Blås i horn på Sion, gi alarm på mitt hellige berg! Alle som bor i landet, skal skjelve. For Herrens dag kommer, ja, den er nær.

Blås i horn på Sion, blås alarm på mitt hellige fjell! Alle som bor i landet skal skjelve, for Herrens dag kommer; den er nær.

En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde. Som morgenrøden brer seg over fjellene, kommer et stort og mektig folk; dets like har ikke vært fra gammel tid, og etter det skal det ikke komme, fra slekt til slekt.

En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett skodde. Som morgenrøden brer seg over fjellene, kommer et folk, stort og mektig; maken til det har ikke vært fra gammel tid, og etter det skal det ikke komme igjen, i slekt etter slekt.

Foran dem fortærer ild, og bak dem brenner en flamme. Som Edens hage var landet foran dem, men bak dem et øde ødeland; ingen slipper unna dem.

Foran dem fortærer ilden, bak dem flammer en lue. Foran dem er landet som Edens hage, bak dem en øde ørken; ingen slipper unna dem.

De ser ut som hester, som ryttere stormer de fram.

De ser ut som hester, og som ryttere løper de.

Med larm som av vogner hopper de over fjelltoppene, lik lyden av ild som fortærer halm, som et mektig folk stilt opp til krig.

Med lyden av vogner hopper de over fjelltoppene, som knitringen av en ild som fortærer halm, som et mektig folk stilt opp til krig.

Folkene skjelver for dem, alle ansikter blekner.

Foran dem er folk i angst; alle ansikter blekner.

Som krigere løper de, som stridsmenn klatrer de på muren. Hver og en går sin vei, de bøyer ikke av fra sine stier.

Som krigere løper de, som stridsmenn klatrer de over muren. Hver og en går på sin vei, de bøyer ikke av fra sine stier.

Den ene trenger ikke den andre; hver mann går sin bane. Selv når de møter våpen, bryter de ikke av.

Den ene presser ikke den andre; hver og en går på sin kurs. Selv når de stormer gjennom våpnene, blir de ikke stanset.

I byen stormer de, på muren løper de; de klatrer opp på husene, de går inn gjennom vinduene som en tyv.

De stormer inn i byen, de løper på murene, de klatrer opp i husene, de går inn gjennom vinduene som en tyv.

Foran dem skjelver jorden, himmelen rister. Sol og måne blir mørke, stjernene mister sin glans.

Foran dem skjelver jorden, himmelen rister; solen og månen blir mørke, og stjernene tar tilbake sin glans.

Herren lar sin røst lyde foran sin hær. For hans leir er meget stor, den som fullbyrder hans ord, er mektig. Ja, Herrens dag er stor og svært skremmende – hvem kan holde den ut?

Herren løfter sin røst foran sin hær, for hans leir er stor, mektig er den som fullbyrder hans ord. Ja, Herrens dag er stor og svært skremmende. Hvem kan holde den ut?

Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.

Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.

Riv hjertene deres i stykker, ikke klærne deres! Vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer ulykken.

Riv hjertene i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; han angrer ulykken.

Hvem vet? Kanskje vender han om og angrer og etterlater en velsignelse etter seg, matoffer og drikkoffer til Herren deres Gud.

Hvem vet? Kanskje vender han om og angrer og etterlater en velsignelse, grødeoffer og drikkoffer til Herren deres Gud.

Blås i horn på Sion! Hellig en faste, kall sammen en høytidssamling.

Blås i horn på Sion, helliggjør fasten, kall sammen til høytidssamling.

Samle folket, hellig forsamlingen! Kall sammen de eldste, samle småbarna og diende spedbarn. La brudgommen gå ut fra sitt kammer og bruden fra sitt bryllupstelt.

Samle folket, helliggjør forsamlingen! Samle de eldste, samle småbarna og de som dier! Brudgommen skal gå ut fra kammeret sitt, og bruden fra brudekammeret.

Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal det sies blant folkene: Hvor er deres Gud?’

Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»

Da ble Herren nidkjær for sitt land og viste medynk med sitt folk.

Da ble Herren nidkjær for sitt land, og han forbarmet seg over sitt folk.

Herren svarte og sa til sitt folk: Se, jeg sender dere korn, ny vin og olje, og dere skal bli mette. Jeg vil ikke lenger gjøre dere til spott blant folkene.

Herren svarte og sa til sitt folk: «Se, jeg sender dere korn, ny vin og ny olje, og dere skal bli mette. Jeg vil ikke lenger gjøre dere til spott blant folkene.»

Den fra nord driver jeg langt bort fra dere; jeg støter ham ut til et tørt og øde land, hans front mot østhavet og hans bakende mot vesthavet. Stanken stiger, den fæle lukten går opp, for han har gjort store ting.

Den fra nord driver jeg bort fra dere og jager ham ut i et goldt og øde land, hans front mot det østlige havet og hans bakre hær mot det vestlige havet. Stanken fra ham skal stige, den vonde lukten skal reise seg, for han har gjort store ting.

Vær ikke redd, du land! Fryd deg og gled deg, for Herren har gjort store ting.

Frykt ikke, du land! Juble og gled deg, for Herren har gjort store ting.

Vær ikke redde, dere dyr på marken! For beitene i ørkenen har fått grønt igjen, treet bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.

Vær ikke redde, markens dyr! For ørkenens beiter har fått grønt; treet bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin rikdom.

Og dere, Sions barn, gled dere og fryd dere i Herren deres Gud! For han gir dere regn i rett monn; han sender dere regn, høstregn og vårregn som før.

Dere Sions barn, gled og fryd dere i Herren deres Gud! For han gir dere regn i rett tid; han lar det regne over dere, tidligregn og senregn, som før.

Treskeplassene skal bli fulle av korn, og vinpressene skal renne over av ny vin og olje.

Treskeplassene skal bli fulle av korn, og vinpressene skal flyte over av ny vin og olje.

Jeg vil gi dere godt igjen for de årene da gresshoppen åt, gnageren, slikkeren og skjæreren – min store hær som jeg sendte mot dere.

Jeg vil gjøre opp for dere de årene som gresshoppehæren åt: svermeren, gnageren, ødeleggeren og skaveren – min store hær som jeg sendte mot dere.

Dere skal spise og bli mette og prise Herrens, deres Guds, navn, han som har gjort under med dere. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.

Dere skal spise og bli mette og prise navnet til Herren deres Gud, som har gjort under med dere. Mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel; jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.

Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel, at jeg er Herren deres Gud og ingen annen. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

Deretter skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal drømme drømmer, deres unge menn skal se syner.

Deretter skal det skje: Jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle blant dere skal ha drømmer, de unge skal se syner.

Selv over tjenere og tjenestekvinner vil jeg i de dagene øse ut min Ånd.

Også over tjenere og tjenestekvinner vil jeg i de dager utgyte min Ånd.

Jeg setter tegn på himmelen og på jorden: blod, ild og røyksøyler.

Jeg vil la tegn vise seg på himmelen og på jorden: blod og ild og røykstøtter.

Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og skremmende.

Solen blir forvandlet til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.

Og hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være redning, slik Herren har sagt, og blant de overlevende – dem Herren kaller.

Og hver den som påkaller Herrens navn, skal bli berget. For på Sions fjell og i Jerusalem skal det være redning, slik Herren har sagt. Blant de overlevende er de som Herren kaller.