Herre, hvorfor står du langt borte? Hvorfor skjuler du deg i tider med trengsel?

Hvorfor, Herre, står du langt borte og skjuler deg i nødens tider?

I sitt hovmod jager den onde den hjelpeløse; de blir fanget i de planene han har lagt.

I den ondes hovmod jages den fattige; han fanges i de planene de har lagt.

For den onde skryter av sitt hjertes begjær; den grådige velsigner han, Herren forakter han.

For den onde skryter av sitt hjertes begjær; den grådige velsigner han, Herren forakter han.

Den urettferdige, så hovmodig, søker ikke; «Det finnes ingen Gud» – slik er alle hans tanker.

I sitt hovmod søker den onde ikke; 'Det finnes ingen Gud', er alt han tenker.

Hans veier lykkes til enhver tid; dine dommer er høyt der oppe, utenfor hans syn. Alle sine motstandere fnyser han av.

Hans veier lykkes til enhver tid; dine dommer er høye, langt borte fra ham; av alle sine fiender bare fnyser han.

Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke vakle; fra slekt til slekt rammes jeg ikke av ulykke.»

Han sier i sitt hjerte: 'Jeg skal aldri rokkes; fra slekt til slekt rammer ingen ulykke meg.'

Munnnen hans er full av forbannelse, svik og undertrykkelse; under tungen har han urett og ondskap.

Hans munn er full av forbannelse, svik og vold; under tungen ligger urett og ondskap.

Han sitter på lur ved landsbyene; i skjul dreper han den uskyldige. Øynene hans speider etter den hjelpeløse.

Han sitter på lur i landsbyene; i skjul dreper han den uskyldige. Øynene hans speider etter den vergeløse.

Han ligger på lur i skjul som en løve i sin hule; han ligger på lur for å rive bort den fattige. Han griper den fattige når han drar ham inn i sitt nett.

Han ligger på lur i skjul som en løve i sitt kratt; han ligger på lur for å gripe den fattige; han griper den fattige og drar ham inn i sitt garn.

Den hjelpeløse blir knust og synker sammen; de faller for hans overmakt.

De hjelpeløse blir knust, de synker sammen og faller for hans sterke makt.

Han sier i sitt hjerte: «Gud har glemt; han har skjult ansiktet sitt, han ser det aldri.»

Han sier i sitt hjerte: 'Gud har glemt det, han har skjult sitt ansikt; aldri ser han det.'

Reis deg, Herre! Gud, løft din hånd. Glem ikke de hjelpeløse.

Reis deg, Herre! Gud, løft din hånd, glem ikke de hjelpeløse.

Hvorfor håner den onde Gud og sier i sitt hjerte: «Du krever ikke til regnskap»?

Hvorfor forakter den onde Gud? Han sier i sitt hjerte: 'Du vil ikke kreve til ansvar.'

Du har sett det: Urett og plage gir du akt på, du tar det i din hånd. Den hjelpeløse overlater seg til deg; du er blitt en hjelper for den farløse.

Du ser det, for du legger merke til urett og plage; du tar det i din hånd. Til deg overlater den hjelpeløse seg; du er blitt en hjelper for den farløse.

Bryt den ondes arm! Hold ham til ansvar for hans ondskap, så du ikke finner mer.

Knekk armen på den onde og den urettferdige! Still ham til ansvar for hans ondskap, så du ikke finner mer.

Herren er konge for evig og alltid; folkeslagene er gått til grunne fra landet hans.

Herren er konge for evig og alltid; folkene er gått til grunne fra hans land.

De ydmykes lengsel har du hørt, Herre; du styrker deres hjerte, du vender øret til.

Du har hørt de hjelpeløses lengsel, Herre; du styrker deres hjerte, du vender øret til.

for å dømme den farløse og den undertrykte, så mennesket, som er av jorden, ikke lenger skal skremme.

for å dømme den farløse og den undertrykte, så ingen dødelig på jorden lenger skal skremme.