2 Kongebok 9:11
Da Jehu kom ut til sine herres tjenere, spurte de ham: Står alt bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans ord.
Da Jehu kom ut til sine herres tjenere, spurte de ham: Står alt bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans ord.
Jehu kom ut til sin herres tjenere, og en av dem sa: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans prat.
Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hva han pleier å si.
Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og vet hvordan han snakker.
Jehu gikk ut til sine herrers tjenere, og de spurte ham: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner denne mannen og hvordan han snakker."
Da Jehu kom tilbake til sine herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Og han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
Så kom Jehu ut til sine herres tjenere. En av dem spurte ham: "Er alt vel? Hvorfor kom denne mannen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner mannen og hva han talte."
Da Jehu gikk ut til sin herres tjenere, spurte de ham: 'Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?' Han svarte: 'Dere kjenner mannen og hans prat.'
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere vet hvilken mann det er og hva han sa.
Så kom Jehu ut til sin herres tjenere, og en spurte: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne sprøen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner ham og hans budskap."
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere vet hvilken mann det er og hva han sa.
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, spurte disse: 'Er alt vel? Hva ville denne galningen deg?' Jehu svarte: 'Dere kjenner mannen og hans ord.'
When Jehu went out to the servants of his master, they asked, 'Is everything alright? Why did this madman come to you?' He replied, 'You know the sort of man and his babble.'
Da Jehu kom ut til sine herres tjenere, sa de til ham: «Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?» Han svarte: «Dere kjenner mannen og hans prat.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man, and his communication.
Da Jehu kom ut til sine mesters tjenere, spurte de: Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere vet jo selv hva slags mann han er og hva han sier.
Then Jehu went out to the servants of his master: and one said to him, Is all well? Why did this mad fellow come to you? And he said to them, You know the man and his message.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man, and his communication.
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
Jehu gikk ut til sin herres tjenere, og en av dem sa til ham: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?" Han svarte: "Dere vet jo hvordan mannen er og hans prat."
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: «Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?» Han svarte: «Dere vet selv hva mannen sier.»
Da Jehu kom ut igjen til sin herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans snakk.
And wha Iehu came forth to his lordes seruauntes, they saide vnto him: Are all thinges well? Wherfore came this madd felowe vnto the? He saide vnto them: Ye knowe the man well, & what he hath spoken.
Then Iehu came out to the seruants of his lord; one sayd vnto him, Is all well? wherefore came this mad fellowe to thee? And hee sayde vnto them, Ye knowe the man, and what his talke was.
Iehu came out to the seruauntes of his lord, and one sayd vnto him: Is al well? Wherfore came this madde felowe to thee? And he sayd vnto them: Ye knowe what maner of man it is, and what his communication is.
¶ Then Jehu came forth to the servants of his lord: and [one] said unto him, [Is] all well? wherefore came this mad [fellow] to thee? And he said unto them, Ye know the man, and his communication.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said to him, Is all well? why came this mad fellow to you? He said to them, You know the man and what his talk was.
And Jehu hath gone out unto the servants of his lord, and `one' saith to him, `Is there peace? wherefore came this madman unto thee?' and he saith unto them, `Ye have known the man and his talk.'
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man and what his talk was.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man and what his talk was.
Then Jehu came out again to the servants of his lord, and one said to him, Is all well? why did this man, who is off his head, come to you? And he said to them, You have knowledge of the man and of his talk.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said to him, "Is all well? Why did this mad fellow come to you?" He said to them, "You know the man and what his talk was."
When Jehu rejoined his master’s servants, they asked him,“Is everything all right? Why did this madman visit you?” He replied,“Ah, it’s not important. You know what kind of man he is and the kinds of things he says.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Profetens disippel gikk da til Ramot i Gilead.
5Da han kom dit, satt hærens ledere der, og han sa: Jeg har et budskap til deg, kommandant. Jehu spurte: Hvem av oss? Og han sa: Til deg, kommandant.
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset, og han helte olje på hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, Israel.
7Du skal slå ned Ahabs hus, din herres hus, for jeg vil hevne mine tjenere, profetenes blod, og alle Herrens tjeneres blod som Jesabel har utøst.
12De sa: Løgn! Fortell oss hva han sa. Og han sa: Han sa til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13Da skyndte de seg, tok hver sine klær og la dem under ham på toppen av trappen, blåste i trompetene og ropte: Jehu er konge!
14Så dannet Jehu, sønn av Josjafat, Nimsis sønn, en sammensvergelse mot Joram. Joram hadde forsvart Ramot i Gilead med hele Israel mot Hasael, kongen av Syria.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å bli leget i Jisreel etter sårene syrerne hadde påført ham i kampen mot Hasael, kongen av Syria. Jehu sa: Hvis det er deres vilje, la ingen slippe unna fra byen for å gå og melde dette i Jisreel.
16Jehu red, vendte seg mot Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, Juda konge, hadde dratt ned for å besøke Joram.
17Vakttårnet i Jisreel hadde en vakt som så Jehus følge komme og sa: Jeg ser en flokk. Joram sa: Send en rytter for å møte dem og spørre: Kommer dere med fred?
18Rytteren red ut mot ham og sa: Kongen spør: Kommer dere med fred? Jehu svarte: Hva angår det deg om fred? Bli med meg. Vakten meldte: Budbringeren nådde dem, men kommer ikke tilbake.
19Joram sendte en annen rytter, som kom til dem og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva angår det deg om fred? Bli med meg.
