22 Det er du, O konge, som har vokst og blitt sterk: for din storhet har vokst og rekker opp til himmelen, og ditt herredømme til enden av jorden.
23 Og ettersom kongen så en vekter og en hellig komme ned fra himmelen, og si: Hugg treet ned og ødelegg det; men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med et bånd i jern og messing, i det grønne gresset på marken; og la det bli vått av dugg fra himmelen, og la hans del være med dyrene på marken, til syv ganger går over ham.
24 Dette er tolkningen, O konge, og dette er dekretet fra den Høyeste som har kommet over min herre, kongen.
25 De skal drive deg bort fra mennesker, og din bolig skal være med dyrene på marken; de skal få deg til å spise gress som oksene, og de skal våte deg med dugg fra himmelen, og syv ganger skal gå over deg, til du vet at Den Høyeste hersker over menneskers rike, og gir det til hvem han vil.
26 Og ettersom de befalte at stubben av treets røtter skulle bli igjen, skal din forvaltning være sikker for deg, etter at du har forstått at himmelen hersker.
27 Derfor, O konge, la mitt råd være akseptabelt for deg, og bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urett med å vise barmhjertighet mot de fattige; hvis det kan føre til en forlengelse av din fred.
28 Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
29 På slutten av tolv måneder gikk han omkring i palasset i Babel.
30 Kongen talte og sa: Er ikke dette store Babylon, som jeg har bygd til hus for kongeriket ved kraften av min makt, og til ære for min majestet?
31 Mens ordene var i kongens munn, falt en sterk stemme fra himmelen og sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
32 Og de skal drive deg bort fra mennesker, og din bolig skal være med dyrene på marken: de skal få deg til å spise gress som oksene, og syv ganger skal gå over deg, inntil du vet at Den Høyeste hersker over menneskers rike, og gir det til hvem han vil.
33 Samtidig ble dette oppfylt over Nebukadnesar; han ble drevet bort fra mennesker, og spiste gress som oksene, og kroppen hans ble våt av dugg fra himmelen, til håret vokste ut som ørnefjær, og neglene som fugleklør.