Esters bok 6:6
Da Haman kom inn, spurte kongen: Hva skal gjøres for den mannen kongen ønsker å ære? Haman tenkte i sitt hjerte: Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?
Da Haman kom inn, spurte kongen: Hva skal gjøres for den mannen kongen ønsker å ære? Haman tenkte i sitt hjerte: Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?
Da kom Haman inn. Kongen sa til ham: Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre? Haman tenkte ved seg selv: Hvem skulle kongen ha mer lyst til å hedre enn meg?
Haman kom inn, og kongen sa til ham: Hva skal gjøres med den mannen som kongen gjerne vil ære? Da sa Haman i sitt hjerte: Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?
Haman kom inn, og kongen sa til ham: «Hva bør gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre?» Haman sa i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?»
Da Haman kom inn, spurte kongen ham: «Hva skal gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære?» Haman tenkte for seg selv: «Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?»
Haman kom inn, og kongen sa til ham: «Hva skal gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære?» Haman tenkte i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?»
Så Haman kom inn. Og kongen sa til ham: Hva skal gjøres med mannen som kongen vil hedre? Nå tenkte Haman i sitt hjerte: Hvem vil kongen hedre mer enn meg?
Da Haman kom inn, spurte kongen ham: "Hva bør gjøres for den mannen som kongen ønsker å hedre?" Haman tenkte i sitt hjerte: "Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?"
Så kom Haman inn. Kongen sa til ham: Hva skal gjøres for den mannen kongen vil ære? Haman tenkte med seg selv: Hvem vil kongen ære mer enn meg?
Så kom Haman inn. Kongen spurte ham: «Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre?» I sitt hjerte tenkte Haman: «Hvem kunne kongen ønske å ære mer enn meg selv?»
Så kom Haman inn. Kongen sa til ham: Hva skal gjøres for den mannen kongen vil ære? Haman tenkte med seg selv: Hvem vil kongen ære mer enn meg?
Da Haman kom inn, sa kongen til ham: "Hva skal gjøres for den mannen kongen gleder seg i ære?" Haman tenkte i sitt hjerte: "Hvem andre enn meg skulle kongen glede seg i ære?"
Haman entered, and the king said to him, "What should be done for the man whom the king delights to honor?" Now Haman thought to himself, "Whom would the king delight to honor more than me?"
Da Haman kom inn, spurte kongen ham: 'Hva skal gjøres for mannen som kongen ønsker å hedre?' Haman tenkte i sitt hjerte: 'Hvem andre enn meg ville kongen ønske å hedre?'
So Haman came in. And the king said unto him, What shall be done unto the man whom the king delighteth to honour? Now Haman thought in his heart, To whom would the king delight to do honour more than to myself?
Så kom Haman inn, og kongen sa til ham: Hva skal gjøres for mannen som kongen ønsker å ære? Haman tenkte i sitt hjerte: Hvem ville kongen ønske å ære mer enn meg selv?
So Haman came in. And the king said to him, What shall be done for the man whom the king delights to honor? Now Haman thought in his heart, To whom would the king delight to do honor more than to myself?
So Haman came in. And the king said unto him, What shall be done unto the man whom the king delighteth to honour? Now Haman thought in his heart, To whom would the king delight to do honour more than to myself?
Så kom Haman inn. Kongen sa til ham, Hva skal gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre? Nå tenkte Haman i sitt hjerte, Hvem kunne kongen ønske å hedre mer enn meg selv?
Da Haman kom inn, spurte kongen ham: 'Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å ære?' Og Haman tenkte i sitt hjerte: 'Hvem skulle kongen vel ønske å ære mer enn meg?'
Så kom Haman inn. Kongen spurte ham: «Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre?» Haman tenkte i sitt hjerte: «Hvem kan kongen ønske å hedre mer enn meg?»
Så kom Haman inn. Og kongen sa til ham: Hva skal gjøres med den mannen kongen ønsker å hedre? Da tenkte Haman for seg selv: Hvem ellers enn meg vil kongen gjerne hedre?
