Daniel 6:11
Da Daniel fikk vite at forordningen var skrevet ned, gikk han opp til sitt hus, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
Da Daniel fikk vite at forordningen var skrevet ned, gikk han opp til sitt hus, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal hadde han vinduer åpne mot Jerusalem, og tre ganger om dagen falt han på kne, ba og takket for sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Da Daniel fikk vite at forbudet var skrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal, med vinduene åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen, ba og lovpriste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Da stevnet disse mennene sammen, og fant Daniel be for og be om nåde fra sin Gud.
Da samlet disse mennene seg og fant at Daniel ba om hjelp foran sin Gud.
Da Daniel fikk vite at dekretet var skrevet, gikk han inn i huset sitt, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem, bøyde seg tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel i ferd med å be og anrope sin Gud.
When Daniel learned that the document had been signed, he went to his house. He had windows in his upstairs room that opened toward Jerusalem, and three times a day he got down on his knees to pray, giving thanks to his God, just as he had always done.
Da Daniel visste at dokumentet var undertegnet, gikk han opp i huset sitt. Og hans vinduer var åpne i hans øverste rom mot Jerusalem, han bøyde knærne sine tre ganger om dagen, ba og priste sin Gud, slik han tidligere hadde gjort.
Then these men assembled, and found niel praying and making supplication before his God.
Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.
Then these men assembled, and found Daniel praying and making supplication before his God.
Then these men assembled, and found Daniel praying and making supplication before his God.
Da samlet disse mennene seg og fant Daniel be og be for sin Gud.
Da kom mennene sammen og fant Daniel bedende og bedende om nåde hos sin Gud;
Da samlet disse mennene seg og fant Daniel mens han ba og bad Gud.
Da Daniel hørte at dokumentet var signert, gikk han inn i sitt hus; han hadde vinduer i rommet sitt som vendte mot Jerusalem; og tre ganger om dagen bøyde han seg i bønn og lovprisning for sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Then these men made searche, and founde Daniel makynge his peticion, and prayenge vnto his God.
Then these men assembled, and founde Daniel praying, and making supplication vnto his God.
Then these men assembled and found Daniel making his petition, and praying vnto his God.
¶ Then these men assembled, and found Daniel praying and making supplication before his God.
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
Then these men have assembled, and found Daniel praying and entreating grace before his God;
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
And Daniel, on hearing that the writing had been signed, went into his house; (now he had windows in his room on the roof opening in the direction of Jerusalem;) and three times a day he went down on his knees in prayer and praise before his God, as he had done before.
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
Then those officials who had gone to the king came by collusion and found Daniel praying and asking for help before his God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så, konge, stadfest forbudet og la det bli skrevet ned, slik at det ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke skal brytes.
10Kong Darius lot skrive ned forordningen og forbudet.
12De mennene kom samlet og fant Daniel som ba og søkte nåde hos sin Gud.
13Da gikk de til kongen og sa om kongens forbud: Har du ikke skrevet et forbud, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Ja, det står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan brytes.
14Da svarte de til kongen og sa: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller om forbudet du har skrevet, men ber tre ganger om dagen.
15Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet og ønsket å redde Daniel, og inntil solen gikk ned, forsøkte han å finne en måte å fri ham.
16De mennene kom igjen til kongen og sa: Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at ingen forordning eller forbud kongen har stadfestet kan endres.
17Da befalte kongen at Daniel skulle bli hentet og kastet i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Må din Gud, som du stadig dyrker, redde deg.
4Daniel overgikk de andre forstanderne og satrapene, fordi det var en enestående ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.
5Men forstanderne og satrapene prøvde å finne en grunn til å anklage Daniel for rikets anliggender, men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast og det ble ikke funnet noen urett eller feil hos ham.
6Da sa de: Vi finner ingen grunn til å anklage Daniel, med mindre det angår hans Guds lov.
7Forstanderne og satrapene kom samlet til kongen og sa: Kong Darius, leve evig!
3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke henvendelser, med faste, sekkestrie og aske.
16Daniel gikk inn til kongen og ba om tid, så han kunne gi kongen tolkningen.
17Så gikk Daniel hjem og informerte Hananja, Misjael og Asarja, hans venner, om saken,
18slik at de kunne be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så de ikke skulle bli henrettet sammen med de andre vise i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten, og Daniel velsignet himmelens Gud.
19Kongen gikk deretter tilbake til sitt palass og fastet hele natten, uten underholdning, og han fikk ikke sove.
20Tidlig om morgenen, ved daggry, skyndte kongen seg til løvehulen.
21Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgmodig stemme til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet redde deg fra løvene?
22Daniel svarte kongen: Kongen leve evig!
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noe galt mot deg, konge.
24Kongen ble veldig glad og beordret at Daniel skulle bli trukket opp fra hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde tro på sin Gud.
39da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og bønnfallelse, og før deres sak rett, og tilgi ditt folk alt de har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og ørene aktpågivende for bønnene som bes på dette sted.
18Når den tiden var over, som kongen hadde fastsatt for å føre dem frem, førte den øverste hoffmannen dem frem for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og blant alle var det ingen som viste seg å være like Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de for kongens ansikt.
20Mens jeg ennå talte, bad, bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min ydmyke bønn foran Herren min Guds ansikt for min Guds hellige fjells skyld,
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett tidligere i et syn, raskt flyvende, og berørte meg ved tiden for kveldsofferet.
6Blant dem var Daniel, Hananja, Misael og Asarja av Judas barn.
19Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
11Daniel sa til Melzar, som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
10Slik at de kan ofre velbehagelige ofre til himmelens Gud og be for kongens og hans barns liv.
26Kong Darius skrev deretter til alle folk, nasjoner og tungemål på hele jorden: Måtte deres fred bli stor!
27Jeg befaler at i hele mitt rikes herredømme skal man skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og han består for alltid. Hans rike vil aldri ødelegges, og hans herredømme varer til slutten av tiden.
28Han er den som frelser og utfører tegn og undergjerninger i himmelen og på jorden, han har reddet Daniel fra løvenes makt.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel. Han beordret at det skulle ofres grødeoffer og velluktende røykelse til ham.
47Kongen svarte Daniel og sa: Sannelig, deres Gud er guders Gud og kongers herre, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
13Da ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til Daniel: Er du den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte fra Juda?
8Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin; derfor ba han den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne nåde og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
12Han sa: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du vendte ditt hjerte for å forstå og ydmyket deg for Gud, er dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
1Da ga kong Darius en befaling, og de søkte i arkivene der dokumentene var oppbevart i Babel.
49Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administrere Babels rike, mens Daniel ble ved kongens hoff.
1Darius, mederen, ble konge da han var 62 år gammel.
2Darius besluttet å sette over riket 120 satraper, som skulle styre over hele riket,
25Arjoch førte da skyndsomt Daniel til kongen og sa: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tolkningen.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba til Gud i himmelen.
5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn med dem som elsker deg og holder dine bud!
28Da sa Nebukadnesar: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere, som stolte på ham og trosset kongens befaling. De ga sine liv fordi de ikke ville tilbe noen gud bortsett fra sin egen Gud.