Hebreerbrevet 11:10
For han ventet på byen med grunnvoller, som er bygd av Gud.
For han ventet på byen med grunnvoller, som er bygd av Gud.
For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på byen som har grunnvoller, den som har Gud til arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
For han ventet på en by som har grunnvoller, hvis byggemester og skaper er Gud.
For han ventet på byen med faste grunnlag, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han så frem til en by med fundament, hvis byggherre og skaper er Gud.
For han så etter en by som har grunnvoller, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på den byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
For han så frem til en by med faste grunnmurer, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For he was waiting for the city that has foundations, whose architect and builder is God.
for han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud som byggmester og skaper.
For he looked for a city which has foundations, whose builder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester til.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud selv som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som bygningsmann og skaper.
For han så frem til den byen som har faste grunnvoller, den som Gud er byggmester og skaper av.
for{G1063} he looked for{G1551} the city{G4172} which hath{G2192} the foundations,{G2310} whose{G3739} builder{G5079} and{G2532} maker{G1217} is God.{G2316}
For{G1063} he looked for{G1551}{(G5711)} a city{G4172} which hath{G2192}{(G5723)} foundations{G2310}, whose{G3739} builder{G5079} and{G2532} maker{G1217} is God{G2316}.
For he loked for a citie havinge a foundacio whose bylder and maker is God.
for he loked for a cite which hath a foundacion, whose buylder and maker is God.
For he looked for a citie hauing a foundation, whose builder and maker is God.
For he loked for a citie hauyng a foundation, whose buylder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker [is] God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
for he was looking for the city having the foundations, whose artificer and constructor `is' God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking for the strong town, whose builder and maker is God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking forward to the city with firm foundations, whose architect and builder is God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Troen er en fast tillit til det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke kan se.
2 Ved tro fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3 Ved tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, slik at det synlige ble til av det usynlige.
4 I tro ga Abel Gud et bedre offer enn Kain, og på grunn av sin tro fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig; Gud godtok hans gaver, og ved troen taler han fortsatt, selv om han er død.
5 I tro ble Enok tatt bort for at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet fordi Gud hadde tatt ham bort. Før han ble tatt bort, hadde han vitnesbyrdet om at han behaget Gud.
6 Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud må tro at Han eksisterer og at Han belønner dem som søker Ham.
7 I tro advarte Gud Noah om det som ennå ikke var synlig, så han bygde en ark for å redde sin familie; og ved den fordømte han verden og ble arving til rettferdigheten ved tro.
8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
9 I tro bosatte han seg i det lovede land som i et fremmedland, bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til den samme løfte.
13 I tro døde alle disse uten å ha fått løftene oppfylt, men så dem langt borte, hilste dem og bekjente at de var gjester og fremmede på jorden.
14 For de som sier slike ting viser klart at de søker et fedreland.
15 Hvis de hadde tenkt på landet de hadde forlatt, hadde de hatt mulighet til å vende tilbake.
16 Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer Gud seg ikke over å bli kalt deres Gud, for Han har forberedt en by for dem.
17 I tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn,
18 om hvem det var sagt: I Isak skal din slekt nevnes.
19 For han tenkte at Gud kunne vekke opp fra de døde; og symbolsk fikk han ham tilbake.
11 I tro mottok også Sara kraft til å unnfange, og hun fødte barn på tross av sin alderdom fordi hun anså Ham trofast, Han som hadde lovet det.
14 For her har vi ikke en varig by, men vi søker den kommende.
25 og valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens forgjengelige gleder,
26 for han anså Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter, fordi han så fram til belønningen.
27 I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
28 I tro innstiftet han påsken og strøk blod, for at den som ødela de førstefødte ikke skulle røre dem.
38 - verden var ikke verdig dem - de vandret i ørkener og fjell, og i huler og bergkløfter.
39 Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved troen, oppnådde ikke løftet,
40 fordi Gud hadde forut bestemt noe bedre for oss, slik at de ikke skulle fullkommes uten oss.
2 Han var trofast mot den som innsatte ham, slik Moses var det i hele Guds hus.
3 Jesus er verdig til større ære enn Moses, akkurat som en byggmester har mer ære enn huset.
4 For hvert hus har sin byggmester, men den som bygde alt, er Gud.
17 Som det står skrevet: Jeg har satt deg til far for mange folk — for Gud, som han trodde, som gjør de døde levende og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
18 Mot håp trodde han med håp at han skulle bli far til mange folk, som det var sagt: Så tallrik skal din ætt bli.
19 Og han var ikke svak i troen, han tenkte ikke på sitt eget legeme, som allerede var utlevd, siden han var nær hundre år, eller på Saras liv som allerede var dødt.
20 Men han tvilte ikke med vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
21 fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
15 Og slik, etter at han hadde ventet med tålmodighet, fikk han løftet.
23 La oss holde fast ved bekjennelsen av vårt håp uten å vakle; for han som lovet, er trofast;
13 For da Gud ga Abraham løftet, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv og sa:
10 For da Melkisedek møtte Abraham, var Levi ennå i sin forfars slekt.
36 for dere trenger tålmodighet, så dere kan få løftet når dere har gjort Guds vilje.
37 For om en liten stund kommer han som skal komme, og han skal ikke vente.
6 Og Abram trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
2 La oss se på troens opphavsmann og fullender, Jesus, som, i stedet for den glede han hadde i sikte, tålmodig bar korset, uten å bry seg om vanæren, og nå sitter ved Guds høyre hånd.
1 For vi vet at hvis vårt jordiske telt blir ødelagt, har vi et byggverk fra Gud, et hus ikke laget med hender, evig i himmelen.
17 Derfor, da Gud enda mer ville vise arvingene til løftet sin plan og dens uforanderlighet, føyde han en ed til den,
18 slik at vi ved to uforanderlige ting, der det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk trøst, når vi flykter til å holde fast ved det håpet som er stillet oss i utsikt.
19 Dette håpet har vi som et trygt og fast anker for sjelen, som går innenfor forhenget,
30 I tro falt Jerikos murer etter at de hadde gått omkring dem i sju dager.
9 pakten han sluttet med Abraham, sin ed til Isak.
4 Så sa de: Kom, la oss bygge en by og et tårn med topp som når opp til himmelen, så vi kan gjøre oss et navn og ikke bli spredt over hele jorden.
46 David fant nåde for Gud og ba om å få reise en bolig for Jakobs Gud.
6 Men han som ikke nedstammer fra dem, tok tiende av Abraham og velsignet han som hadde løftene.