2 Samuel 10:19
Og da alle kongene som var under Hadarezer så at de var blitt beseiret av Israel, gjorde de fred med Israel og tjente dem. Så syrerne var redde for å hjelpe ammonittene på nytt.
Og da alle kongene som var under Hadarezer så at de var blitt beseiret av Israel, gjorde de fred med Israel og tjente dem. Så syrerne var redde for å hjelpe ammonittene på nytt.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Etter dette våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere hos Hadar-Eser så at de var blitt slått av Israel, inngikk de fred med Israel og begynte å tjene dem. Arameerne fryktet nå for å gi hjelp til Ammonittene igjen.
Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem, og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne fryktet å hjelpe ammonittene lenger.
Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
Da alle kongene som tjente Hadarezer så at de var blitt overvunnet av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem. Dermed fryktet syrianerne å bistå Ammonittene mer.
Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
Da alle de kongene som var Hadadezers tjenere, så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og ble deres undersåtter. Arameerne fryktet å hjelpe ammonittene videre.
When all the kings who were vassals of Hadadezer saw that they had been defeated by Israel, they made peace with Israel and became subject to them. So the Arameans were afraid to help the Ammonites anymore.
Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.
Der alle de Konger, som vare Hadad-Esers Tjenere, saae, at de vare slagne for Israels Ansigt, da gjorde de Fred med Israel og tjente dem; og de Syrer frygtede at hjælpe Ammons Børn ydermere.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Dermed våget ikke syrerne å hjelpe ammonittene mer.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were defeated before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
Da alle kongene som var underlagt Hadad-Eser så at de hadde tapt for Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Arameerne torde ikke lenger hjelpe Ammons barn.
Alle kongene som var Hadadezers tjenere, så at de var blitt slått av Israel, og de sluttet fred med Israel og tjente dem. Arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
Alle kongene som hadde tjent Hadadeser, så at de var blitt overvunnet av Israel. De sluttet fred med Israel og ble deres tjenere. Etter dette våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.
And when all the kings{H4428} that were servants{H5650} to Hadarezer{H1928} saw{H7200} that they were put to the worse{H5062} before{H6440} Israel,{H3478} they made peace{H7999} with Israel,{H3478} and served{H5647} them. So the Syrians{H758} feared{H3372} to help{H3467} the children{H1121} of Ammon{H5983} any more.
And when all the kings{H4428} that were servants{H5650} to Hadarezer{H1928} saw{H7200}{(H8799)} that they were smitten{H5062}{(H8738)} before{H6440} Israel{H3478}, they made peace{H7999}{(H8686)} with Israel{H3478}, and served{H5647}{(H8799)} them. So the Syrians{H758} feared{H3372}{(H8799)} to help{H3467}{(H8687)} the children{H1121} of Ammon{H5983} any more.
Whan the kynges which were vnder Adad Eser, sawe, that they were smytten before Israel, they made peace with Israel, and were subdued vnto them. And the Syrians were afrayed to helpe the children of Ammon enymore.
And when all the Kings, that were seruants to Hadarezer, saw that they fell before Israel, they made peace with Israel, and serued them; the Aramites feared to helpe the children of Ammon any more.
And when all the kinges that were seruauntes to Hadarezer, saw that they fel before Israel, they made peace with Israel, and serued them: and so the Syrians feared to helpe the children of Ammon any more.
And when all the kings [that were] servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
When all the kings who were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And all the kings -- servants of Hadadezer -- see that they have been smitten before Israel, and make peace with Israel, and serve them; and Aram is afraid to help any more the Bene-Ammon.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings who were servants of Hadadezer saw that they were overcome by Israel, they made peace with Israel and became their servants. So the Aramaeans, in fear, gave no more help to the children of Ammon.
When all the kings who were servants to Hadadezer saw that they were defeated before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
When all the kings who were subject to Hadadezer saw they were defeated by Israel, they made peace with Israel and became subjects of Israel. The Arameans were no longer willing to help the Ammonites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Så gikk Joab og folket som var med ham frem mot syrerne til kamp; og de flyktet for ham.
15 Og da ammonittene så at syrerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishai, hans bror, og gikk inn i byen igjen. Deretter kom Joab til Jerusalem.
16 Og da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de budbringere og hentet syrerne som var på den andre siden av elven: Shophach, hærføreren av Hadarezer, gikk foran dem.
17 Det ble sagt til David, og han samlet hele Israel, krysset over Jordan og stilte opp mot dem for å føre kampen. Da David hadde stilt opp til kamp mot syrerne, kjempet de mot ham.
18 Men syrerne flyktet for Israel; David drepte sju tusen mann av syrerne som hadde kjempet i vogner, og førti tusen fotsoldater, og drepte Shophach, hærføreren.
19 Og da Hadarezers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, gjorde de fred med David og ble hans tjenere; og syrerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
13 Og Joab trådte nærmere, sammen med folket som var med ham, til kampen mot syrerne; og de flyktet foran ham.
14 Og da ammonittene så at syrerne hadde flyktet, flyktet de også foran Abishai og trakk seg inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
15 Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg.
