Hebreerbrevet 11:16
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer Gud seg ikke over å bli kalt deres Gud, for Han har forberedt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer Gud seg ikke over å bli kalt deres Gud, for Han har forberedt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by for dem.
Men nå strekker de seg etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over å være kalt deres Gud, for han har beredt dem en by.
Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over dem som kalles sine, for han har forberedt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk: derfor er Gud ikke skammet for å bli kalt deres Gud; for han har forberedt en by for dem.
Men nå ønsker de et bedre, det er, et himmelsk; derfor er Gud ikke skamfull over å kalles deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
Men nå søker de et bedre, det vil si et himmelsk land: derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har gjort klar en by for dem.
Men nå ønsker de seg et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, nemlig et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk fedreland. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har beredt en by til dem.
Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk fedreland. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har beredt en by til dem.
Men nå ønsker de et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud, for han har gjort i stand en by for dem.
But as it is, they desire a better country, that is, a heavenly one. Therefore, God is not ashamed to be called their God, for He has prepared a city for them.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud; for han har gjort en by klar for dem.
But now they desire a better country, that is, an heavenly: wherefore God is not ashamed to be called their God: for he hath prepared for them a city.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk: Derfor skammer Gud seg ikke over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
But now they desire a better, that is, a heavenly country: therefore God is not ashamed to be called their God, for He has prepared a city for them.
But now they desire a better country, that is, an heavenly: wherefore God is not ashamed to be called their God: for he hath prepared for them a city.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, nemlig et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har beredt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
Men nå søker de et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer Gud seg ikke over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
But{G1161} now{G3570} they desire{G3713} a better{G2909} [country], that{G5124} is,{G2076} a heavenly:{G2032} wherefore{G1352} God{G2316} is{G1870} not{G3756} ashamed{G1870} of them,{G846} to be called{G1941} their{G846} God;{G2316} for{G1063} he hath prepared{G2090} for them{G846} a city.{G4172}
But{G1161} now{G3570} they desire{G3713}{(G5734)} a better{G2909} country, that is{G5123}{(G5748)}, an heavenly{G2032}: wherefore{G1352} God{G2316} is{G1870} not{G3756} ashamed{G1870}{(G5736)}{G846} to be called{G1941}{(G5745)} their{G846} God{G2316}: for{G1063} he hath prepared{G2090}{(G5656)} for them{G846} a city{G4172}.
But now they desyre a better that is to saye a hevenlye. Wherfore God is not ashamed of them even to be called their God: for he hath prepared for them a citie.
But now they desyre a better, that is to saye, a heauely. Wherfore God is not ashamed of the, eue to be called their God: for he hath prepared a cite for them.
But nowe they desire a better, that is an heauenly: wherefore God is not ashamed of them to be called their God: for he hath prepared for them a citie.
But nowe they desire a better, that is, a heauenly. Wherefore God is not ashamed of them to be called their God, for he hath prepared for them a citie.
But now they desire a better [country], that is, an heavenly: wherefore God is not ashamed to be called their God: for he hath prepared for them a city.
But now they desire a better country, that is, a heavenly one. Therefore God is not ashamed of them, to be called their God, for he has prepared a city for them.
but now they long for a better, that is, an heavenly, wherefore God is not ashamed of them, to be called their God, for He did prepare for them a city.
But now they desire a better `country', that is, a heavenly: wherefore God is not ashamed of them, to be called their God; for he hath prepared for them a city.
But now they desire a better [country], that is, a heavenly: wherefore God is not ashamed of them, to be called their God; for he hath prepared for them a city.
But now their desire is for a better country, that is to say, for one in heaven; and so it is no shame to God to be named their God; for he has made ready a town for them.
But now they desire a better country, that is, a heavenly one. Therefore God is not ashamed of them, to be called their God, for he has prepared a city for them.
But as it is, they aspire to a better land, that is, a heavenly one. Therefore, God is not ashamed to be called their God, for he has prepared a city for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 I tro døde alle disse uten å ha fått løftene oppfylt, men så dem langt borte, hilste dem og bekjente at de var gjester og fremmede på jorden.
14 For de som sier slike ting viser klart at de søker et fedreland.
15 Hvis de hadde tenkt på landet de hadde forlatt, hadde de hatt mulighet til å vende tilbake.
8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
9 I tro bosatte han seg i det lovede land som i et fremmedland, bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til den samme løfte.
10 For han ventet på byen med grunnvoller, som er bygd av Gud.
13 La oss da gå ut til ham utenfor leiren, idet vi bærer hans spott.
14 For her har vi ikke en varig by, men vi søker den kommende.
37 de ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd, vandret omkring i saue- og geiteskinn, i nød, forfulgt og mishandlet,
38 - verden var ikke verdig dem - de vandret i ørkener og fjell, og i huler og bergkløfter.
