Derfor skal du, sammen med sønnene og tjenestene dine, dyrke jorden for ham, og samle inn fruktene, slik at din herres sønn kan få mat å spise; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
Du og sønnene dine og tjenerne dine skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
«Du skal dyrke jorden for ham, både du, dine sønner og dine tjenere. Du skal bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
«Du og dine sønner og dine tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og tjenere skal dyrke landet for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn får mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.'
Derfor skal du og dine sønner og dine tjenere dyrke jorden for ham, og bringe inn fruktene, så din mesters sønn kan ha mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise brød ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe avlingen inn, så din herres sønn har mat å spise. Men Mephiboset, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde femten sønner og tjue tjenere.
"Du skal dyrke marken for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og bringe inn avlingen, slik at din herres sønn har brød å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord." Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn frukten, slik at din mesters sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Derfor skal du, dine sønner og dine tjenere, arbeide på landet for ham, og du skal samle inn avlingene slik at din herres sønn får mat; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde da femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn frukten, slik at din mesters sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
«Du skal dyrke jorden for ham, både du og dine sønner og dine tjenere. Du skal også bringe inn avlingen, så din herres sønn kan ha brød å spise. Men Mefiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
You and your sons and your servants are to farm the land for him and bring in the crops, so that your master’s grandson may be provided for. But Mephibosheth, your master’s grandson, will always eat at my table." (Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.)
Du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og bringe avlingen til ham slik at din herres sønn kan ha mat. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord." Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Saa skal du, du og dine Sønner og dine Tjenere, dyrke hans Land og føre (Afgrøden) ind, at din Herres Søn maa have Brød, at han kan æde deraf, men Mephiboseth, din Herres Søn, skal stedse æde Brød ved mit Bord; og Ziba havde femten Sønner og tyve Tjenere.
Thou therefore, and thy sons, and thy servants, shall till the land for him, and thou shalt bring in the fruits, that thy master's son may have food to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
Du og dine sønner og dine tjenere skal dyrke jorden for ham, og du skal bringe inn frukten slik at din mesters sønn har nok å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
You therefore, and your sons, and your servants, shall till the land for him, and you shall bring in the fruits, that your master's son may have food to eat: but Mephibosheth your master's son shall always eat bread at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
Du skal dyrke jorda for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og du skal bringe inn avlingen slik at din herres sønn har brød å spise. Men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og du skal bringe inn grøde, så din herres sønn har brød å spise. Men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.' Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du, dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og sørge for at din herres sønn har mat, men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og høste frukten, så din mesters sønn kan få mat; men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
And thou shalt till{H5647} the land{H127} for him, thou, and thy sons,{H1121} and thy servants;{H5650} and thou shalt bring{H935} in [the fruits], that thy master's{H113} son{H1121} may have bread{H3899} to eat:{H398} but Mephibosheth{H4648} thy master's{H113} son{H1121} shall eat{H398} bread{H3899} alway{H8548} at my table.{H7979} Now Ziba{H6717} had fifteen{H2568} sons{H1121} and twenty{H6242} servants.{H5650}
Thou therefore, and thy sons{H1121}, and thy servants{H5650}, shall till{H5647}{(H8804)} the land{H127} for him, and thou shalt bring{H935}{(H8689)} in the fruits, that thy master's{H113} son{H1121} may have food{H3899} to eat{H398}{(H8804)}: but Mephibosheth{H4648} thy master's{H113} son{H1121} shall eat{H398}{(H8799)} bread{H3899} alway{H8548} at my table{H7979}. Now Ziba{H6717} had fifteen{H2568}{H6240} sons{H1121} and twenty{H6242} servants{H5650}.
haue I geuen to thy lordes sonne. Tyll his londe for him therfore, thou & thy children & seruauntes, & brynge it in, yt it maye be bred for yi lordes sonne, and yt he maye enioye it: but Mephiboseth yi lordes sonne shal eate bred daylie at my table. Siba had fyftene sonnes & twentye seruauntes.
