Apostlenes gjerninger 25:16
Og til dem svarte jeg: 'Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden, før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt, og får lov til å forsvare seg mot de anklagene som er rettet mot ham.'
Og til dem svarte jeg: 'Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden, før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt, og får lov til å forsvare seg mot de anklagene som er rettet mot ham.'
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi en mann til død før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt og har anledning til å forsvare seg.
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.
Til hvem jeg svarte, Det er ikke romersk sed å overgi noen mann til å dø, før den anklagede har fått sine anklagere ansikt til ansikt, og har fått lov til å svare for seg selv angående anklagen.
Jeg svarte dem at det ikke er skikk og bruk blant romerne å overgi en mann til fortapelse før den anklagede har hatt anledning til å møte sine anklagere ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot anklagen.
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å utlevere noen til å dø før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
Jeg svarte: «Det er ikke romernes sedvane å overlevere en mann til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot den forbrytelsen han er anklaget for.»
Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.
I answered them that it is not the custom of the Romans to hand over anyone before the accused has met their accusers face to face and has had an opportunity to defend himself against the charges.
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
hvilke jeg svarede, at det ikke er de Romeres Skik af Gunst at overgive noget Menneske til Døden, førend den, som anklages, haver Anklagerne personlig tilstede og faaer Leilighed til at forsvare sig mod Beskyldningen.
To whom I answered, It is not the manner of the Romans to deliver any man to die, before that he which is cused have the cusers fe to fe, and have licence to answer for himself concerning the crime laid against him.
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til å dø før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot beskyldningene.
To whom I answered, It is not the custom of the Romans to deliver any man to die, before he who is accused meets his accusers face to face, and has an opportunity to present his defense concerning the charges against him.
Til dem svarte jeg at det ikke er romernes skikk å gi noen mann over til undergang før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot det han anklages for.
Men jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»
Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
To whom I answered: It is not the maner of the Romayns to delyver eny man that he shuld perisshe before that he which is accused have the accusars before him and have licence to answer for him selfe concerninge ye cryme layde agaynst him:
Vnto whom I answered: It is not the maner off the Romaynes to delyuer eny man that he shulde perishe, before that he which is accused, haue his accusers presente, and receaue libertye to answere for him selfe to the accusacion.
To whome I answered, that it is not the maner of the Romanes for fauour to deliuer any man to the death, before that hee which is accused, haue the accusers before him, and haue place to defend himselfe, concerning the crime.
To whom I aunswered: It is not the maner of the Romanes, for fauour to delyuer any man that he shoulde perishe, before that he which is accused, haue the accusers before hym, and haue licence to aunswere for hymselfe, concernyng the cryme layde agaynst hym.
To whom I answered, It is not the manner of the Romans to deliver any man to die, before that he which is accused have the accusers face to face, and have licence to answer for himself concerning the crime laid against him.
To whom I answered that it is not the custom of the Romans to give up any man to destruction, before the accused has met the accusers face to face, and has had opportunity to make his defense concerning the matter laid against him.
unto whom I answered, that it is not a custom of Romans to make a favour of any man to die, before that he who is accused may have the accusers face to face, and may receive place of defence in regard to the charge laid against `him'.
To whom I answered, that it is not the custom of the Romans to give up any man, before that the accused have the accusers face to face, and have had opportunity to make his defense concerning the matter laid against him.
To whom I answered, that it is not the custom of the Romans to give up any man, before that the accused have the accusers face to face, and have had opportunity to make his defense concerning the matter laid against him.
To whom I gave answer that it is not the Roman way to give a man up, till he has been face to face with those who are attacking him, and has had a chance to give an answer to the statements made against him.
To whom I answered that it is not the custom of the Romans to give up any man to destruction, before the accused has met the accusers face to face, and has had opportunity to make his defense concerning the matter laid against him.
I answered them that it was not the custom of the Romans to hand over anyone before the accused had met his accusers face to face and had been given an opportunity to make a defense against the accusation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor, da de kom hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet, og befalte at mannen skulle bli ført frem.
18Da anklagerne sto frem, fremførte de ikke de anklagene jeg hadde forventet.
27Denne mannen ble tatt av jødene, og skulle ha blitt drept av dem: så kom jeg med en hær, og reddet ham, idet jeg forstod at han var romer.
28Og da jeg ville ha vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham frem til deres råd:
29Som jeg oppfattet var han anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke for noe som var verdig død eller fengsel.
30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
15Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.
8Mens han forsvaret seg, sa han: 'Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot templet, eller mot Caesar.'
