Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:

Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket:

Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.

Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal redde livet som krigsbytte og leve.

Så sier HERREN: Denne byen skal sannelig gis i hendene på kongen av Babylons hær, og han skal ta den.

Så sier Herren: Denne byen skal sannelig bli gitt i hendene på hæren til kongen av Babylon, og han skal ta den.

Da sa stormennene til kongen: «La denne mannen bli dømt til døden! For han svekker stridsmotet hos mennene som er igjen i denne byen, og motet hos hele folket, når han taler slik til dem. For denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.»

Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø! For han svekker motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale til dem som han gjør. Denne mannen søker ikke dette folkets fred, men ulykke.

Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»

Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen makter ikke å gjøre noe mot dere.

Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkia, kongesønnen, som var i vaktgården. De senket Jeremia ned med tau. I cisternen var det ikke vann, bare søle, og Jeremia sank ned i sølen.

De tok Jeremia og kastet ham i brønnen som tilhørte Malkia, kongesønnen, som var i forgården ved vaktstyrken. De firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.

Ebed-Melek, kusjitten, en hoffmann som var i kongens hus, hørte at de hadde satt Jeremia i cisternen. Kongen satt da ved Benjaminporten.

Ebed-Melek, kusjitten, en hoffmann i kongens hus, hørte at de hadde kastet Jeremia i brønnen. Kongen satt da i Benjaminsporten.

Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:

Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:

«Herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i cisternen, og der hvor han er, kommer han til å dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.»

Herre konge! Det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondt. De har kastet ham i brønnen, og der vil han dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.

Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: «Ta med deg herfra tretti mann og dra profeten Jeremia opp av cisternen før han dør.»

Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: Ta med deg herfra tretti menn og dra profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.

Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn i kongens hus til rommet under skattkammeret. Derfra tok han utslitte filler og gamle kluter og senket dem ned til Jeremia i cisternen med tauene.

Ebed-Melek tok mennene med seg, gikk til rommet under skattkammeret i kongens hus og hentet der slitte filler og utslitte klær. Han firte dem ned til Jeremia i brønnen med tau.

Ebed-Melek, kusjitten, sa til Jeremia: «Legg, vær så snill, disse utslitte fillene og klutene under armhulene dine, under tauene.» Og Jeremia gjorde slik.

Ebed-Melek, kusjitten, sa til Jeremia: Legg, vær så snill, disse fillene og de utslitte klærne under armhulene dine, under tauene. Og Jeremia gjorde som han sa.

Så trakk de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av cisternen. Og Jeremia ble i vaktgården.

De dro Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av brønnen. Og Jeremia ble værende i forgården ved vaktstyrken.

Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngangen i HERRENs hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om en sak. Skjul ikke noe for meg.»

Kong Sidkia sendte bud og lot profeten Jeremia hente til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.

Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»

Jeremia sa til Sidkia: Forteller jeg deg det, dreper du meg sikkert; og gir jeg deg råd, vil du ikke høre på meg.

Men kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal verken drepe deg eller overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.»

Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal ikke drepe deg og heller ikke overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.

Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»

Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve.

Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, blir denne byen gitt i hendene på kaldeerne; de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.

Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke slippe unna deres hånd.

Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hånd, og de vil håne og mishandle meg.»

Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. Kanskje de overgir meg i deres hånd, og de vil håne meg.

Jeremia sa: «De skal ikke overgi deg. Hør, vær så snill, på HERRENs røst i det jeg sier til deg! Da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.»

Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.

Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet HERREN har vist meg:

Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:

Se, alle kvinnene som er blitt igjen i Judas konges hus, skal bli ført ut til kongen av Babylons stormenn. De skal si: «Dine venner har lokket deg og fått overtaket på deg; føttene dine sank i sølen, de trakk seg tilbake.»

Se, alle kvinnene som er blitt igjen i Juda-kongens hus, blir ført ut til kongen av Babylons stormenn. De sier: Dine venner har forledet deg og fått overtaket på deg; føttene dine sank i gjørma, de trakk seg tilbake.

Alle dine koner og dine barn skal føres ut til kaldeerne. Du skal ikke slippe unna deres hånd, for du skal bli grepet av kongen av Babylon, og du skal sette denne byen i brann.

Alle dine koner og sønner skal føres ut til kaldeerne; du skal ikke slippe unna deres hånd, men du skal bli grepet av Babylons konge, og du skal sette denne byen i brann.

Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»

Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.

«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»

Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg?

så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’

da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.

Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.

Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.

Jeremia ble i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt. Og det skjedde da Jerusalem ble inntatt.

Jeremia ble i forgården ved vaktstyrken helt til den dagen Jerusalem ble erobret. Og det skjedde da Jerusalem ble erobret.