39 Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved troen, oppnådde ikke løftet,
40 fordi Gud hadde forut bestemt noe bedre for oss, slik at de ikke skulle fullkommes uten oss.
25 og valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens forgjengelige gleder,
26 for han anså Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter, fordi han så fram til belønningen.
27 I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
11 For både den som helliggjør, og de som blir helliggjort, er alle av én; derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre,
17 I tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn,
1 Troen er en fast tillit til det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke kan se.
2 Ved tro fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3 Ved tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, slik at det synlige ble til av det usynlige.
20 Men vårt borgerskap er i himmelen, derfra venter vi også på frelseren, Herren Jesus Kristus,
22 Men dere er kommet til Sions berg og til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusen.
23 Til de førstefødtes forsamling og menighet, som er skrevet opp i himmelen, og til Gud, alles dommer, og til de rettferdiges ånder som har nådd fullendelse.
5 I tro ble Enok tatt bort for at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet fordi Gud hadde tatt ham bort. Før han ble tatt bort, hadde han vitnesbyrdet om at han behaget Gud.
6 Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud må tro at Han eksisterer og at Han belønner dem som søker Ham.
1 For vi vet at hvis vårt jordiske telt blir ødelagt, har vi et byggverk fra Gud, et hus ikke laget med hender, evig i himmelen.
2 I denne lengsel sukker vi, mens vi venter på å bli kledt i vår himmelske bolig.
4 Så sa de: Kom, la oss bygge en by og et tårn med topp som når opp til himmelen, så vi kan gjøre oss et navn og ikke bli spredt over hele jorden.
34 slukket ildens kraft, unnslapp sverdets egg, ble gjort sterke etter svakhet, ble mektige i krig, drev fiendtlige hærer på flukt.
35 Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse; andre ble torturert og nektet befrielse for å oppnå en bedre oppstandelse.
9 Men med hensyn til dere, kjære venner, er vi overbevist om det bedre, og om det som fører til frelse, selv om vi taler slik.
11 Men da Kristus kom som en yppersteprest for de gode ting som skulle komme, gikk han gjennom et større og mer fullkomment tabernakel, som ikke er gjort med hender, det vil si ikke av denne skapningen.
10 Når Herren din Gud fører deg inn i det landet han sverget å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, store og gode byer som du ikke har bygget,
5 og som har smakt Guds gode ord og kreftene fra den kommende verden, hvis de faller fra, igjen å fornye seg til omvendelse,
6 da de på ny korsfester Guds Sønn for seg selv og gjør ham til spott.
17 Derfor, da Gud enda mer ville vise arvingene til løftet sin plan og dens uforanderlighet, føyde han en ed til den,
6 Siden det altså gjenstår at noen skal komme inn til den, og de som først fikk forkynt løftet ikke kom inn på grunn av vantro,
16 Derfor si: 'Så sier Herren Gud: Selv om jeg har latt dem fare langt bort blant nasjonene og spredd dem i landene, skal jeg likevel være en liten helligdom for dem i landene hvor de er kommet.'
6 Men nå har han fått en langt større tjeneste, ettersom han også er mellommann for en bedre pakt, som er grunnlagt på bedre løfter.
13 For da Gud ga Abraham løftet, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv og sa:
4 til en uforgjengelig, ukrenkelig og uvisnelig arv, som er bevart i himmelen for dere,
2 Hvorfor skal folkene si: Hvor er nå deres Gud?
11 Elskede! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, til å avstå fra de kjødelige lyster som strider mot sjelen,
28 Siden vi da har fått et rike som ikke kan rystes, la oss vise takknemlighet, ved hvilken vi kan tjene Gud på en måte som behager ham, med ærbødighet og frykt.
26 Hans stemme rystet jorden den gangen, men nå har han lovet og sagt: «Enda en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.»
4 Jeg opprettet også min pakt med dem, om å gi dem Kanaans land, landet hvor de bodde som utlendinger.
36 for dere trenger tålmodighet, så dere kan få løftet når dere har gjort Guds vilje.
34 For dere hadde medlidenhet med meg i mine lenker og tok det med glede når deres eiendeler ble røvet, da dere visste at dere har en bedre og varig eiendom i himmelen.
24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en kopier av den sanne, men inn i himmelen selv, for nå å tre frem for Guds ansikt for vår skyld.
19 Så er dere ikke lenger gjester og fremmede, men medborgere med de hellige og Guds husfolk,