Ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen i Babel, med hele hæren sin, alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene som hørte til den:

Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær, alle rikene i landene under hans herredømme og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle hennes byer:

Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på kongen i Babel, og han skal brenne den med ild.

Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, Juda-kongen: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal brenne den med ild.

Du skal ikke slippe unna hans hånd; du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal se kongen i Babels øyne, hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel.

Og du skal ikke slippe unna hans hånd; du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal møte Babel-kongens øyne, og hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel.

Men hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.

Men hør Herrens ord, Sidkia, Juda-konge! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.

I fred skal du dø. Som ved brenningene for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg; og 'Ve, herre!' skal de holde sørgehøytid for deg. For jeg har talt, sier Herren.

I fred skal du dø. Det skal tennes bål for deg, slik som det ble tent bål for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, og de skal sørge over deg og rope: «Ve, herre!» For jeg har talt, sier Herren.

Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.

Og profeten Jeremia talte til Sidkia, Juda-kongen, alle disse ordene i Jerusalem.

Mens Babel-kongens hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda – mot Lakisj og mot Aseka – for de var de eneste befestede byene som var igjen i Juda.

Babel-kongens hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda—mot Lakish og Aseka—for de alene var igjen som befestede byer i Juda.

Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å utrope frihet for dem.

Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:

at hver mann skulle la sin slave og sin slavekvinne, den hebraiske mannen og den hebraiske kvinnen, gå fri, slik at ingen av dem lenger skulle gjøre sin judeiske bror til slave.

at hver mann skulle sette fri sin slave og hver sin slavekvinne, hebréeren og hebréerkvinnen, så de ble frie, og at ingen lenger skulle gjøre en judeer, sin bror, til slave.

Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten om å la hver mann sette fri sin slave og sin slavekvinne, så de skulle være frie og ikke lenger tjene dem, de adlød og satte dem fri.

Alle stormennene og hele folket som hadde sluttet seg til pakten, adlød: Hver mann skulle sette fri sin slave og hver sin slavekvinne, så de ble frie; de adlød og lot dem gå.

Men etterpå vendte de om igjen, tok tilbake tjenerne og slavekvinnene som de hadde gitt fri, og tvang dem til å være tjenere og slavekvinner.

Men etterpå vendte de om og tok tilbake slavene og slavekvinnene som de hadde latt gå fri, og de tvang dem til å være slaver og slavekvinner igjen.

Da kom Herrens ord til Jeremia:

Da kom Herrens ord til Jeremia:

Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:

Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:

Ved slutten av sju år skal dere la hver mann sende fri sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg; han har tjent deg i seks år, og du skal sende ham fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til.

Ved slutten av sju år skal dere sette fri hver sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg; han skal tjene deg i seks år, og så skal du sende ham fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til.

Dere vendte nå om i dag og gjorde det som er rett i mine øyne ved å utrope frihet, hver for sin neste. Dere sluttet pakt for mitt ansikt i huset som er kalt med mitt navn.

I dag vendte dere om og gjorde det som er rett i mine øyne ved å utrope frihet, hver for sin neste. Dere sluttet en pakt for mitt ansikt i huset som er kalt ved mitt navn.

Men så vendte dere om igjen og vanhelliget mitt navn. Dere hentet tilbake hver sin slave og hver sin slavekvinne som dere hadde satt fri så de fikk råde over seg selv, og dere tvang dem til å være deres slaver og slavekvinner.

Men så vendte dere om igjen og vanhelliget mitt navn. Dere førte tilbake hver sin slave og hver sin slavekvinne som dere hadde latt gå fri så de kunne råde over seg selv, og dere tvang dem til å være slaver og slavekvinner for dere.

Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver til sin bror og hver til sin neste. Se, jeg roper ut frihet for dere – sier Herren – til sverdet, til pesten og til hungersnøden, og jeg gjør dere til en skrekk for alle jordens riker.

Derfor, så sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, jeg utroper frihet for dere, sier Herren—frihet for sverdet, for pesten og for hungersnøden—og jeg gjør dere til en skrekk for alle jordens riker.

Og de mennene som brøt min pakt, de som ikke holdt paktens ord som de sluttet for mitt ansikt – dem vil jeg gjøre lik den kalven som de skar i to og gikk mellom delene av.

De mennene som brøt min pakt, som ikke holdt ordene i den pakt de sluttet for mitt ansikt, vil jeg gjøre like som den kalven de skar i to og gikk mellom delene av:

– Judas stormenn og Jerusalems stormenn, hoffmennene og prestene og hele landets folk, de som gikk mellom kalvens deler.

nemlig Judas stormenn og Jerusalems stormenn, hoffmennene og prestene og hele folket i landet, de som gikk mellom delene av kalven.

Dem vil jeg overgi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.

Dem vil jeg overgi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr.

Også Sidkia, kongen av Juda, og hans stormenn vil jeg gi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær som har trukket seg bort fra dere.

Også Sidkia, Juda-kongen, og hans stormenn vil jeg overgi i hendene på fiendene deres, i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær, som nå har trukket bort fra dere.

Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Judas byer gjør jeg til en ødemark, uten noen som bor der.

Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.