Hebreerbrevet 12:9
Vi har også hatt våre jordiske fedre som oppdragere, og vi viste dem respekt. Skal vi da ikke enda mer underordne oss vår åndelige Far og leve?
Vi har også hatt våre jordiske fedre som oppdragere, og vi viste dem respekt. Skal vi da ikke enda mer underordne oss vår åndelige Far og leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi viste dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far, så vi kan leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far og leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og dem hadde vi respekt for. Skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Dessuten har vi hatt våre jordiske fedre som holdt oss i tukt, og vi respekterte dem: skal vi da ikke mye mer underkaste oss livets Far og leve?
Videre, da vi hadde våre fysiske fedre som disiplinerte oss, og vi fryktet dem; skal vi så ikke mye mer underkaste oss Faderen til åndene, så vi kan leve?
Videre har vi hatt våre jordiske fedre som har rettet oss, og vi har vist dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndens Far og leve?
Videre hadde vi våre jordiske fedre som tuktemestere, og vi æret dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi får leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tilretteviste oss, og vi respekterte dem. Skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
Videre hadde vi jordiske fedre som tukter oss, og vi viste dem ære; skal vi ikke da mye mer underordne oss åndenes Far, og leve?
I tillegg har vi hatt kjødelige fedre som tuktet oss, og vi viste dem respekt; skal vi ikke da underordne oss Åndens Far og leve?
Videre hadde vi våre kjødelige fedre som irettesatte oss, og vi viste dem respekt. Skal vi ikke mye heller underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
Videre hadde vi våre kjødelige fedre som irettesatte oss, og vi viste dem respekt. Skal vi ikke mye heller underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som oppdragere og viste dem respekt. Skal vi da ikke desto mer underordne oss under åndenes Far så vi kan leve?
Moreover, we have all had human fathers who disciplined us, and we respected them. How much more should we submit to the Father of spirits and live!
Videre hadde vi våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Furthermore we have had fathers of our flesh which corrected us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi da ikke mye mer underordne oss under åndenes Far og leve?
Furthermore, we have had human fathers who corrected us, and we respected them: shall we not much more be in subjection to the Father of spirits, and live?
Furthermore we have had fathers of our flesh which corrected us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Dessuten, vi hadde jordiske fedre som tukted oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Vi hadde jordiske fedre som tukte oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Videre, vi hadde våre jordiske fedre som tukted oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi ikke da enda mer underordne oss Åndenes Far, og leve?
Dessuten, hvis vi hadde jordiske fedre som tukte oss og vi respekterte dem, hvor mye mer burde vi være underordnet Åndenes Far og leve?
Furthermore,{G1534} {G3303} we had{G2192} the fathers{G3962} of{G4561} our{G2257} flesh{G4561} to chasten{G3810} us, and{G2532} we gave{G1788} them reverence:{G1788} shall we{G5293} not{G3756} much{G4183} rather{G3123} be in subjection unto{G5293} the Father{G3962} of spirits,{G4151} and{G2532} live?{G2198}
Furthermore{G1534}{G3303} we have had{G2192}{(G5707)} fathers{G3962} of our{G2257} flesh{G4561} which corrected{G3810} us, and{G2532} we gave them reverence{G1788}{(G5710)}: shall we{G5293} not{G3756} much{G4183} rather{G3123} be in subjection{G5293}{(G5691)} unto the Father{G3962} of spirits{G4151}, and{G2532} live{G2198}{(G5692)}?
Moreover seynge we had fathers of oure flesshe which corrected vs and we gave them reverence: shuld we not moche rather be in subieccion vnto the father of spretuall gyftes that we myght live?
Morouer seyenge we haue had fathers off oure flesh which corrected vs, & we gaue them reuerence, shulde we not then moch rather be in subieccion vnto ye father of spirituall giftes, yt we mighte lyue?
Moreouer we haue had the fathers of our bodies which corrected vs, and we gaue them reuerence: should we not much rather be in subiection vnto the father of spirites, that we might liue?
Furthermore, we haue had fathers of our fleshe, which corrected vs, and we gaue them reuerence: Shall we not then much rather be in subiection vnto the father of spirites, and lyue?
Furthermore we have had fathers of our flesh which corrected [us], and we gave [them] reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we paid them respect. Shall we not much rather be in subjection to the Father of spirits, and live?
Then, indeed, fathers of our flesh we have had, chastising `us', and we were reverencing `them'; shall we not much rather be subject to the Father of the spirits, and live?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
And again, if the fathers of our flesh gave us punishment and had our respect, how much more will we be under the authority of the Father of spirits, and have life?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we paid them respect. Shall we not much rather be in subjection to the Father of spirits, and live?
Besides, we have experienced discipline from our earthly fathers and we respected them; shall we not submit ourselves all the more to the Father of spirits and receive life?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 For de tukter oss for en kort tid slik de synes best, men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11 All tilrettevisning synes i øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den dem som er opplært av den en fredelig frukt av rettferdighet.
