Ruts bok 2:22

Modernisert Norsk Bibel 1866

Noomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, slik at ingen gjør deg noe på en annen åker.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 27:10 : 10 Forlat ikke din venn eller din fars venn, og oppsøk ikke brorens hus på ulykkens dag; en nabo nær er bedre enn en bror langt borte.
  • Høys 1:8 : 8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg sporene av flokken og beit dine små ved gjeterhytters telt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Rut 2:1-9
    9 vers
    87%

    1Noomi hadde en slektning av sin avdøde mann, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.

    2Ruth, moabittinnen, sa til Noomi: Kjære, la meg gå ut på åkeren for å sanke aks bak den som jeg finner nåde hos. Og Noomi svarte henne: Gå, min datter.

    3Så gikk hun ut og begynte å sanke på åkeren bak innhøsterne. Det hendte slik at åkeren tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.

    4Da kom Boas fra Betlehem og sa til innhøsterne: Herren være med dere! Og de svarte: Herren velsigne deg!

    5Boas spurte tjeneren som hadde tilsyn med innhøsterne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?

    6Tjeneren svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.

    7Hun sa: Vær så snill å la meg sanke og samle blant kornbåndene etter innhøsterne. Hun har vært her fra morgen til nå uten å hvile mye.

    8Boas sa til Ruth: Hør, min datter, ikke sanke på en annen åker og gå heller ikke herfra. Hold deg til mine tjenestepiker.

    9Se hvor de høster, følg dem! Jeg har sagt til de unge mennene at de ikke skal trakassere deg. Når du er tørst, gå da til karrene og drikk av det vannet som de har øst opp.

  • 23Så holdt Ruth seg nær Boas' tjenestepiker, og hun sanket til både bygg- og hvetehøsten var ferdig, og hun ble boende hos sin svigermor.

  • 85%

    13Hun sa: Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.

    14Da det var tid for måltidet, sa Boas til henne: Kom hit og spis av brødet og dypp ditt stykke i vineddiken. Hun satte seg ved siden av innhøsterne, og Boas ga henne ristet korn, og hun spiste og ble mett, og hun hadde noe til overs.

    15Når hun reiste seg for å sanke, ga Boas sine unge menn denne beskjeden: La henne også sanke blant kornbåndene og forresten ikke si noe til henne.

    16La også noen aks falle av til henne og la dem ligge, så hun kan ta dem opp, og ikke irettesett henne.

    17Så sanket Ruth på åkeren helt til kvelden og slo ut det hun hadde samlet. Det ble om lag en efa bygg.

    18Hun løftet det opp og kom tilbake til byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem som var til overs etter måltidet og ga det til svigermoren.

    19Svigermoren spurte: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som brydde seg om deg! Da fortalte Ruth hvor hun hadde vært og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag heter Boas.

    20Noomi sa til sin svigerdatter: Måtte han bli velsignet av Herren, som ikke har avstått fra å vise sin godhet mot de levende og de døde! Noomi la til: Mannen er vår slektning, en av våre gjenløsere.

    21Ruth, moabittinnen, sa: Dessuten sa han til meg: Hold deg til mine tjenestefolk til de har høstet ferdig hele avlingen.

  • Rut 3:1-2
    2 vers
    82%

    1Noomi, svigermoren hennes, sa til henne: "Min datter, burde jeg ikke sørge for at du finner trygghet, så alt går deg vel?

    2Nå, er ikke Boas, som du har vært hos sammen med de unge kvinnene, en av våre slektninger? Se, i natt vil han rense bygg på treskeplassen.

  • 80%

    21Jeg dro bort full, men Herren har ført meg tom tilbake. Hvorfor skal dere kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har mishandlet meg?»

    22Så kom Noomi tilbake med Ruth, den moabittiske svigerdatteren sin, fra Moabs land; og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.

  • Rut 1:4-19
    16 vers
    80%

    4De giftet seg med moabittiske kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der i omtrent ti år.

    5Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.

    6Hun gjorde seg klar, sammen med sine svigerdøtre, til å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem brød.

    7Hun forlot stedet der hun hadde bodd, med sine to svigerdøtre med seg, og de begynte på reisen tilbake til Juda-landet.

    8Noomi sa til sine svigerdøtre: «Dra tilbake, hver til mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg!

    9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sitt hjem!» Hun kysset dem, og de løftet stemmen og gråt.

    10De sa til henne: «Vi vil virkelig dra tilbake med deg til ditt folk.»

    11Noomi svarte: «Vend tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere bli med meg? Har jeg enda sønner i magen, som kan bli deres menn?

    12Vend tilbake, mine døtre, gå hjem; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg sa at det var håp for meg, selv om jeg fikk en mann i natt og til og med fødte sønner,

    13ville dere vente til de ble voksne? Ville dere forsake å bli gift? Nei, mine døtre, for det er langt mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»

    14Da gråt de høyt igjen; og Orpa kysset svigermoren sin farvel, men Rut klamret seg til henne.

    15Noomi sa: «Se, svigerinnen din har vendt tilbake til sitt folk og sin gud; vend tilbake sammen med henne.»

    16Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og dra bort fra deg; for dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

    17Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren straffe meg både nå og senere hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»

    18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne om det.

    19De gikk sammen til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen satt i bevegelse over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»

  • 76%

    13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne en sønn.

    14Da sa kvinnene til Noomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Måtte hans navn bli kjent i Israel!

  • 76%

    9Han sa: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre ut kappen din over din tjenestekvinne, for du er min løser."

    10Da sa han: "Velsignet være du av Herren, min datter! Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter de unge mennene, enten fattige eller rike.

  • 11Boas svarte: Jeg har fått høre alt om hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot far og mor og ditt hjemland og kom til et folk du ikke kjente før.

  • 5Boas sa: 'Når du kjøper åkeren av Noomi, kjøper du den også fra moabittinnen Rut, den avdødes enke, for å sikre den avdødes navn i hans arv.'

  • 16Da hun kom til svigermoren sin, sa Noomi: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.

  • 10I tillegg har jeg også fått Rut, moabittinnen og Mahlons enke, til kone for å bevare navnet til den avdøde i hans arv, så hans navn ikke skal forsvinne fra blant hans slektninger eller fra hans sted i byporten. Dere er vitner i dag.'

  • 18Noomi svarte: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i dag."

  • 6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hadde sagt til henne.

  • 2Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og deres to sønner het Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble boende der.