Thou therefore and thy sonnes and thy seruantes shall till the lande for him, and bring in that thy masters sonne may haue foode to eate; Mephibosheth thy masters sonne shall eate bread alway at my table (nowe Ziba had fifteene sonnes, and twentie seruants)
Thou therefore, and thy sonnes, and thy seruauntes, shall tyll the land for him, & bring in, that thy maisters sonne may haue foode to eate: But Miphiboseth thy maisters sonne shall eate bread alway vpon my table. For Ziba had fifteene sonnes, & twentie seruauntes.
Thou therefore, and thy sons, and thy servants, shall till the land for him, and thou shalt bring in [the fruits], that thy master's son may have food to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
You shall till the land for him, you, and your sons, and your servants; and you shall bring in [the fruits], that your master's son may have bread to eat: but Mephibosheth your master's son shall eat bread always at my table." Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
and thou hast served for him the land, thou and thy sons, and thy servants, and hast brought in, and there hath been to the son of thy lord bread, and he hath eaten it; and Mephibosheth son of thy lord doth eat continually bread at my table;' and Ziba hath fifteen sons and twenty servants.
And thou shalt till the land for him, thou, and thy sons, and thy servants; and thou shalt bring in `the fruits', that thy master's son may have bread to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
And thou shalt till the land for him, thou, and thy sons, and thy servants; and thou shalt bring in [the fruits], that thy master's son may have bread to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
And you and your sons and your servants are to take care of the land for him, and get in the fruit of it, so that your master's son may have food: but Mephibosheth, your master's son, will have a place at my table at all times. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
You shall till the land for him, you, and your sons, and your servants; and you shall bring in [the fruits], that your master's son may have bread to eat: but Mephibosheth your master's son shall eat bread always at my table." Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
You will cultivate the land for him– you and your sons and your servants. You will bring its produce and it will be food for your master’s grandson to eat. But Mephibosheth, your master’s grandson, will be a regular guest at my table.”(Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Siba sa til kongen: I henhold til alt min herre kongen har befalt sin tjener, slik vil jeg gjøre. Når det gjelder Mephibosheth, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12 Og Mephibosheth hadde en ung sønn som het Micha. Og alle som bodde i Siba sitt hus var tjenere for Mephibosheth.
13 Så Mephibosheth bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord; og han var lam i begge bena.
1 Og David sa: Finnes det ikke lenger noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonathans skyld?
2 Og det var en tjener fra Sauls hus som het Siba. Da de kalte ham til David, sa kongen til ham: Er du Siba? Og han svarte: Din tjener er jeg.
3 Kongen sa: Finnes det ikke lenger noen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i bena.
4 Kongen spurte ham: Hvor er han? Og Siba svarte kongen: Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
5 Da sendte kong David og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lodebar.
6 Da Mephibosheth, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet for å vise respekt. David sa: Mephibosheth. Han svarte: Se, din tjener!
7 David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil helt sikkert vise deg godhet for din far Jonathans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt landet som tilhørte faren din Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
8 Og han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle se på en slik død hund som meg?
9 Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt deg alt som tilhørte din herres sønn, Saul, og hele hans hus.
1 Og da David hadde passert toppen av åsen, se, der kom Ziba, tjeneren til Mephibosheth, imot ham med to sadlede asner, og på dem hadde han to hundre brød, hundre drueklaser, hundre forskjellige frukter, og en vinflaske.
2 Og kongen sa til Ziba: Hva mener du med dette? Ziba svarte: Asnene er til kongens husstand; brødet og sommerfruktene er til de unge mennene til å spise; og vinen er til dem som er utmattet i ørkenen, så de kan drikke.
3 Og kongen sa: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Se, han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal mitt fars kongedømme bli gjenvunnet av Israels hus.
4 Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhører Mephibosheth, er nå under din kontroll. Ziba sa: Jeg ber deg om at jeg må finne nåde i dine øyne, min herre, konge.
28 For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?
29 Og kongen sa til ham: "Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Ziba skal dele landet."
30 Og Mefibosjet sa til kongen: "La ham ta alt, for siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus."
17 Og der var tusen menn av Benjamin med ham, og Ziba, tjeneren til Sauls hus, og hans femten sønner og hans tyve tjenere med ham; og de gikk over Jordan foran kongen.
