Markus 11:8
Mange bredte klærne sine på veien, mens andre skar greiner av trærne og strødde på veien.
Mange bredte klærne sine på veien, mens andre skar greiner av trærne og strødde på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar av greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, andre skar grønne kvister av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, andre skar grønne kvister av trærne og strødde dem på veien.
Og mange strødde sine klær på veien; og andre kappet av greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine ut på veien, og andre hakket grener av trærne og bredte dem ut på veien.
Og mange bredte klærne sine ut på veien; og andre kuttet greiner av trærne og strødde dem på veien.
Og mange bredte ut sine klær på veien: og andre hogg grener fra trærne, og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, mens andre skar grener fra trærne og la på veien.
Mange bredte sine kapper utover veien, mens andre hogde greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange la ut sine klær langs veien, og andre kuttet grener fra trærne og la dem på stien.
Og mange bredte ut kappene sine på veien, mens andre skar grener av trærne og strødde på veien.
Og mange bredte ut kappene sine på veien, mens andre skar grener av trærne og strødde på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar greiner fra trærne og strødde dem ut på veien.
Many people spread their garments on the road, while others cut branches from the trees and spread them on the road.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar grener av trærne og strødde dem på veien.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed them in the way.
Og mange bredte sine klær utover veien, og andre hogde grener fra trærne og strødde dem på veien.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches from the trees, and spread them in the way.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed them in the way.
Mange spredte klærne sine på veien, mens andre hogg grener fra trærne og la dem på veien.
Mange bredte kappene sine på veien, mens andre hogg greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine på veien; andre spredde grener som de hadde skåret fra markene.
Og mange bredte klærne sine utover veien, mens andre skar grener fra markene og la dem ut.
And many sprede there garmetes in the waye. Other cut doune brauches of the trees and strawed them in ye waye.
But many spred their garmetes in the waye: some cut downe braunches fro the trees, and strowed the in the waye.
And many spred their garments in the way: other cut downe branches off the trees, & strawed them in the way.
And many spred their garmentes in the way: Other cut downe braunches of the trees, & strawed the in the way.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed [them] in the way.
Many spread their garments on the way, and others were cutting down branches from the trees, and spreading them on the road.
and many did spread their garments in the way, and others were cutting down branches from the trees, and were strewing in the way.
And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.
And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.
And a great number put down their clothing in the way; and others put down branches which they had taken from the fields.
Many spread their garments on the way, and others were cutting down branches from the trees, and spreading them on the road.
Many spread their cloaks on the road and others spread branches they had cut in the fields.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene sine av sted og sa til dem:
2Gå inn i byen foran dere, og der vil dere straks finne en eselhoppe bundet og et føll hos henne; løs dem og før dem til meg.
3Om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og han vil straks sende dem.
4Dette skjedde for at det som er sagt gjennom profeten, skulle bli oppfylt:
5Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel, på en eselhoppe med sitt føll.
6Disiplene dro av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem.
7De hentet eselet og føllet, la kappene sine på dem, og han satte seg oppå dem.
8De fleste i folkemengden bredte kappene sine på veien, mens andre kuttet grener fra trærne og la dem ut på veien.
9Menneskene som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
10Da han skulle dra inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: Hvem er dette?
1Da de nærmet seg Jerusalem, ved Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine og sa til dem:
2Gå inn i byen foran dere. Der vil dere straks finne et eselføll bundet, som ingen noen gang har ridd på. Løs det og ta det med hit.
3Og hvis noen spør dere hvorfor dere gjør dette, så si at Herren trenger det, og han vil straks sende det tilbake.
4De gikk av sted og fant føllet bundet utenfor på gaten, og de løste det.
5Noen av dem som stod der, spurte dem: Hva gjør dere, hvorfor løser dere føllet?
6De svarte slik Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.
7De førte føllet til Jesus, la klærne sine på det, og han satte seg på det.
34De svarte: «Herren trenger det.»
35De førte det til Jesus, la kappene sine på føllet og lot Jesus sette seg opp.
36Mens han red fram, bredte folk kappene sine ut på veien.
37Da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler å glede seg og prise Gud med høy stemme for alle de mektige gjerningene de hadde sett.
38De ropte: «Velsignet er kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!»
9De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosanna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
10Velsignet er vår far Davids rike som kommer i Herrens navn! Hosanna i det høyeste!
11Jesus gikk inn i Jerusalem og i tempelet. Etter å ha sett på alt, dro han ut til Betania med de tolv da det var blitt sent på dagen.
12Dagen etter, da den store mengden som var kommet til høytiden, hørte at Jesus var på vei til Jerusalem,
13tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham og ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
14Jesus fant et eselføl og satte seg på det, slik det står skrevet:
15Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på et eselføl.
16Dette forstod ikke disiplene hans først, men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
17De kledde på ham en purpurkappe og flettet en krone av torner, som de satte på ham.
18Og de begynte å hilse ham: "Vær hilset, jødenes konge!"
28Da han hadde sagt dette, fortsatte han opp mot Jerusalem.
29Da han nærmet seg Betfage og Betania ved det fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene av gårde
30og sa: «Gå til landsbyen der borte. Når dere kommer inn i den, vil dere finne et eselføl som står bundet der. Ingen har noen gang sittet på det. Løs det og ta det med hit.
28De kledde av ham og la en purpurkappe på ham.
29De flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, ga ham en stokk i høyre hånd, knelte foran ham og spottet ham: Hil deg, jødenes konge!
15Da yppersteprestene og de skriftlærde så de fantastiske ting han gjorde, og hørte barna rope i tempelet: Hosianna, Davids sønn, ble de sinte og sa til ham:
15Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn i tempelet og begynte å drive ut de som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og dueselgernes benker.
2Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og kastet en purpurkappe om ham og sa:
3Hill deg, jødenes konge! Og de slo ham i ansiktet.
9Gled deg stort, Sions datter! Rop med glede, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg; han er rettferdig og frelser, ydmyk og rir på et esel, på et esels føll.
20Neste morgen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra roten.
20Etter at de hadde hånet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
15og at de skulle kunngjøre og rope ut i alle byene sine og i Jerusalem: «Gå ut på fjellet og hent greiner av oliventrær, av andre oljetrær, myrtetrær, palmer og tette trær for å lage løvhytter, som det er foreskrevet.»
15Han lagde en svøpe av tau og drev dem alle ut av tempelet, også sauene og oksene. Han spredte pengevekslernes mynter og veltet bordene.
23Mens de skrek og kastet klærne sine og kastet støv i luften,
8De grep ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
35Da de kom til trappene, måtte soldatene bære ham på grunn av folkemengdens voldsomhet,
31Da de hadde hånet ham, tok de av ham kappen, kledde ham i hans egne klær og førte ham ut for å korsfeste ham.