Daniel 6:4
Daniel overgikk de andre forstanderne og satrapene, fordi det var en enestående ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.
Daniel overgikk de andre forstanderne og satrapene, fordi det var en enestående ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.
Da prøvde forvalterne og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i rikets saker; men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller feil hos ham.
Da utmerket denne Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi det var en usedvanlig ånd i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.
Da utmerket Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi en usedvanlig ånd var i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.
Men Daniel utmerket seg blant de andre lederne og satrapene, fordi en enestående ånd var i ham. Kongen planla å sette ham over hele riket.
Da søkte forstanderne og fyrsterne å finne en anledning mot Daniel i saker angående riket, men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil, fordi han var trofast, og det ikke ble funnet noen skyld eller feil i ham.
Da forsøkte presidentene og fyrsterne å finne anklager mot Daniel angående riket; men de kunne ikke finne anklage eller feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet feil hos ham.
Daniel utmerket seg fremfor de andre riksrådene og satrapene, for det var en enestående ånd i ham, og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham.
Da forsøkte de overordnede og fyrstene å finne en grunn til å anklage Daniel med hensyn til riket, men de fant verken anledning eller feil, for han var lojal og det ble ikke oppdaget noe galt ved ham.
Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham.
Daniel utmerket seg blant ministrene og satrapene fordi det var en utmerket ånd i ham. Kongen planla derfor å sette ham over hele riket.
Then this Daniel distinguished himself above the administrators and satraps because an excellent spirit was in him, and the king planned to set him over the entire kingdom.
Daniel utmerket seg fremfor presidentene og satrapperne fordi det var en fremragende ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.
Then the presidents and princes sought to find occasion against niel concerning the kingdom; but they could find none occasion nor fault; forasmuch as he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Da forsøkte forstanderne og fyrster å finne noe å anklage Daniel for når det gjaldt riket; men de kunne ikke finne noe å anklage ham for eller noen feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller forsømmelse hos ham.
Then the presidents and princes sought to find occasion against Daniel concerning the kingdom; but they could find no occasion or fault, because he was faithful, and no error or fault was found in him.
Then the presidents and princes sought to find occasion against Daniel concerning the kingdom; but they could find none occasion nor fault; forasmuch as he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Da forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i rikets anliggender; men de kunne ikke finne noen anledning eller feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller feiltrinn hos ham.
Forstanderne og satrapene prøvde å finne en anklage mot Daniel angående riket, men de kunne ikke finne noen feil eller korrupsjon hos ham, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil hos ham.
Så forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i hans embetsførsel, men kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil, for han var trofast; det ble heller ikke funnet noen feil eller skyld hos ham.
Daniel gjorde jobben bedre enn lederne og høvedsmennene fordi det var en enestående ånd i ham; og kongen hadde til hensikt å sette ham over hele riket.
Then{H116} the presidents{H5632} and the satraps{H324} sought{H1934} to find{H7912} occasion{H5931} against Daniel{H1841} as touching{H6655} the kingdom;{H4437} but{H3606} they could{H3202} find{H7912} no{H3809} occasion{H5931} nor{H3809} fault,{H7844} forasmuch{H6903} as he was faithful,{H540} neither{H3809} was there any{H3606} error{H7960} or fault{H7844} found{H7912} in him.{H5922}
Then{H116} the presidents{H5632} and princes{H324} sought{H1934}{(H8754)}{H1156}{(H8750)} to find{H7912}{(H8682)} occasion{H5931} against Daniel{H1841} concerning{H6655} the kingdom{H4437}; but{H3606} they could{H3202}{(H8750)} find{H7912}{(H8682)} none{H3809} occasion{H5931} nor{H3809} fault{H7844}{(H8752)}; forasmuch{H6903} as he was faithful{H540}{(H8683)}, neither{H3809} was there any{H3606} error{H7960} or fault{H7844}{(H8752)} found{H7912}{(H8728)} in him{H5922}.
