Alle forstanderne i riket, lederne og satrapene, rådgiverne og fyrstene har rådslått om å stadfeste en kongelig forordning og bekrefte et forbud, om at hvem som enn ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Nå, konge, la påbudet tre i kraft og underskriv skrivelsen, så den ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
Alle rikets forvaltere, prefekter og satraper, rådgivere og landshøvdinger, har rådført seg om å fastsette et kongelig påbud og gjøre en streng forordning: Hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
«Alle rikets forvaltere, prefekter og satrapper, rådgivere og landshøvdinger har rådslått om å fastsette et kongelig påbud og gjøre et forbud gjeldende: Den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle rikets embetsmenn, stattholdere, satraper, rådgivere og guvernører har blitt enige om at kongen bør utstede et dekret og sette opp et forbud mot at den som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen.
Nå, konge, stadfest forordningen og skriv under skriftet, så det ikke forandres, i samsvar med medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
Nå, konge, opprett dekretet og signer skriften, så det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lover, som ikke kan endres.
Alle riksrådene i riket, styresmennene og satrapene, rådgiverne og stattholderne, har rådet sammen om å stadfeste et kongelig dekret og sikre en forordning, om at enhver som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Nå, konge, la dekretet bli opprettet og skriv under på det, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
Nå, o konge, fastsett denne forskriften og underskriv dokumentet, så det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes uforanderlige lov.
Nå, konge, la dekretet bli opprettet og skriv under på det, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
Alle rikets ministre, prefekter, satraper, rådgivere og guvernører har rådført seg om å utstede et kongelig dekret og fastsette en lov som sier at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, skal bli kastet i løvehulen.
All the governors of the kingdom, the prefects, satraps, advisors, and officials have agreed to establish a royal decree and enforce an edict: Anyone who petitions any god or human besides you, O king, for thirty days shall be thrown into the lions' den.
Alle rikets presidenter, prefekter og satrapper, rådgivere og guvernører, har rådført seg om at kongen bør utstede en forordning og stadfeste et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Nå, konge, stadfest denne bestemmelsen, og skriv under på ordlyden, så det ikke kan forandres, etter loven hos mederne og perserne, som ikke kan endres.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it may not be changed, according to the law of the Medes and Persians, which cannot be altered.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Nå, konge, fastsett forbudet og skriv under dokumentet, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
Nå, konge, stadfest dekretet og skriv under dokumentet, slik at det ikke kan endres, i samsvar med loven til Medien og Persia, som ikke kan oppheves.'
Så, konge, kunngjør bestemmelsen og underskriv orden, slik at den ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
Alle rikets ledere, høvedsmenn, vise menn og styrere har enstemmig vedtatt å foreslå en kongelig lov og en streng befaling, at enhver som ber til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, kongen, i tretti dager, skal kastes i løvehulen.
Now,{H3705} O king,{H4430} establish{H6966} the interdict,{H633} and sign{H7560} the writing,{H3792} that it be not{H3809} changed,{H8133} according to the law{H1882} of the Medes{H4076} and Persians,{H6540} which altereth{H5709} not.{H3809}
Now{H3705}, O king{H4430}, establish{H6966}{(H8681)} the decree{H633}, and sign{H7560}{(H8748)} the writing{H3792}, that it be not{H3809} changed{H8133}{(H8682)}, according to the law{H1882} of the Medes{H4076} and Persians{H6540}, which altereth{H5709}{(H8748)} not{H3809}.
Wherfore, o kynge, confirme thou this statute, and make a writynge: that the thynge which the Medes and Perses haue ordened be not altered ner broken.
Nowe, O King, confirme the decree, and seale the writing, that it be not changed according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Now O king confirme the decree, and seale the writing, that it be not chaunged according to the lawe of the Medes and Persians, which altereth not.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Now, O king, establish the interdict, and sign the writing, that it not be changed, according to the law of the Medes and Persians, which doesn't alter.
Now, O king, thou dost establish the interdict, and sign the writing, that it is not to be changed, as a law of Media and Persia, that doth not pass away.'
Now, O king, establish the interdict, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Now, O king, establish the interdict, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
All the chief rulers of the kingdom, the chiefs and the captains, the wise men and the rulers, have made a common decision to put in force a law having the king's authority, and to give a strong order, that whoever makes any request to any god or man but you, O King, for thirty days, is to be put into the lions' hole.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it not be changed, according to the law of the Medes and Persians, which doesn't alter.
Now let the king issue a written interdict so that it cannot be altered, according to the law of the Medes and Persians, which cannot be changed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da Daniel fikk vite at forordningen var skrevet ned, gikk han opp til sitt hus, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
12 De mennene kom samlet og fant Daniel som ba og søkte nåde hos sin Gud.
13 Da gikk de til kongen og sa om kongens forbud: Har du ikke skrevet et forbud, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Ja, det står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan brytes.
14 Da svarte de til kongen og sa: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller om forbudet du har skrevet, men ber tre ganger om dagen.
15 Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet og ønsket å redde Daniel, og inntil solen gikk ned, forsøkte han å finne en måte å fri ham.
16 De mennene kom igjen til kongen og sa: Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at ingen forordning eller forbud kongen har stadfestet kan endres.
17 Da befalte kongen at Daniel skulle bli hentet og kastet i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Må din Gud, som du stadig dyrker, redde deg.
9 Så, konge, stadfest forbudet og la det bli skrevet ned, slik at det ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke skal brytes.
5 Men forstanderne og satrapene prøvde å finne en grunn til å anklage Daniel for rikets anliggender, men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast og det ble ikke funnet noen urett eller feil hos ham.