16 Hadarezer sendte bud og hentet syrerne fra den andre siden av elven; de kom til Helam; Shobach, høvitsmannen for Hadarezers hær, gikk foran dem.
17 Og da det ble fortalt David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Syrerne stilte seg opp mot David og kjempet med ham.
18 Syrerne flyktet fra Israel; David drepte mennene fra syv hundre stridsvogner av syrerne, førti tusen ryttere, og smakte Shobach, høvitsmannen for deres hær, som døde der.
6 Og da ammonittene så at de stank for David, sendte de bud og leide syrerne fra Bethrehob og syrerne fra Zoba, tjue tusen infanterister, tusen menn fra kong Maacah, og tolv tusen menn fra Ishtob.
7 Da David hørte om dette, sendte han Joab med hele hæren av de tapre mennene.
8 Og ammonittene kom ut og stilte seg opp til kamp ved portens inngang; syrerne fra Zoba, Rehob, Ishtob og Maacah var for seg selv i marken.
9 Da Joab så at kampen var mot ham fra både front og bakside, valgte han ut de beste mennene av Israel og stilte dem opp mot syrerne.
6 Og da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige overfor David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie krigsvogner og ryttere fra Mesopotamia, fra Maachah og fra Zobah.
7 Så leide de trettito tusen krigsvogner, samt kongen av Maachah og hans folk; som kom og leiret seg før Medeba. Ammonittene samlet seg fra byene sine og kom for å gå til kamp.
12 fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, amalekittene, og utbyttet fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zobah.
29 Og frykten for Gud fulgte dem over alle rikene i de landene, da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender.
9 Videre krysset ammonittene Jordan for å kjempe også mot Juda, og mot Benjamin, og mot Efraims hus; så Israel var sterkt i nød.
12 Han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, så skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, så vil jeg hjelpe deg.
5 Og da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, drepte David toogtyve tusen syrere.
6 Deretter opprettet David garnisoner i Damaskus, og syrerne ble Davids tjenere og bragte gaver. Slik bevarte Herren David, overalt han dro.
5 Og da syrerne fra Damaskus kom for å støtte Hadadezer, kongen av Zobah, drepte David toogtyve tusen syrere.
6 Så opprettet David garnisoner i Damaskus; og syrerne ble Davids tjenere og bragte gaver. Og Herren vernet David hvor enn han gikk.
23 Kongens tjenere fra Syria sa til ham: Deres guder er gudene i fjellene; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi bli sterkere enn dem.
9 Da kong Toi av Hamath hørte at David hadde slått ned hele hæren til Hadadezer,
11 Og han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, så kommer jeg og hjelper deg.
9 Da Tou, kongen av Hamath, hørte hvordan David hadde beseiret hæren til Hadadezer, kongen av Zoba,
1 Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og det var tretti og to konger med ham, og hester, og vogner: og han dro opp og beleiret Samaria og kriget mot den.
27 Og Israels barn ble talt og var alle til stede, og drog mot dem: de leir seg for dem som to små flokker med får; men syrierne fylte hele landet.
10 Og frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landet rundt Juda, slik at de ikke gikk til krig mot Jehosjafat.
30 Nå hadde kongen av Syria befalt kapteinene over vognene som var med ham, og sa: «Kjemp ikke med liten eller stor, men kun mot Israels konge.»
9 Ammonittene kom ut og stilte til kamp før byporten; kongene som hadde kommet, var for seg selv ute på marken.
10 Da Joab så at kampen var satt mot ham forfra og bakfra, valgte han ut noen av de beste fra Israel og stilte dem opp mot syrerne.
19 Så kom de unge mennene fra prinsene av provinsene ut av byen, og hæren som fulgte dem.
20 Og de drepte hver sin mann; syrierne flyktet, og Israel forfulgte dem: Benhadad, kongen av Syria, flyktet på hest med rytterne.
21 Og kongen av Israel gikk ut og slo hester og vogner og drepte syrierne med et stort slakt.
1 Og det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og hans sønn Hanun regjerte i hans sted.
2 David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønnen av Nahash, slik hans far var vennlig mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter hans far. Davids tjenere kom inn i ammonittenes land.
6 For Herren hadde fått syrerne til å høre lyden av vogner og hester, ja, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, kongen av Israel har hyrt hetittenes og egypternes konger mot oss.
25 Og telle en hær til deg, som hæren du har tapt, hest for hest, og vogn for vogn: og vi vil kjempe mot dem på sletten, og vi skal være sterkere enn dem. Og han hørte på deres stemme og gjorde slik.
23 Og han forberedte mye mat for dem; og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Så kom ikke syrerne mer inn i Israels land.
29 Og de leir seg en overfor den andre i syv dager. Og det var så, at på den syvende dagen ble slaget innledet: og Israels barn drepte av syrierne hundre tusen fotsoldater på en dag.
1 Det skjedde etter dette at Nahash, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn overtok.
1 Da kom Nahash, ammonitten, opp og angrep Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: "Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg."
3 Men prinsene blant ammonittene sa til Hanun: Tror du virkelig at David ærer din far, siden han har sendt deg sine trøstere? Kommer ikke hans tjenere for å undersøke, styrte og spionere på landet?