Wherfore the prynces and lordes sought, to pyke out in Daniel some quarel agaynst the kyngdome: yet coude they fynde none occasion ner fawte vpon him. For why: he was so faythful, yt there was no blame ner dishonesty founde in him.
Wherefore the rulers and gouernours sought an occasion against Daniel concerning the kingdome: but they could finde none occasion nor fault: for he was so faithfull that there was no blame nor fault found in him.
Wherfore the rulers and gouernours sought an occasion against Daniel concerning the kingdome, but they coulde finde none occasion nor fault: for he was so faithfull, that there was no blame nor fault founde in him.
Then the presidents and princes sought to find occasion against Daniel concerning the kingdom; but they could find none occasion nor fault; forasmuch as he [was] faithful, neither was there any error or fault found in him.
Then the presidents and the satraps sought to find occasion against Daniel as touching the kingdom; but they could find no occasion nor fault, because he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Then the presidents and satraps have been seeking to find a cause of complaint against Daniel concerning the kingdom, and any cause of complaint and corruption they are not able to find, because that he `is' faithful, and any error and corruption have not been found in him.
Then the presidents and the satraps sought to find occasion against Daniel as touching the kingdom; but they could find no occasion nor fault, forasmuch as he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Then the presidents and the satraps sought to find occasion against Daniel as touching the kingdom; but they could find no occasion nor fault, forasmuch as he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Then this Daniel did his work better than the chief rulers and the captains, because there was a special spirit in him; and it was the king's purpose to put him over all the kingdom.
Then the presidents and the satraps sought to find occasion against Daniel as touching the kingdom; but they could find no occasion nor fault, because he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Consequently the supervisors and satraps were trying to find some pretext against Daniel in connection with administrative matters. But they were unable to find any such damaging evidence, because he was trustworthy and guilty of no negligence or corruption.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Men forstanderne og satrapene prøvde å finne en grunn til å anklage Daniel for rikets anliggender, men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast og det ble ikke funnet noen urett eller feil hos ham.
6 Da sa de: Vi finner ingen grunn til å anklage Daniel, med mindre det angår hans Guds lov.
7 Forstanderne og satrapene kom samlet til kongen og sa: Kong Darius, leve evig!
1 Darius, mederen, ble konge da han var 62 år gammel.
2 Darius besluttet å sette over riket 120 satraper, som skulle styre over hele riket,
3 og over dem tre forstandere, hvorav Daniel var en, som satrapene skulle avlegge regnskap for, så kongen ikke led skade.
17 Til disse fire guttene ga Gud kunnskap og forstand i all skrift og visdom, og Daniel fikk evne til å forstå alle slags syner og drømmer.
18 Når den tiden var over, som kongen hadde fastsatt for å føre dem frem, førte den øverste hoffmannen dem frem for Nebukadnesar.
19 Kongen samtalte med dem, og blant alle var det ingen som viste seg å være like Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de for kongens ansikt.
20 I alle saker som krevde visdom og innsikt, fant kongen dem ti ganger visere enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
22 Daniel svarte kongen: Kongen leve evig!
23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noe galt mot deg, konge.
24 Kongen ble veldig glad og beordret at Daniel skulle bli trukket opp fra hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde tro på sin Gud.
11 Da Daniel fikk vite at forordningen var skrevet ned, gikk han opp til sitt hus, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
12 De mennene kom samlet og fant Daniel som ba og søkte nåde hos sin Gud.
13 Da gikk de til kongen og sa om kongens forbud: Har du ikke skrevet et forbud, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Ja, det står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan brytes.
14 Da svarte de til kongen og sa: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller om forbudet du har skrevet, men ber tre ganger om dagen.
15 Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet og ønsket å redde Daniel, og inntil solen gikk ned, forsøkte han å finne en måte å fri ham.
16 De mennene kom igjen til kongen og sa: Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at ingen forordning eller forbud kongen har stadfestet kan endres.
17 Da befalte kongen at Daniel skulle bli hentet og kastet i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Må din Gud, som du stadig dyrker, redde deg.