6 Da sa de: Vi finner ingen grunn til å anklage Daniel, med mindre det angår hans Guds lov.
7 Forstanderne og satrapene kom samlet til kongen og sa: Kong Darius, leve evig!
11 Videre har jeg gitt en befaling om at enhver som forandrer denne bestemmelsen, fra hans hus skal et tre tas ut og heises opp, og han skal henrettes på det, og hans hus skal gjøres til en møkkdynge for dette.
12 Og Gud som har latt sitt navn bo der, må slå ned enhver konge og folk som rekker ut sin hånd for å endre det eller ødelegge dette Guds hus i Jerusalem; jeg Darius har gitt en befaling om at det skal utføres raskt.
13 Derfor, fordi kong Darius hadde sendt bud, gjorde Tattenai, guvernøren på denne siden av elven, Setar-Bosnai og deres kollegaer alt raskt.
1 Da ga kong Darius en befaling, og de søkte i arkivene der dokumentene var oppbevart i Babel.
2 Og i arkivet på slottet i Medias land fant de en bokrull med en note som var skrevet slik:
8 Skriv nå til jødene som dere finner det best, i kongens navn, og forsegl det med kongens ring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ikke tilbakekalles.
25 Kongen beordret at de mennene som hadde anklaget Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen, sammen med sine barn og koner. Før de nådde bunnen, overmannet løvene dem og knuste alle deres knokler.
26 Kong Darius skrev deretter til alle folk, nasjoner og tungemål på hele jorden: Måtte deres fred bli stor!
19 Hvis det er kongens vilje, la det komme en kongelig befaling, og la det skrives blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: Vashti skal ikke komme foran kong Ahasverus, og la kongen gi hennes dronningrang til en annen som er bedre enn henne.
20 Når kongens befaling, som han gir, blir hørt over hele hans rike, selv om det er stort, vil alle kvinner vise respekt for sine menn, både store og små.
21 Dette rådet var godt i kongens og fyrsternes øyne, og kongen fulgte Memukans råd.
22 Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins med dens skriftspråk, og til hvert folk med deres tungemål: at hver mann skal være herre i sitt hus og snakke sitt folks språk.
28 Han er den som frelser og utfører tegn og undergjerninger i himmelen og på jorden, han har reddet Daniel fra løvenes makt.
8 Det er også gitt en befaling fra meg om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste for å bygge dette Guds hus; det skal straks gis dem kostnadene fra kongens rikdom, skattkisten på denne siden av elven, så de ikke hindres.
28 Peres, ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
13 Kongen rådførte seg med de vise som kjente tidenes tegn — for slik skjedde det at enhver kongelig sak ble drøftet med dem som forsto lov og rett —
21 Fra meg, kong Artaxerxes, er det gitt befaling til alle skattmestere på den andre siden av elven, at alt Esra, presten, den lærde i himmelens Guds lov, ber om fra dere, skal bli gjort umiddelbart.
1 Darius, mederen, ble konge da han var 62 år gammel.
29 Derfor gir jeg påbudet at enhver nasjon eller ethvert folk og språk som sier noe imot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og husene deres skal gjøres til ruiner. For det finnes ingen annen gud som kan frelse slik.
9 Hvis dere ikke forteller meg drømmen, er dommen over dere bestemt. Dere har avtalt å fortelle meg bedrag og løgn til situasjonen forandrer seg. Fortell meg derfor drømmen, så jeg kan vite at dere kan gi meg tolkningen.
32 Og Esthers beslutning stadfestet disse Purimdagene, og det ble skrevet ned i en bok.
5 Men Guds øye voktet de eldste blant jødene, og de ble ikke stoppet før saken ble lagt fram for Darius, som deretter sendte dem et svarbrev.
6 Innholdet i brevet som Tattenai, stattholderen over elven, sammen med Setar-Bosnai og hans følge fra Afaresak, sendte til kong Darius, var som følger:
2 Jeg sier deg: Bevar kongens ord, slik som du har sverget ved Gud.
10 Da gikk dronningen opp til festsalen på grunn av kongens og de mektige menns ord; hun sa: Må kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og skift ikke ansiktsfarge.
26 Enhver som ikke etterkommer din Guds lov og kongens lov, skal straks bli dømt: enten til døden, landflyktighet, beslag av eiendom, eller til fengsel.
1 Det var det første året til Dareios, sønn av Ahasverus, som var av medisk æt, og ble gjort til konge over kaldeernes rike.
15 Han svarte og spurte Arjoch, kongens embetsmann: Hvorfor har kongens dekret vært så hastig? Arjoch informerte da Daniel om saken.
5 Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og saken er rett i kongens øyne, og jeg er til glede for ham, så la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hammedata, agagitten, skrev om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
5 I samme stund kom det fram fingre fra en menneskehånd som skrev tvers over for lysestaken på kalkpussen på veggen i det kongelige palasset, og kongen så hånden som skrev.
6 Da forandret kongens ansiktsfarge seg, og han ble grepet av frykt, hoftene hans ristet, og knærne slo mot hverandre.
24 dette er betydningen, konge, og dette er den Høystes beslutning som skal ramme min herre kongen:
24 Derfor ble denne hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
21 Gi derfor befaling om å stanse disse mennene, slik at byen ikke blir bygd før det blir gitt en ny befaling fra meg.
22 Se til at dere ikke forsømmer dette, for hvorfor skulle skade spre seg til skade for kongene?
1 I det første året til Darius, mederen, stod jeg fram for å styrke og gi folkets kraft.
13 Så ble dekretet sendt ut om at de vise skulle drepes; og de lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
1 Samme natt kunne kongen ikke sove, så han befalte at historieboken om dagens hendelser skulle hentes, og de ble lest opp for ham.
21 Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgmodig stemme til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet redde deg fra løvene?