And wha Ama came in, ye kinge saide vnto him: What shal be done vnto ye ma, whom the kynge wolde fayne brynge vnto worshippe? But Hama thought in his hert: Whom shulde the kynge els be glad to brynge vnto worshippe, but me?
And when Haman came in, the King saide vnto him, What shalbe done vnto ye man, whom the King will honour? Then Haman thought in his heart, To whom would the King do honour more then to me?
And when Haman came in, the king saide vnto him: what shalbe done vnto the man whom the king would faine bring vnto worship? (Haman thought in his heart: Whom desireth the king to bring vnto worship more then me?)
So Haman came in. And the king said unto him, What shall be done unto the man whom the king delighteth to honour? Now Haman thought in his heart, To whom would the king delight to do honour more than to myself?
So Haman came in. The king said to him, What shall be done to the man whom the king delights to honor? Now Haman said in his heart, To whom would the king delight to do honor more than to myself?
And Haman cometh in, and the king saith to him, `What -- to do with the man in whose honour the king hath delighted?' And Haman saith in his heart, `To whom doth the king delight to do honour more than myself?'
So Haman came in. And the king said unto him, What shall be done unto the man whom the king delighteth to honor? Now Haman said in his heart, To whom would the king delight to do honor more than to myself?
So Haman came in. And the king said unto him, What shall be done unto the man whom the king delighteth to honor? Now Haman said in his heart, To whom would the king delight to do honor more than to myself?
So Haman came in. And the king said to him, What is to be done to the man whom the king has delight in honouring? Then the thought came into Haman's mind, Whom, more than myself, would the king have pleasure in honouring?
So Haman came in. The king said to him, "What shall be done to the man whom the king delights to honor?" Now Haman said in his heart, "Who would the king delight to honor more than myself?"
So Haman came in, and the king said to him,“What should be done for the man whom the king wishes to honor?” Haman thought to himself,“Who is it that the king would want to honor more than me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Så Haman svarte kongen: For den mannen kongen ønsker å ære,
8bør man bringe kongelig drakt som kongen pleier å bære, og la han ri på en hest som kongen selv rir på, med en kongelig krone på hodet.
9Drakten og hesten bør gis i hendene på en av kongens fremste fyrster, og de skal kle på den mannen kongen ønsker å ære, og føre ham gjennom byens gater, og rope foran ham: Slik gjør man med den mannen kongen ønsker å ære.
10Kongen sa til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, som du har sagt, og gjør dette for Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Ikke overse noe av det du har foreslått.
11Da tok Haman drakten og hesten og kledde Mordekai, og lot ham ri gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen kongen ønsker å ære.
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem sørgende og med hodet tildekket.
13Haman fortalte Seres, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans kloke menn og Seres, hans kone, sa til ham: Hvis Mordekai, som du har begynt å falle foran, er av jødisk ætt, kan du ikke vinne over ham, men vil helt sikkert falle for ham.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til festmåltidet som Ester hadde forberedt.
2Og det ble funnet skrevet at Mordekai hadde avslørt Bigta og Teres, to av kongens hoffmenn som voktet dørtærskelen, som hadde planlagt å legge hånd på kong Ahasverus.
3Kongen spurte: Hva slags ære og hedersbevisning er gitt Mordekai for dette? Kongens tjenere svarte: Han har ikke fått noe.
4Da spurte kongen: Hvem er i forgården? Haman hadde kommet inn i den ytre forgården til kongens hus for å si til kongen at Mordekai burde bli hengt på det treet han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: Se, Haman står i forgården. Og kongen sa: La ham komme inn.
8Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne og det behager kongen å oppfylle min bønn og mitt ønske, la kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil lage til dem i morgen; da vil jeg gjøre som kongen befaler.
9Den dagen gikk Haman glad og ved godt mot. Men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller viste ham aktelse, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
10Men han beholdt fatningen, dro hjem og hentet sine venner og sin kone Seres.