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: 'Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt over disse tingene der?'
10Da sa Paulus: 'Jeg står foran Cesars domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.'
11For hvis jeg har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke for døden, men hvis de ikke har bevis for anklagene mot meg, kan ingen levere meg til dem. Jeg appellerer til Caesar.
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: 'Har du appellert til Cesar? Til Cesar skal du gå.'
24Og Festus sa: 'Kong Agrippa, og alle menn som er her til stede med oss, dere ser denne mannen, som hele jødemengden har behandlet meg om, både i Jerusalem og også her, og roper at han ikke bør leve lenger.'
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som var verdt døden, og at han selv hadde appeller til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.
26Jeg har ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg brakt ham hit, spesielt for deg, kong Agrippa, så jeg kan ha noe å skrive om saken etter at den er vurdert.
27Det virker urimelig for meg å sende en fange uten å oppgi de forbrytelsene han er anklaget for.
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
18Som de hadde undersøkt meg, ville de ha latt meg gå, for det fantes ingen grunn for dødsstraff mot meg.
19Men da jødene talte imot det, måtte jeg anke til keiseren; ikke fordi jeg hadde noe å anklage min nasjon for.
19De burde være her foran deg og anklage meg, hvis de har noe imot meg.
20Eller la disse her si, om de har funnet urett i meg, mens jeg stod foran rådet,
21med unntak av dette at jeg ropte midt i dem: "Når det gjelder oppstandelsen av de døde, er jeg i dag blitt spurt om dette av dere."
7Men den øverste kaptein Lysias kom til oss med stor makt, og tok ham ut av våre hender,
8og befalte hans anklagere å komme til deg: gjennom avhør kan du selv få klarhet i alle de tingene vi anklager ham for.
35Jeg vil høre deg, sa han, når dine anklagere er også kommet. Og han befalte at han skulle bli holdt i Herodes' domhall.
14sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som ødelegger folket. Jeg har undersøkt ham i deres nærvær, og jeg har ikke funnet noen skyld i ham for de tingene dere anklager ham for.
15Ikke engang Herodes, for jeg sendte dere til ham; og se, ingenting han har gjort er verdig døden.
10Da Paulus, etter at guvernøren hadde gitt ham tegn til å tale, svarte: "Siden jeg vet at du har vært dommer i mange år for denne nasjonen, svarer jeg deg med glede.
20Siden jeg var usikker på slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra opp til Jerusalem for å bli dømt over disse sakene.
21Men da Paulus hadde appellert om å bli stilt for høringen for Augustus, befalte jeg at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til Caesar.
1Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.
5La derfor de av dere som kan, gå ned med meg og anklage denne mannen, hvis det virkelig finnes noe galt i ham.
6Etter mer enn ti dager blant dem, dro han ned til Caesarea. Neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle hentes inn.
31Og da de hadde trukket seg til side, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ikke noe som er verdt døden eller lenker."
32Da sa Agrippa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde anket."
1Da sa Agrippa til Paulus: "Du kan snakke." Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
2Jeg tenker på meg selv med glede, kong Agrippa, fordi jeg i dag skal svare på alt jeg er anklaget for av jødene.
3Spesielt fordi jeg vet at du er ekspert på alle skikker og spørsmål som gjelder jødene; derfor ber jeg deg tålmodig om å høre meg.
30Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.
25Og da de bandt ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og uten dom?
26Da centurionen hørte dette, gikk han og fortalte den øverste offiseren og sa: Vær oppmerksom på hva du gjør, for denne mannen er romersk.
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage bringer dere mot denne mannen?
30De svarte og sa til ham: Hvis han ikke var en ugjerningsmann, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.
31Da sa Pilatus til dem: Ta ham, og døm ham etter deres lov. Jødene sa derfor til ham: Det er ikke lovlig for oss å sette noen til døden:
21Og de underviser skikker som vi ikke kan rette oss etter, siden vi er romere.
13De kan heller ikke bevise de tingene de nå anklager meg for.
15Nå pleide guvernøren på denne festen å slippe fri en fange for folket, hvem de ønsket.
40For vi er i fare for å bli stilt til ansvar for opprøret i dag, da det ikke finnes noen årsak til at vi kan gi regnskap for denne samlingen.
39Men dere har en skikk, at jeg skal løslate én for dere under påsken; ønsker dere da at jeg skal løslate jødenes konge for dere?
15Så dere skal informere rådet om at de skal be hærføreren om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere ville få vite noe mer presist om ham: og vi, før han kommer nær, er klare til å drepe ham.