24 Og Mefibosjet, sønn av Saul, kom ned for å møte kongen, og han hadde ikke stelt seg, trimmet skjegget sitt, eller vasket klærne sine, fra den dagen kongen dro ut til han kom tilbake i fred.
25 Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."
26 Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjeneste ble forvirret; for din tjener sa: jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri dit for å møte kongen; fordi din tjener er lam."
4 Og Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var bare fem år gammel da nyheten om Sauls og Jonathans død kom fra Jezreel; barnepiken hans tok ham opp i hast for å flykte, men mens hun hastet, falt han og ble lam. Hans navn var Mephibosheth.
7 Men kongen sparte Mephibosjet, sønn av Jonathan, på grunn av edsforpliktelsen mellom David og Jonathan.
8 Men kongen tok de to sønnene til Rizpa, datter av Aiah, som hun fødte til Saul, Armoni og Mephiboshet; og de fem sønnene til Mikal, datter av Saul, som hun oppdro.
14 Og han vil ta deres åkre, vinmarker og olivenlunder, selv de beste av dem, og gi dem til sine tjenere.
15 Og han vil ta tienden av kornet og vinmarkene deres og gi til sine offiserer og sine tjenere.
16 Og han vil ta deres tjenestegutter og tjenestejenter, de beste unge mennene deres, og asene deres, og sette dem til sine oppgaver.
17 Han vil ta tienden av sauene deres, og dere skal bli hans tjenere.
15 Nå kan hveten, byggen, oljen, og vinen som min herre har talt om, sendes til hans tjenere:
7 Vis derfor velvilje mot Barzillais sønner, Gileaditen, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de til meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
7 sa Saul til sine tjenere som sto omkring ham: 'Hør nå, dere benjamitter; vil sønnen til Jesse gi dere hver og en åker og vinmarker, og gjøre dere alle til kaptener over tusener og hundre?'
22 Derfor ber jeg deg, lytt også nå til stemmen til din tjener, og la meg sette litt brød foran deg, så du kan få styrke til å gå videre."
15 Men du skal heller ikke holde tilbake din godhet fra mitt hus for alltid; nei, ikke når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.
30 Og det skal skje, når Herren har gjort med min herre i samsvar med alt det gode han har talt om deg, og har utnevnt deg til hersker over Israel;
3 Se etter den beste av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone, og kjemp for din herres hus.
31 For så lenge Jesse sin sønn lever på jorden, kan ingen av dere bli etablert. Derfor send nå og hent ham til meg; han må dø.
23 Og Samuel sa til kokken: "Bring den porsjonen som jeg gav deg, som jeg sa til deg: "Sett den til side for deg."
8 Spør dine unge menn, og de skal fortelle deg. La dine unge menn finne nåde i dine øyne; for vi kommer på en god dag: Gi, vær så snill, hva som helst som du har til overs, til dine tjenere og til din sønn David.
36 Og det skal skje, at enhver som blir igjen i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for en bit sølv og en smakbit brød, og skal si: Sett meg, vær så snill, inn i en av prestens embeder, så jeg kan spise litt brød.
5 Og da de kom til Zuph-landet, sa Saul til sin tjener som var med ham: "Kom, la oss returnere; ellers kan far min slutte å bry seg om eslene og begynne å bekymre seg for oss."
17 Og Jesse sa til sin sønn David: 'Ta nå en efa av ristet korn og disse ti brødene til dine brødre, og løp til leiren deres;'
10 Det tredje loddet gikk til Zaccur; han, hans sønner og hans brødre, var tolv:
8 Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?
27 Og nå, denne velsignelsen som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
18 Men dere må spise dem foran Herren deres Gud på det stedet som Herren deres Gud skal velge, dere, og deres sønn, og deres datter, og deres trell, og deres tjenerinne, og levitten som er innenfor portene deres: og dere skal glede dere foran Herren deres Gud i alt dere gjør.
16 Nå, derfor, o Herre, Israels Gud, hold med din tjener David, min far, det du har lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann i mitt påsyn som sitter på Israels tron; likevel slik at dine barn tar vare på sin vei for å følge min lov, som du har vandret foran meg.
16 For kongen vil høre, for å redde sin tjenerinne fra mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
10 Og Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Jesse sin sønn? Det er mange tjenere i dag som svikter sine herrer.