4 Ennå har dere ikke motstått helt til blodet i deres kamp mot synden.
5 Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn! Forakt ikke Herrens tilrettevisning, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
6 For Herren tukter den han elsker, og han slår hver sønn han tar til seg.
7 Hvis dere tåler tilrettevisning, handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er det som faren ikke tukter?
8 Men hvis dere er uten tilrettevisning, som alle har del i, da er dere uekte barn og ikke sanne sønner.
4 Og dere fedre! Ikke gjør barna deres sinte, men oppdra dem med Herrens oppdragelse og formaning.
5 Dere tjenere! Vær lydige mot deres jordiske herrer med respekt og ærefrykt, av hjertets oppriktighet, som om det var for Kristus;
11 Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og vær ikke lei deg for hans rettelser.
12 For Herren tuktar den han elsker, som en far har omsorg for sin sønn.
5 Så skal du forstå i ditt hjerte at slik en mann oppdrar sin sønn, har Herren din Gud oppdratt deg.
17 Og hvis dere kaller på som Far han som dømmer uten å se til person etter hver enkelt gjerning, så lev i ærefrykt i den tid dere er her som utlendinger,
18 Hvis en mann har en sta og opprørsk sønn som ikke vil lytte til sin fars eller mors stemme, og selv om de tukter ham, vil han ikke høre på dem,
12 Derfor, brødre, vi skylder ikke kjødet noe, slik at vi skulle leve etter kjødet.
13 For dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø; men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.
14 For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.
15 For dere har ikke fått en ånd av trelldom til frykt igjen, men dere har fått barnekårets ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Far!
11 Dere vet også hvordan vi oppmuntret og trøstet dere, hver og en, som en far sine barn,
32 Men når vi dømmes av Herren, blir vi refset for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
13 Nekt deg ikke for å oppdra den unge; hvis du slår ham med riset, skal han ikke dø av det.
17 Lyd deres veiledere og vis dem lydighet; for de våker over deres sjeler som de som skal avgi regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke med sukk, for det ville ikke være til noen nytte for dere.
20 Barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt, for dette er til behag for Herren.
21 Fedre, gjø ikke deres barn sinte, så de mister motet.
22 Tjenere, vær lydige mot deres jordiske herrer i alt, ikke bare for syns skyld, som de som vil behage mennesker, men med et oppriktig hjerte, av ærefrykt for Gud.
9 Og dere skal ikke kalle noen far på jorden, for én er deres Far, han som er i himmelen.
14 Jeg skriver ikke dette for å skamme dere, men for å veilede dere som mine kjære barn.
15 For selv om dere har ti tusen lærere i Kristus, har dere likevel ikke mange fedre. I Kristus Jesus har jeg blitt deres far ved evangeliet.
8 Min sønn, hør din fars veiledning og forlat ikke din mors lærdom.
24 Den som sparer stokken, hater sin sønn, men den som elsker ham, disiplinerer ham tidlig.
1 Sønner! Hør en fars formaning, og vær oppmerksom for å forstå.
2 Han er under formyndere og forvaltere frem til den tiden faren har bestemt.
3 Slik var det også med oss; så lenge vi var barn, var vi underlagt verdens grunnleggende prinsipper som slaver.
11 Hvis vi har sådd åndelige gaver for dere, er det da for mye om vi høster materielle ting fra dere?
14 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskeris og menneskeslags straffer.
7 Våre fedre syndet, de er borte, og vi bærer deres skyld.
9 Med den velsigner vi Gud, vår Far, og med den forbanner vi mennesker, som er skapt i Guds bilde.
18 Tukt din sønn mens det er håp, men la ikke din vrede bli så stor at du dreper ham.
1 Derfor, kjære venner, siden vi har slike løfter, la oss rense oss fra all urenhet i kropp og sjel, og oppnå full hellighet i frykt for Gud.
7 Så er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, da er du også arving, utpekt av Gud ved Kristus.
17 Tukt din sønn, så gir han deg ro og bringer glede til din sjel.
9 Og dere herrer! Gjør det samme mot dem og la trusler fare, vitende at også deres egen Herre er i himmelen, og han gjør ikke forskjell på personer.
1 Ikke irettesett en eldre mann strengt, men formaner ham som en far; de yngre som brødre,
14 Som lydige barn, la dere ikke lenger lede av de lyster dere hadde før i deres uvitenhet,
2 For hvis det budskapet som ble gitt ved engler, ble håndhevet og enhver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige straff,
17 Se, lykkelig er den mannen som Gud refser; derfor skal du ikke forakte den Allmektiges irettesettelse.
7 Husk deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere; når dere ser på deres livs utgang, følg deres tro.
28 Siden vi da har fått et rike som ikke kan rystes, la oss vise takknemlighet, ved hvilken vi kan tjene Gud på en måte som behager ham, med ærbødighet og frykt.
1 Barn! Vær lydige mot deres foreldre i Herren, for dette er rett.
1 Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi kan kalles Guds barn! Derfor kjenner ikke verden oss, fordi den ikke kjenner ham.