20Vakten meldte: Han kom til dem, men kommer ikke tilbake, og det kjører som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en galning.
21Joram befalte: Spenn for vognen! Og de spente for hans vogn. Joram, Israels konge, og Ahasja, Juda konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og de møtte ham ved Nabots jorde i Jisreel.
22Da Joram så Jehu, spurte han: Jehu, kommer du med fred? Han svarte: Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jesabels hor og hennes trolldom er så stor?
10Hundene skal ete Jesabel på jorda i Jisreel, og ingen skal begrave henne. Han åpnet døren og flyktet.
30Da Jehu kom til Jisreel, hadde Jesabel hørt om det. Hun sminket øynene, smykket håret og så ut gjennom vinduet.
31Da Jehu kom til porten, sa hun: Kommer du med fred, Simri, du som myrdet din herre?
32Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
2Når du kommer dit, finn Jehu, sønn av Josjafat, Nimsi sønn, få ham til å reise seg blant sine brødre, og før ham inn i et annet rom.
11Så drepte Jehu alle som var igjen av Ahabs hus i Jisreel, og alle hans stormenn, hans kjenninger og hans prester, til han ikke hadde latt en eneste overlevende bli igjen.
12Deretter gjorde han seg klar og dro til Samaria. På veien, ved hyrdenes møteplass Beth-Eked,
13fant Jehu Ahasjas brødre, Juda-kongens, og sa: Hvem er dere? De sa: Vi er Ahasjas brødre og vi er på vei for å hilse på kongens sønner og dronningens sønner.
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut, han som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
27Da Ahasja, Juda konge, så dette, flyktet han på veien mot Bet-Haggan. Jehu forfulgte ham og sa: Skyt ham også i vognen, ved veien opp til Gur nær Jibleam! Han flyktet til Megiddo og døde der.
36De kom tilbake og rapporterte det til ham, og han sa: Dette er Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, som sa: Hundene skal spise Jesabels kjøtt på jorden i Jisreel.
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots jordstykke i Jisreel. Husk hvordan vi red sammen etter hans far Ahab, og Herren uttalte denne dommen mot ham:
21Jehu sendte til hele Israel, og alle Baals tjenere kom; ikke en eneste ble igjen som ikke kom. De kom inn i Baals hus, så Baals hus ble fullt fra ende til annen.
22Så sa han til den som hadde ansvaret for kleskammeret: Ta ut klær til alle Baals tjenere; og han tok dem ut klærne.
23Jehu gikk inn, og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baals hus, og han sa til Baals tjenere: Undersøk og se at det ikke er noen av Herrens tjenere blant dere, men bare Baals tjenere.
24Da de gikk inn for å bringe slaktoffer og brennoffer, satte Jehu åtti menn utenfor og sa: Hvis noen av de mennene som jeg har ført hit kommer unna, skal hans liv stå for hans liv.
25Da brennofferet var ferdig, sa Jehu til korsvakterne og kapteinene: Gå inn og slå dem. La ingen flykte! De slo dem med sverd, og korsvakterne og kapteinene kastet dem ut, og de gikk inn i Baals hus.
14Hasael dro fra Elisa og kom tilbake til sin herre. Kongen spurte: Hva sa Elisa til deg? Hasael svarte: Han sa at du sikkert kommer til å leve.
11Og nå sier du: Gå og fortell din herre: Elia er her.
16Han sa: Kom med meg og se på min iver for Herren. Så førte de ham i vognen.
17Da han kom til Samaria, drepte han alle som var igjen av Ahabs folk i Samaria, til han hadde ødelagt dem, i henhold til Herrens ord, som han hadde talt til Elias.
18Jehu samlet hele folket og sa til dem: Ahab dyrket Baal litt; Jehu vil dyrke ham mye.
7Ahasjas besøk til Joram var fra Gud for å føre til hans undergang, for da han kom dit, dro han sammen med Joram mot Jehu, Nimsis sønn, som Herren hadde salvet til å utrydde Akabs hus.
8Mens Jehu utførte dommen over Akabs hus, fant han lederne av Juda og Ahasjas nevøer, som tjente Ahasja, og han drepte dem.
4Men de ble veldig redde og sa: Se, de to kongene holdt ikke stand mot ham; hvordan skal vi da klare det?
5Og han som hadde kontroll over huset, han som hadde kontroll over byen, de eldste og fosterfedrene sendte til Jehu og lot si: Vi er dine tjenere, vi skal gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge; gjør det som virker godt for deg.
6Da skrev han et annet brev til dem og lot si: Hvis dere er mine og hører min røst, ta hodene av mennene, deres herres sønner, og kom til meg i morgen ved denne tid til Jisreel. Kongens sønner, sytti menn, var hos de store i byen som fostret dem.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
2Når dere mottar dette brevet, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner, hester, en befestet by og våpen,
2Da gikk Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut mot ham og sa til kong Josafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er Herrens vrede over deg.
9Neste morgen sto han opp, gikk ut og sa til hele folket: Dere er rettferdige! Se, jeg lagde en plan mot min herre og drepte ham. Men hvem har drept alle disse?
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
19Si til ham: 'Dette sier Herren: Har du både slått ihjel og tatt eiendom? Dette er Herrens ord: På samme sted som hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt.'»
9Kongen sendte en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: 'Guds mann, kongen sier at du skal komme ned.'
13En profet kom til Akab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi dem i dine hender, så du skal forstå at jeg er Herren.»