HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.

HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.

Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

Vår arv er blitt overgitt til fremmede, våre hus til utlendinger.

Vi er blitt farløse, uten far; våre mødre er som enker.

Vi er blitt farløse, uten far; mødrene våre er som enker.

Vannet vårt må vi kjøpe; veden vår må vi betale for.

Vannet vårt drikker vi for penger; veden vår må vi betale for.

De puster oss i nakken, vi er utmattet og får ingen hvile.

De er på nakken vår; vi er utmattet, og vi får ingen hvile.

Til Egypt rakte vi ut hånden, til Assur for å få nok brød.

Vi har underkastet oss Egypt og Assur for å få brød.

Våre fedre syndet, de er ikke mer; vi bærer straffen for deres misgjerninger.

Våre fedre syndet og er ikke mer; vi bærer deres skyld.

Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.

Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.

Vi skaffer oss vårt brød med livet som innsats, fordi sverdet truer i ørkenen.

Vi skaffer oss vårt brød med livet som innsats, på grunn av sverdet i ørkenen.

Vår hud er het som en ovn, brent av hungers hete.

Huden vår brenner som en ovn på grunn av hungersnødens brennhete.

Kvinner i Sion ble krenket, jomfruer i byene i Juda.

Kvinner i Sion ble voldtatt, jomfruer i Judas byer.

Fyrster ble hengt opp av dem; de eldste ble ikke vist ære.

Fyrster ble hengt av dem; de eldste ble ikke vist ære.

Unge menn måtte bære kvernen, gutter snublet under vedlassene.

Unge menn måtte bære kvernen, gutter segnet under vedlasset.

De eldste har forsvunnet fra porten; de unge har sluttet med sin sang.

De eldste er borte fra byporten; de unge fra sin musikk.

Gleden i vårt hjerte har opphørt; vår dans er vendt til sorg.

Gleden i vårt hjerte er tatt bort; dansen vår er blitt til sorg.

Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!

Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.

Av dette er hjertet vårt blitt sykt; av alt dette er øynene våre blitt dunkle.

For dette er vårt hjerte blitt sykt, for alt dette er våre øyne blitt dunkle.

For Sions berg ligger øde; sjakalene streifer der.

For Sions fjell ligger øde; sjakaler streifer der.

Du, HERRE, troner til evig tid, din trone står fra slekt til slekt.

Du, HERRE, troner til evig tid; din trone står fra slekt til slekt.

Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?

Hvorfor glemmer du oss for alltid? Hvorfor forlater du oss så lenge?

Før oss tilbake til deg, HERRE, så vi vender om; forny våre dager som i gammel tid.

Før oss tilbake til deg, HERRE, så vi vender om; forny våre dager som i tidligere tider.

Skulle du da ha forkastet oss helt? Er din vrede blitt svært stor mot oss?

For du har da ikke forkastet oss helt? Er du virkelig så harm på oss?