Høysangen 6:10
Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær under faner?
Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær under faner?
Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?
Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærflokker med faner?
Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
Hvem er hun som skuer frem som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
Hvem er hun som skinner frem som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
Hvem er hun som fremstår som morgenen, vakker som månen, strålende som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
Hvem er hun som kommer til syne som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som hærer med banner?
Who is this who looks down like the dawn, beautiful as the moon, bright as the sun, awe-inspiring as an army with banners?
Hvem er hun som opplyser som morgenen, vakker som månen, ren som solen, skremmende som hærskarer med sine bannere?
Who is she that looketh forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, and terrible as an army with banners?
Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen og fryktinngytende som en hær med banner?
Who is she who looks forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, and awesome as an army with banners?
Who is she that looketh forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, and terrible as an army with banners?
Hvem er hun som stråler som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
Hvem er hun som skinner som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som hærskarer med banner?
Hvem er hun som kommer frem som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
Hvem er hun som stråler som morgenlyset, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med bannere?
Who is she that looketh forth{H8259} as the morning,{H7837} Fair{H3303} as the moon,{H3842} Clear{H1249} as the sun,{H2535} Terrible{H366} as an army with banners?{H1713}
Who is she that looketh forth{H8259}{(H8737)} as the morning{H7837}, fair{H3303} as the moon{H3842}, clear{H1249} as the sun{H2535}, and terrible{H366} as an army with banners{H1713}{(H8737)}?
What is she this, that pepeth out as the mornynge? fayre as the Moone, excellent as the Sonne, glorious as an armye of men with their banners?
Who is shee that looketh foorth as the morning, fayre as the moone, pure as the sunne, terrible as an armie with banners!
What is she this that loketh foorth as the mornyng, faire as the moone, cleare as the sunne, and fearfull as an armie of men with their banners?
Who [is] she [that] looketh forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, [and] terrible as [an army] with banners?
Who is she who looks forth as the morning, Beautiful as the moon, Clear as the sun, Awesome as an army with banners?
`Who `is' this that is looking forth as morning, Fair as the moon -- clear as the sun, Awe-inspiring as bannered hosts?'
Who is she that looketh forth as the morning, Fair as the moon, Clear as the sun, Terrible as an army with banners?
Who is she that looketh forth as the morning, Fair as the moon, Clear as the sun, Terrible as an army with banners?
Who is she, looking down as the morning light, fair as the moon, clear as the sun, who is to be feared like an army with flags?
Who is she who looks forth as the morning, beautiful as the moon, clear as the sun, and awesome as an army with banners?
“Who is this who appears like the dawn? Beautiful as the moon, bright as the sun, awe-inspiring as the stars in procession?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Jeg tilhører min kjæreste, og min kjæreste tilhører meg, han som beiter blant liljene.
4 Du, min elskede, er vakker som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær under faner.
5 Vend øynene dine bort fra meg, for de gjør meg usikker; håret ditt er som en flokk geiter som går ned fra Gilead.
7 Kinnene dine er som et stykke granateple bak sløret ditt.
8 Det er seksti dronninger og åtti medhustruer og utallige jomfruer;
9 men én er min due, min fullkomne, hun er sin mors eneste, den som ble ansett som ren av henne som fødte henne. Når døtrene ser henne, priser de henne lykkelig, og dronninger og medhustruer roser henne.
1 Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg hen? Så vil vi lete etter ham med deg.
6 Hvor vakker og yndig du er, kjærlighet full av glede!
3 Vekterne som patruljerte byen, fant meg, og jeg spurte dem: Har dere sett den min sjel elsker?
4 Da jeg hadde kommet litt videre fra dem, fant jeg den min sjel elsker. Jeg grep ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i hennes indre kammer, der hun unnfanget meg.
5 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
6 Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle slags krydders friske dufter?
6 Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått videre. Sjelen min svek meg da han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke, jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
7 Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg. Vekterne på murene tok sløret fra meg.
