2 Samuelsbok 21:7

Norsk King James

Men kongen sparte Mephibosjet, sønn av Jonathan, på grunn av edsforpliktelsen mellom David og Jonathan.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:3 : 3 Så inngikk Jonathan og David en pakt, fordi Jonathan elsket David som sin egen sjel.
  • 1 Sam 20:8 : 8 Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?
  • 1 Sam 20:15 : 15 Men du skal heller ikke holde tilbake din godhet fra mitt hus for alltid; nei, ikke når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.
  • 1 Sam 23:18 : 18 Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.
  • 2 Sam 4:4 : 4 Og Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var bare fem år gammel da nyheten om Sauls og Jonathans død kom fra Jezreel; barnepiken hans tok ham opp i hast for å flykte, men mens hun hastet, falt han og ble lam. Hans navn var Mephibosheth.
  • 2 Sam 9:10 : 10 Derfor skal du, sammen med sønnene og tjenestene dine, dyrke jorden for ham, og samle inn fruktene, slik at din herres sønn kan få mat å spise; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
  • 1 Sam 20:17 : 17 Og Jonatan fikk David til å sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 20:42 : 42 Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge to i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Og han reiste seg og dro, og Jonatan gikk inn i byen.
  • 2 Sam 16:4 : 4 Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhører Mephibosheth, er nå under din kontroll. Ziba sa: Jeg ber deg om at jeg må finne nåde i dine øyne, min herre, konge.
  • 2 Sam 19:25 : 25 Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."
  • 2 Sam 9:7 : 7 David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil helt sikkert vise deg godhet for din far Jonathans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt landet som tilhørte faren din Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    1Og David sa: Finnes det ikke lenger noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonathans skyld?

    2Og det var en tjener fra Sauls hus som het Siba. Da de kalte ham til David, sa kongen til ham: Er du Siba? Og han svarte: Din tjener er jeg.

    3Kongen sa: Finnes det ikke lenger noen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i bena.

    4Kongen spurte ham: Hvor er han? Og Siba svarte kongen: Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lodebar.

    5Da sendte kong David og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lodebar.

    6Da Mephibosheth, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet for å vise respekt. David sa: Mephibosheth. Han svarte: Se, din tjener!

    7David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil helt sikkert vise deg godhet for din far Jonathans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt landet som tilhørte faren din Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.

  • 8Men kongen tok de to sønnene til Rizpa, datter av Aiah, som hun fødte til Saul, Armoni og Mephiboshet; og de fem sønnene til Mikal, datter av Saul, som hun oppdro.

  • 4Og Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var bare fem år gammel da nyheten om Sauls og Jonathans død kom fra Jezreel; barnepiken hans tok ham opp i hast for å flykte, men mens hun hastet, falt han og ble lam. Hans navn var Mephibosheth.

  • 75%

    4Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:"

    5For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"

    6Og Saul hørte på Jonathans stemme; og Saul sverget: " Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."

    7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.

  • 6"la syv av hans sønner bli gitt til oss, så skal vi henge dem for Herren i Gibea av Saul, som Herren utvalgte." Kongen sa: "Jeg vil gi dem til dere."

  • 7Likevel ville ikke Herren ødelegge huset til David, på grunn av den pakt han hadde inngått med David, og hans løfte om å gi et lys til ham og hans sønner for alltid.

  • 73%

    9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt deg alt som tilhørte din herres sønn, Saul, og hele hans hus.

    10Derfor skal du, sammen med sønnene og tjenestene dine, dyrke jorden for ham, og samle inn fruktene, slik at din herres sønn kan få mat å spise; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.

    11Siba sa til kongen: I henhold til alt min herre kongen har befalt sin tjener, slik vil jeg gjøre. Når det gjelder Mephibosheth, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.

    12Og Mephibosheth hadde en ung sønn som het Micha. Og alle som bodde i Siba sitt hus var tjenere for Mephibosheth.

    13Så Mephibosheth bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord; og han var lam i begge bena.

  • 72%

    2Kongen kalte gibionittene og spurte dem; (gibionittene var ikke blant Israels folk, men en rest av amorittene. Israel hadde sverget en ed til dem, men Saul hadde forsøkt å utrydde dem i sin iver for Israels folk og Juda.)

    3Derfor spurte David gibionittene: "Hva kan jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg bøte for dette, så dere kan velsigne Herrens arv?"

  • 15Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.

  • 72%

    21Sverger derfor nå til meg ved Herren, at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg, og at du ikke vil utslette navnet mitt fra min fars hus.

    22Og David svor til Saul. Så dro Saul hjem; men David og mennene hans gikk opp til festningen.

  • 72%

    15Men du skal heller ikke holde tilbake din godhet fra mitt hus for alltid; nei, ikke når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.

    16Så Jonatan inngikk en pakt med Davids hus og sa: La Herren sørge for dette mot Davids fiender.

  • 42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge to i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Og han reiste seg og dro, og Jonatan gikk inn i byen.

  • 72%

    29Og kongen sa til ham: "Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Ziba skal dele landet."

    30Og Mefibosjet sa til kongen: "La ham ta alt, for siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus."

  • 45Og folket sa til Saul: "Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen for Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, skal ikke en eneste hår av hodet hans falle til jorden; for han har hjulpet Gud i dag."

  • 72%

    23Derfor sa kongen til Shimei: "Du skal ikke dø." Og kongen sverget til ham.

    24Og Mefibosjet, sønn av Saul, kom ned for å møte kongen, og han hadde ikke stelt seg, trimmet skjegget sitt, eller vasket klærne sine, fra den dagen kongen dro ut til han kom tilbake i fred.

    25Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."

  • 17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:

  • 10Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.

  • 39For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.

  • 71%

    3Og kongen sa: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Se, han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal mitt fars kongedømme bli gjenvunnet av Israels hus.

    4Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhører Mephibosheth, er nå under din kontroll. Ziba sa: Jeg ber deg om at jeg må finne nåde i dine øyne, min herre, konge.

  • 3Og David sverget videre og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne; derfor sier han: La ikke Jonathan få vite om dette, så han ikke blir bedrøvet. Men, så sant Herren lever og så sant ditt liv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.

  • 7Vis derfor velvilje mot Barzillais sønner, Gileaditen, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de til meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.

  • 12David gikk og tok knoklene til Saul og knoklene til hans sønn Jonathan fra mennene i Jabesh-Gilead, som hadde tatt dem fra gaten i Bet-Sjaan, der filistrene hadde hengt dem, etter at de hadde drept Saul i Gilboa.

  • 71%

    17Og han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls hånd, min far, skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og dette vet også Saul, min far.

    18Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.

  • 8Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?

  • 13kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 9Og David sa til Abishai: Ødelegg ham ikke; for hvem kan rekke hånden ut mot Herrens salvede og være uskyldig?

  • 22Fra blodet av de drepte, fra fettet av de sterke, vendte Jonathan sin bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 32Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?

  • 23Herren skal gi hver mann hans rettferdighet og trofasthet; for Herren hadde overgitt deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.