11 Det er en mann i ditt rike som har de hellige gudenes ånd i seg. I din fars dager ble det funnet opplysning, klokskap og visdom i ham, lik guders visdom. Din far, kong Nebukadnesar, gjorde ham til leder for spåmenn, stjernetydere, kaldeere og spåmennene, ja, din far, o konge!
12 Fordi en usedvanlig ånd, forståelse og visdom til å tyde drømmer, forklare gåtefulle ord og løse vanskelige oppgaver var funnet i ham, i Daniel, som kongen kalte Beltsasar. La nå Daniel kalles, så skal han forklare betydningen.
13 Da ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til Daniel: Er du den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte fra Juda?
26 Kong Darius skrev deretter til alle folk, nasjoner og tungemål på hele jorden: Måtte deres fred bli stor!
27 Jeg befaler at i hele mitt rikes herredømme skal man skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og han består for alltid. Hans rike vil aldri ødelegges, og hans herredømme varer til slutten av tiden.
28 Han er den som frelser og utfører tegn og undergjerninger i himmelen og på jorden, han har reddet Daniel fra løvenes makt.
4 Unge gutter uten lyte, vakre å se på, og som var vise i all slags visdom, kunnskapsrike og i stand til å tjene i kongens palass. De skulle lære seg det kaldeiske skrift og språk.
5 Kongen bestemte hva de skulle få av kongens kost hver dag, og av vinen han drakk, og de skulle oppfostres i tre år; når de var ferdige, skulle de stå foran kongen.
6 Blant dem var Daniel, Hananja, Misael og Asarja av Judas barn.
8 Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin; derfor ba han den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
9 Gud lot Daniel finne nåde og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
10 Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
11 Daniel sa til Melzar, som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
48 Så gjorde kongen Daniel stor, ga ham mange rike gaver og satte ham over hele Babels rike og gjorde ham til den øverste over alle de vise i Babylon.
49 Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administrere Babels rike, mens Daniel ble ved kongens hoff.
24 Derfor gikk Daniel til Arjoch, som kongen hadde bestemt til å henrette de vise i Babylon. Han dro dit og sa til ham: Ikke henrett de vise i Babylon. Før meg for kongen, så vil jeg gi tolking.
25 Arjoch førte da skyndsomt Daniel til kongen og sa: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tolkningen.
1 Da ga kong Darius en befaling, og de søkte i arkivene der dokumentene var oppbevart i Babel.
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver selv og gi andre dine belønninger; likevel skal jeg lese skriften for kongen og gi ham forklaringen.
13 Så ble dekretet sendt ut om at de vise skulle drepes; og de lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
19 Da ble Daniel, også kalt Beltsasar, forferdet en stund, og hans tanker skremte ham. Men kongen sa: 'Beltsasar, la ikke drømmen og dens betydning skremme deg.' Beltsasar svarte: 'Herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og dens betydning dine motstandere!'
27 Og stattholderne, rådgiverne, lederne og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene. Ilden hadde ikke skadet kroppene deres, ikke et hår på hodet deres var svidd, klærne deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
28 Da sa Nebukadnesar: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere, som stolte på ham og trosset kongens befaling. De ga sine liv fordi de ikke ville tilbe noen gud bortsett fra sin egen Gud.
16 Daniel gikk inn til kongen og ba om tid, så han kunne gi kongen tolkningen.
17 Så gikk Daniel hjem og informerte Hananja, Misjael og Asarja, hans venner, om saken,
18 slik at de kunne be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så de ikke skulle bli henrettet sammen med de andre vise i Babylon.
27 Daniel svarte kongen: Hemmeligheten som kongen spør om, kan ikke de vise, stjernetydere, spåmenn eller sandsigere avsløre for kongen.
19 Kongen gikk deretter tilbake til sitt palass og fastet hele natten, uten underholdning, og han fikk ikke sove.
20 Tidlig om morgenen, ved daggry, skyndte kongen seg til løvehulen.
12 Det er noen jødiske menn, som du har gitt stillinger i Babel-provinsen, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om kongens befaling, de tilber ikke din gud og faller ikke ned for gullstatuen du har reist.