8 Jeg ber dere innstendig, dere Jerusalems døtre! Hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er din elskede fremfor en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede fremfor en annen elskede, siden du har bedt oss så innstendig?
10 Min elskede er strålende og rød, han bærer banner frem for ti tusen.
14 Min kjæreste er som en klase henna-blomster i vinmarkene ved En-Gedi.
15 Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, dine øyne er som duer.
16 Se, du er vakker, min kjæreste, ja, du er yndig, vår seng er grønn.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du hviler om middagen; for hvorfor skulle jeg vandre som en som skjuler seg ved dine venners flokker?
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg sporene av flokken og beit dine små ved gjeterhytters telt.
9 Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med hestene for faraos vogner.
1 Se, min venninne! Du er vakker, ja, vakker er du! Dine øyne er som dueøyne bak sløret ditt, og håret ditt er som en flokk geiter som kommer ned fra Gileads fjell.
9 Min elskede er som en gasell eller en ung hjort; se, han står bak vår vegg, ser ut gjennom vinduene, kikker gjennom gitteret.
10 Min elskede taler og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, min vakre, og kom ut.
5 Dine bryster er som to unge rådyrtvillinger som beiter blant liljer.
6 Til dagen brister fram og skyggene flyr, vil jeg gå til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
7 Min venninne! Du er helt vakker, det er ingen feil ved deg.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud! Kom med meg fra Libanon. Se ned fra Amanas fjell, fra Senirs og Hermons fjell, fra løvenes huler, fra leopardens fjell.
9 Du har fanget hjertet mitt, min søster, min brud! Du har fanget hjertet mitt med ett blikk fra øynene dine og med en kjede rundt halsen din.
10 Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Din kjærlighet er bedre enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle krydder.
13 Vend tilbake, vend tilbake, du Sulamitt, vend tilbake, vend tilbake, slik at vi kan se på deg; hva vil dere se på Sulamitt? Hun danser som i Mahanaim.
5 Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos gardiner.
2 Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og krevende jomfru.
5 Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lenende på sin elskede? Jeg vekket deg under epletreet, der hvor din mor fødte deg, der hvor hun som fødte deg, fikk deg.
11 Gå ut, Sions døtre, og se Kong Salomo med kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, hans hjertes glededag.
11 Jeg gikk ned i nøttehagen for å se på spirene i dalen, for å se om vintreet hadde blomstret, om granatepletrærne var i blomst.
10 Jeg tilhører min kjæreste, og hans lengsel er mot meg.
1 Jeg er kommet, min søster, min brud, inn i min hage. Jeg har samlet min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner! Drikk og bli beruset, mine kjære!
2 Jeg sov, sier hun, men mitt hjerte var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For mitt hode er fylt av dugg, mitt hår av nattens dråper.
10 Jeg er en mur, og mine bryster som tårn; da ble jeg i hans øyne som en som finner fred.
17 Inntil dagen blir sval og skyggene flykter, kom tilbake, lik en gasell, min elskede, eller som en ung hjort på Beters fjell.
16 Hans tale er aldeles søt, og han er helt ønskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere Jerusalems døtre!
12 La oss tidlig dra til vingårdene se om vintrærne blomstrer, om de små druene spretter fram, og om granatepletrærne blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
14 Min due, som er i klippenes sprekker, skjult i skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme! For din stemme er søt, og ditt ansikt vennlig.
2 Som en lilje blant tornebusker, er min kjæreste blant døtrene.
19 La henne være som en kjærlig hjort, en yndig gaselle; la hennes omfavnelse stadig forfriske deg, fortsett å vandre i hennes kjærlighet.
12 Min søster, min brud, du er en inngjerdet hage, en lukket kilde, en forseglet brønn.
4 Din hals er som et elfenbenstårn, dine øyne som dammene i Hesbon ved porten til Bat-Rabbim. Din nese er som et tårn på Libanon som skuer mot Damaskus.