10 Hamans ti sønner, sønner av Hammedata, Jødenes fiende, ble drept, men de rørte ikke byttet.
11 Den samme dagen ble tallet på de drepte i Susa, borgen, rapportert til kongen.
12 Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet 500 menn og ti av Hamans sønner i borgen i Susa. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er din bønn? Det skal gis deg, og hva er ditt ønske? Det skal bli gjort.
13 Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også Jødene i Susa få lov til å gjøre som denne dagens lov sier i morgen, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14 Kongen befalte at det skulle gjøres slik, og loven ble gitt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
15 Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte ytterligere 300 menn i byen, men de rørte ikke byttet.
16 Jødene i andre provinser samlet seg og forsvarte seg, fikk ro fra sine fiender og drepte 75 000 av sine fiender, men de rørte ikke byttet.
17 Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar, og de hvilte på den fjortende dagen og gjorde den til en dag med fest og glede.
18 Men Jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
19 Derfor feiret Jødene i de ubefestede byene den fjortende dagen i måneden Adar som en dag med fest, glede og utveksling av gaver.
20 Mordekai skrev om disse hendelsene og sendte brev til alle Jødene i alle kong Ahasverus' provinser, både nære og fjerne,
21 for å fastsette at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert år,
22 som de dagene Jødene fikk ro fra sine fiender, og at måneden som ble vendt fra sorg til glede og fra sorg til fest skulle feires med fest og glede, utveksling av gaver og gaver til de fattige.
23 Jødene vedtok å gjøre som de hadde startet, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24 Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle Jøder, hadde lagt en plan for å utrydde dem og kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge dem.
25 Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. På grunn av alt som var skrevet i dette brevet, og det de selv hadde opplevd,
27 stadfestet Jødene og vedtok for seg selv og sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de uendelig måtte følge denne feiringen årlig.