort, skal bli husket for ham. Han har gjort rett og rettferd; han skal leve.

Alle syndene han har gjort, skal ikke bli husket; han har gjort rett og rettferd, han skal leve.

Men dine landsmenn sier: «Herrens vei er ikke rett.» Det er deres egen vei som ikke er rett.

Likevel sier ditt folk: «Herrens vei er ikke rett.» Det er deres egen vei som ikke er rett.

Når den rettferdige vender om fra sin rettferd og gjør urett, skal han dø for dette.

Når en rettferdig vender seg fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for dette.

Og når den urettferdige vender om fra sin urett og gjør rett og rettferd, skal han leve ved det.

Men når en urettferdig vender om fra sin urett og gjør rett og rettferd, skal han leve for dette.

Og dere sier: «Herrens vei er ikke rett.» Hver og en av dere skal jeg dømme etter hans veier, Israels hus.

Og dere sier: «Herrens vei er ikke rett.» Hver og en av dere vil jeg dømme etter hans veier, Israels hus.

I det tolvte året av vår eksil, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er erobret.»

I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.

Herrens hånd kom over meg om kvelden før flyktningen kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

Og Herrens ord kom til meg:

Herrens ord kom til meg:

Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: «Abraham var én, og han fikk landet til eiendom; men vi er mange, til oss er landet gitt som eiendom.»

Menneske, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: «Abraham var én og fikk landet i eie. Vi er mange; til oss er landet gitt som eiendom.»

Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Når dere spiser kjøtt med blodet i, løfter øynene mot deres avguder og utøser blod – skal dere da få ta landet i eie?

Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Dere eter blod, dere løfter øynene mot deres avguder og utøser blod. Og så skulle dere få eie landet?

Dere stoler på sverdene deres, dere gjør det som er en styggedom, hver av dere gjør sin nestes hustru uren – og så skulle dere få ta landet i eie?

Dere stoler på sverdet, dere gjør det som er avskyelig, og hver mann gjør sin nestes kone uren. Og så skulle dere få eie landet?

Si dette til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever: De som er i ruinene, skal falle for sverdet; de som er ute på marken, gir jeg til de ville dyrene, og de skal ete dem; og de som er i festningene og hulene, skal dø av pest.

Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever: De som er i ruinene, skal falle for sverdet; de som er ute på marken, har jeg gitt til ville dyr, de skal fortære dem; og de som er i festningsverk og i huler, skal dø av pest.

Jeg vil gjøre landet til ødemark og ruin; stoltheten over dets styrke skal opphøre. Israels fjell skal ligge øde, så ingen går der.

Jeg vil gjøre landet til ødemark og ørken, den stolte styrken det har, skal ta slutt. Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.

Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til ødemark og ruin for alle de avskyelige ting de har gjort.

Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til ødemark og ørken på grunn av alle de avskyelige ting de har gjort.

Og du, menneskesønn: Dine landsmenn taler om deg ved veggene og i husdørene. Den ene sier til den andre, hver til sin bror: «Kom og hør hvilket ord som går ut fra Herren!»

Og du, menneske, ditt folk snakker om deg ved murene og i husenes dører. Den ene taler med den andre, mann med sin bror, og sier: «Kom, la oss høre hvilket ord som går ut fra Herren.»

Så kommer de til deg som folk pleier å komme, de setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de gjør dem ikke. Med munnen synger de kjærlighetssanger, men hjertet jager etter vinning.

De kommer til deg som folk pleier å komme, og de sitter foran deg som mitt folk. De hører dine ord, men de gjør dem ikke. For med munnen taler de vakkert, men hjertet jager etter egen vinning.

Ja, for dem er du som en kjærlighetssang, en med vakker røst og som kan spille godt. De hører dine ord, men de gjør dem ikke.

Se, for dem er du som en kjærlighetssang, en med vakker stemme som kan spille godt. De hører dine ord, men de gjør dem ikke.

Men når det kommer – se, det kommer! – da skal de kjenne at en profet har vært midt iblant dem.

Og når det kommer — se, det kommer — da skal de vite at det har vært en profet midt iblant dem.