I det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden satt jeg i huset mitt, og Judas eldste satt foran meg. Da kom Herren Guds hånd over meg der.

I det sjette året, den sjette måneden, på den femte i måneden, satt jeg i mitt hus mens Judas eldste satt foran meg. Der kom Herren Guds hånd over meg.

Jeg så, og se: en skikkelse som så ut som ild. Fra det som var som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover var det som et strålende skinn, som glansen av glinsende metall.

Jeg så, og se: en skikkelse med utseende som ild. Fra det som så ut som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover, en glans som synet av glinsende metall.

Han rakte ut noe som lignet en hånd og tok meg i hårlokken på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der bildet som vekker harme hadde sin plass.

Han rakte ut noe som lignet en hånd og grep meg i en hårlokk på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der hvor nidkjærhetens bilde stod, det som vekker harme.

Og se, der var Israels Guds herlighet, slik jeg hadde sett den i dalen.

Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.

Han sa til meg: Menneske, løft øynene dine mot nord! Jeg løftet øynene mot nord, og se: nord for alterporten, ved inngangen, stod dette bildet som vekker harme.

Han sa til meg: Menneskesønn, løft nå blikket mot nord! Jeg løftet blikket mot nord, og se: nord for alterporten stod dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.

Han sa til meg: Har du sett, menneske, hva de gjør – de store avskyelige tingene som Israels hus gjør her for å drive meg bort fra min helligdom? Men du skal få se enda større avskyeligheter.

Han sa til meg: Menneskesønn, ser du hva de gjør, de store avskyelighetene som Israels hus gjør her, så jeg må trekke meg bort fra min helligdom? Men du skal igjen få se enda større avskyeligheter.

Så førte han meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: det var et hull i muren.

Han førte meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: et hull i muren.

Han sa til meg: Menneske, grav nå gjennom muren! Jeg gravde gjennom muren, og se: det var en åpning.

Da sa han til meg: Menneskesønn, bryt deg gjennom muren! Jeg brøt meg gjennom muren, og se: en åpning.

Han sa: Gå inn og se de onde avskyelighetene som de gjør her.

Han sa: Gå inn og se de onde avskyelighetene som de driver med her.

Jeg gikk inn og så, og se: overalt på veggene var det innrisset alle slags bilder av krypdyr og avskyelige dyr og alle avgudene til Israels hus, rundt omkring.

Jeg gikk inn og så, og se: alle slags bilder av kryp og dyr som er avskyelige, og alle Israels hus’ avgudsbilder var inngravert på veggen rundt omkring.

Sytti menn av Israels hus’ eldste, og Jaasanja, Sjafans sønn, sto midt iblant dem. Hver av dem hadde sitt røkelseskar i hånden, og en tung sky av røkelse steg opp.

Sytti menn av Israels hus’ eldste stod der, og blant dem stod Jaasanja, Sjafans sønn. Hver av dem hadde røkelseskar i hånden, og en tett sky av røkelsen steg opp.

Han sa til meg: Har du sett, menneske, hva Israels hus’ eldste gjør i mørket, hver i sitt billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.

Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn, hva Israels hus’ eldste gjør i mørket, hver i sitt billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt landet.

Han sa til meg: Du skal igjen få se enda større avskyeligheter som de gjør.

Så sa han til meg: Du skal igjen få se enda større avskyeligheter som de gjør.

Han førte meg til inngangen til Herrens hus, den som vender mot nord. Og se, der satt kvinner og gråt over Tammuz.

Han førte meg til inngangen til porten til Herrens hus, den som vender mot nord. Og se, der satt kvinner og gråt over Tammuz.

Han sa til meg: Har du sett, menneske? Du skal igjen få se enda større avskyeligheter enn disse.

Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Du skal få se enda større avskyeligheter enn disse.

Så førte han meg til den indre forgården i Herrens hus. Der ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, sto omkring tjuefem menn med ryggen mot Herrens tempel og ansiktet vendt mot øst; de bøyde seg ned for solen mot øst.

Han førte meg inn på den indre forgården i Herrens hus, og se: ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, stod omkring tjuefem menn. De vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøyde seg østover for solen.

Han sa til meg: Har du sett, menneske? Er det for lite for Judas hus å gjøre de avskyelige tingene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og igjen krenker de meg. Se, de løfter en kvist til nesen.

Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Er det en bagatell for Judas hus å gjøre de avskyelighetene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og de fortsetter å egge meg til vrede. Se, de holder en grein opp til nesen.

Også jeg skal handle i vrede. Mitt øye skal ikke vise skånsel, og jeg skal ikke ha medlidenhet. Om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.

Derfor vil også jeg handle i vrede. Mitt øye skal ikke spare, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.