Apostlenes gjerninger 25:18
Men da anklagerne sto rundt ham, fremsatte de ingen beskyldninger av den art jeg hadde forventet.
Men da anklagerne sto rundt ham, fremsatte de ingen beskyldninger av den art jeg hadde forventet.
Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,
Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.
Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
Mot hvem da anklagerne stod opp, førte de ingen anklage om de tingene som jeg hadde antatt;
Da de sto fram, førte de ikke frem noen anklager som jeg hadde forventet;
Da anklagerne sto frem, fremførte de ikke de anklagene jeg hadde forventet.
Da anklagerne stod frem, fremførte de ingen anklage om slike ting som jeg hadde antatt:
Da anklagerne sto opp, brakte de ikke frem noen slik anklage som jeg hadde forventet.
Da anklagerne sto opp, la de ikke fram noen anklager om slike ting som jeg hadde forventet.
Men da anklagerne stilte seg fram, fremla de ingen anklager for de ting jeg hadde antatt.
Men da anklagerne reiste seg, fremførte de ingen slik beskyldning mot ham som jeg hadde forventet.
Men da anklagerne reiste seg, fremførte de ingen slik beskyldning mot ham som jeg hadde forventet.
Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.
When the accusers stood up, they did not charge him with any of the crimes I had expected.
Da anklagerne stilte seg rundt ham, fremførte de ikke noen av de anklagene som jeg forventet.
Against whom when the cusers stood up, they brought none cusation of such things as I supposed:
Da anklagerne kom fram, framførte de ikke noen slike anklager som jeg hadde forventet.
When the accusers stood up, they brought no charge against him of such things as I supposed:
Against whom when the accusers stood up, they brought none accusation of such things as I supposed:
Da anklagerne reiste seg, brakte de ingen anklager av den typen som jeg hadde forventet;
Anklagerne kom fram, men de fremmet ingen av de anklagene jeg hadde ventet.
«Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;
Men da de sto opp, reiste de ingen anklager om slike forbrytelser som jeg hadde antatt.
Agaynst who when ye accusers stode vp they brought none accusacion of soche thinges as I supposed:
Of whom, whan the accusers stode vp, they broughte no accusacion of soch thinges as I supposed:
Against whom when the accusers stood vp, they brought no crime of such things as I supposed:
Agaynst whom, when the accusers stoode vp, they brought none accusation of such thynges as I supposed:
Against whom when the accusers stood up, they brought none accusation of such things as I supposed:
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such things as I supposed;
concerning whom the accusers, having stood up, were bringing against `him' no accusation of the things I was thinking of,
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such evil things as I supposed;
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such evil things as I supposed;
But when they got up they said nothing about such crimes as I had in mind:
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such things as I supposed;
When his accusers stood up, they did not charge him with any of the evil deeds I had suspected.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da de hadde vært der en tid, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: Her er en mann som ble etterlatt som fange av Felix,
15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.
17Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.
28Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.
29Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!
5Han sa: De av dere som kan, kan dra ned sammen med meg. Hvis det er noe mot denne mannen, la dem anklage ham.
6Etter at han hadde tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret Paulus ført fram.
7Da Paulus kom fram, omgav jødene fra Jerusalem ham og la fram mange og alvorlige anklager som de ikke kunne bevise,
8fordi Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke syndet mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
9Festus, som ønsket å være til lags med jødene, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg for disse sakene?
10Men Paulus svarte: Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
11Hvis jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem av politiske grunner. Jeg anker til keiseren.
19De hadde snarere noen spørsmål om sin egen gudsdyrkelse og om en Jesus, som var død, men som Paulus hevdet lever.
20Da jeg var i tvil om hvordan jeg skulle håndtere dette spørsmålet, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.
21Men Paulus anket til keiserens kjennelse og ønsket å bli holdt i varetekt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.
19Men da jødene motsatte seg, var jeg nødt til å anke min sak til keiseren, ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
19Disse burde være her foran deg og anklage meg hvis de har noe mot meg.
20Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»
13Og de kan ikke bevise noe av det de nå anklager meg for.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hvorfor han ble anklaget av jødene, løste han ham fra lenkene og beordret at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Han førte Paulus frem og stilte ham foran dem.
23Neste dag kom Agrippa og Berenice med stor prakt og gikk inn i rådhuset sammen med de øverste offiserene og de fremste mennene i byen. Da Festus ga ordre, ble Paulus ført fram.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle her til stede, her ser dere mannen som hele den jødiske folkemengden har beskyldt i Jerusalem og også her, mens de ropte at han ikke bør leve lenger.
25Men jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden. Og siden han selv har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Jeg har imidlertid ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor lot jeg ham føre fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive når han er blitt forhørt.
27For det virker ulogisk å sende en fange uten også å angi anklagene mot ham.
12Da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene enstemmig mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:
13"Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven."
14Akkurat da Paulus skulle til å tale, sa Gallio til jødene: "Om det hadde vært et spørsmål om en forbrytelse eller urett, ville jeg med rette ha hørt på dere, jøder,
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.
31De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
8og befalte anklagerne å komme til deg. Fra ham kan du selv finne ut alt vi anklager ham for når du gransker saken.»
14og sa til dem: Dere har brakt dette mennesket til meg som en som villede folket. Jeg har forhørt ham foran dere, og jeg finner ingen skyld hos ham i det dere anklager ham for.
2Kong Agrippa, når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, anser jeg meg heldig som kan forsvare meg for deg i dag,
2Der møtte overpresten og de fremste av jødene ham og la fram en sak mot Paulus.
21De sa til ham: Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene har kommet for å si noe vondt om deg.
2Da han ble hentet fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa:
29Pilatus gikk derfor ut til dem og spurte: «Hva anklager dere denne mannen for?»
29De hadde nemlig tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: «Siden jeg vet at du har vært dommer blant dette folket i mange år, forsvarer jeg min sak med frimodighet.
20Han svarte: Jødene har avtalt å be deg føre Paulus for rådet i morgen, som om de vil forhøre ham nærmere.
15Derfor skal dere sammen med rådet melde til kommandanten at han fører Paulus ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere. I mellomtiden er vi klare til å drepe ham før han kommer nær.
26Kongen kjenner til disse tingene, og derfor taler jeg frimodig til ham. Jeg er sikker på at ingenting av dette er ukjent for ham; for dette har ikke skjedd i en krok.
6Nå står jeg her for retten på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til fedrene,
9Det oppsto et stort skrik, og noen skriftlærde fra fariseernes flokk reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ingen skyld hos dette mennesket, men dersom en ånd eller en engel har talt med ham, så må vi ikke kjempe mot Gud.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i festningen og beordret at han skulle bli avhørt ved pisking, så han kunne finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.