11Haman skrøt av sin store rikdom, sine mange sønner og all æren kongen hadde vist ham ved å opphøye ham over fyrstene og tjenestemennene.
12Haman fortsatte: Selv dronning Esther inviterte ingen andre enn meg til gjestebudet sammen med kongen, og jeg er også invitert igjen i morgen.
13Men alt dette betyr ingenting så lenge jeg ser Mordekai, den jøden, sitte ved kongens port.
14Hans kone Seres og alle hans venner sa til ham: La dem bygge en galge femti alen høy, og be kongen om morgenen om å henge Mordekai på den. Så kan du gå glad til gjestebudet med kongen. Denne planen behaget Haman, og han fikk reist galgen.
1Etter disse hendelsene gjorde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, til en mektig mann, og han opphøyet ham ved å gi ham en posisjon over alle de andre fyrstene ved hoffet.
2Og alle kongens tjenere ved kongens port bøyde kne og bukket for Haman, for slik hadde kongen pålagt dem; men Mordekai bøyde ikke kne og bukket ikke.
3Da spurte kongens tjenere ved porten Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4Dag etter dag snakket de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da gikk de til Haman for å se om Mordekais grunn ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai verken knelte eller bøyde seg for ham, ble Haman fylt av raseri.
6Men det virket for smått i hans øyne å bare legge hånd på Mordekai, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Så Haman søkte å utrydde alle jødene i Ahasverus’ rike, Mordekais folk.
5Da spurte kong Ahasverus dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre dette?
6Ester svarte: Den skyldige mannen, motstanderen og fienden, er denne onde Haman. Da ble Haman skremt foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra gjestebudet og vinen, og gikk ut i palasthagen. Haman stod der for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at kongen hadde bestemt en ulykke over ham.
8Da kongen kom tilbake fra palasthagen til gjestebudshallen, lå Haman over benken der Ester satt. Kongen utbrøt: Vil han også tvinge dronningen mens jeg er i huset? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av tjenerne som stod hos kongen, sa: Se, treet som Haman lagde til Mordekai, han som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høyt. Da sa kongen: Heng ham på det!
10Så hengte de Haman på treet han hadde laget til Mordekai, og kongens vrede stilnet.
9Hvis det er bra for kongen, la det skrives en lov om at de skal udslettes; så vil jeg veie ti tusen talenter sølv og gi dem til dem som utfører arbeidet, for å føre dem inn i kongens skattkammer.
10Da tok kongen sin signetring fra hånden og gav den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, folket også, gjør med dem som du finner best.
3Kongen spurte: Hva ønsker du, dronning Esther? Hva er ditt ønske? Selv om det er halve riket, skal det gis deg.
4Esther svarte: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til det gjestebud jeg har forberedt for ham.
5Kongen befalte: La Haman skynde seg å gjøre som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet Esther hadde ordnet.
6Mens de drakk vin under gjestebudet, spurte kongen Esther: Hva er din bønn? Den skal innfris. Hva er ditt ønske? Om det så er halve riket, skal det gis deg.
1Da kongen og Haman hadde kommet for å drikke sammen med dronning Ester,
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
2Kongen tok sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester fortsatte å snakke for kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba om nåde for å få stoppet Hamans ondskap og planene han hadde lagt mot jødene.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og saken er rett i kongens øyne, og jeg er til glede for ham, så la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hammedata, agagitten, skrev om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg bære å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg bære å se undergangen til min slekt?
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordekai, jøden: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
21Dette rådet var godt i kongens og fyrsternes øyne, og kongen fulgte Memukans råd.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og forklarte om sølvet som Haman hadde sagt han skulle veie inn til kongens skattkammer for å tilintetgjøre jødene.
25Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
4Den unge kvinnen som er tiltalende i kongens øyne, skal bli dronning i Vashtis sted. Dette forslaget syntes godt for kongen, og han gjorde det slik.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet 500 menn og ti av Hamans sønner i borgen i Susa. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er din bønn? Det skal gis deg, og hva er ditt ønske? Det skal bli gjort.