Ester 3:4
Det skjedde at da de talte til ham daglig og han ikke hørte på dem, fortalte de Haman, for å finne ut hva som skulle skje med Mordekai; for han hadde sagt til dem at han var jøde.
Det skjedde at da de talte til ham daglig og han ikke hørte på dem, fortalte de Haman, for å finne ut hva som skulle skje med Mordekai; for han hadde sagt til dem at han var jøde.
Da de talte til ham dag etter dag og han ikke ville høre, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg; for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de fra til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han hørte ikke på dem. Til slutt rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais standpunkt ville forbli, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Og da de talte til ham dag etter dag, og han ikke ville lytte til dem, fortalte de Haman om det, for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Dag etter dag snakket de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da gikk de til Haman for å se om Mordekais grunn ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Og da de talte til ham dag etter dag, uten at han hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå fast, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Og det skjedde, da de snakket daglig til ham, og han ikke hørte på dem, at de fortalte det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå fast; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Day after day they spoke to him, but he refused to listen to them. So they reported the matter to Haman to see whether Mordecai’s behavior would stand, since he had told them that he was a Jew.
Hver dag talte de til ham, men han lyttet ikke, og derfor rapporterte de til Haman for å se om det som gjaldt Mordekai ville bestå, da de visste at han var jøde.
Og det skjedde, da de snakket daglig til ham, og han ikke hørte på dem, at de fortalte det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå fast; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de dag etter dag talte til ham uten at han adlød dem, meldte de dette til Haman for å se om Mordekais ord ville holde, siden han hadde fortalt dem at han var jøde.
Da de sa dette til ham dag etter dag og han ikke lyttet til dem, rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais utsagn ville stå fast, siden han hadde fortalt dem at han var en jøde.
Og det skede, der de sagde det dagligen til ham, og han hørte dem ikke, da gave de Haman det tilkjende, at see, om Mardochæi Ord skulde bestaae, thi han havde tilkjendegivet dem, at han var en Jøde.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Og da de talte til ham hver dag og han ikke hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he did not listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand, for he had told them that he was a Jew.
Og dag etter dag talte de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Så fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Dag etter dag snakket de til ham, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville bli stående, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de talte til ham dag etter dag, og han ikke hørte etter dem, fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de hadde sagt dette til ham dag etter dag, og han ikke brydde seg, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais oppførsel ville bli oversett, for han hadde sagt til dem at han var jøde.
Now it came to pass, when they spake{H559} daily{H3117} unto him, and he hearkened{H8085} not unto them, that they told{H5046} Haman,{H2001} to see{H7200} whether Mordecai's{H4782} matters{H1697} would stand:{H5975} for he had told{H5046} them that he was a Jew.{H3064}
Now it came to pass, when they spake{H559}{(H8800)} daily{H3117}{H3117} unto him, and he hearkened{H8085}{(H8804)} not unto them, that they told{H5046}{(H8686)} Haman{H2001}, to see{H7200}{(H8800)} whether Mordecai's{H4782} matters{H1697} would stand{H5975}{(H8799)}: for he had told{H5046}{(H8689)} them that he was a Jew{H3064}.
And whan they spake this daylie vnto him, and he folowed them not, they tolde Aman, that they mighte se whether Mardocheus matters wolde endure: for he had tolde them, yt he was a Iewe.
And albeit they spake dayly vnto him, yet he would not heare them: therefore they tolde Haman, that they might see how Mordecais matters would stande: for he had tolde them, that he was a Iewe.
And though they spake this dayly vnto hym, yet woulde he not heare them, therfore they tolde Haman, that they might see howe Mardocheus matters woulde stande, for he had tolde them that he was a Iewe.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he [was] a Jew.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he didn't listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told those who he was a Jew.
And it cometh to pass, in their speaking unto him, day by day, and he hath not hearkened unto them, that they declare `it' to Haman, to see whether the words of Mordecai do stand, for he hath declared to them that he `is' a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew. [
Now when they had said this to him day after day and he gave no attention, they let Haman have news of it, to see if Mordecai's behaviour would be overlooked: for he had said to them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he didn't listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's reason would stand; for he had told them that he was a Jew.
And after they had spoken to him day after day without his paying any attention to them, they informed Haman to see whether this attitude on Mordecai’s part would be permitted. Furthermore, he had disclosed to them that he was a Jew.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt med raseri.
6 Haman anså det ikke som nok å legge hånd på Mordekai alene; fordi de hadde fortalt ham om Mordekais folk, søkte han å utrydde alle jødene i hele Ahasuerus' rike.
7 I den første måned, det vil si måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasuerus' regjering, kastet de loddet Pur for Haman dag etter dag, og måned etter måned, til den tolvte måneden, det er måneden Adar.
8 Haman sa til kong Ahasuerus: «Det finnes et folk spredt blant folkene i alle provinsene i ditt rike; de har andre lover enn alle andre, og de følger ikke kongens lover. Derfor er det ikke til din fordel å la dem leve.»
1 Etter disse tingene forfremmet kong Ahasuerus Haman, sønn av Hammedatha, Agagitten, og satte ham over alle prinsene som var med ham.
2 Og alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste Haman ære, for kongen hadde beordret dette. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
3 Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens ordre?»
4 Så kom Esthers tjenestepiker og hoffmenn og fortalte det til henne. Da ble dronningen svært bedrøvet; hun sendte klær for å kle Mordekai og ta bort sekkekledene hans, men han ville ikke ta imot dem.
5 Da tilkalte Esther Hatach, en av hoffmennene som kongen hadde utnevnt til å være hennes tjener, og ga ham et budskap til Mordekai for å finne ut hva som hadde skjedd og hvorfor.
6 Så gikk Hatach ut til Mordekai ved gate som førte til kongens port.
7 Og Mordekai fortalte ham om alt som hadde skjedd med ham, og om beløpet Haman hadde lovet å betale til kongens kasse for å utrydde jødene.
8 Han ga ham også kopien av skrivet med dekretet som var gitt i Susa for å utrydde dem, for å vise det til Esther og be henne gå inn til kongen for å be om nåde og fremsi et ønske for henne og hennes folk.
9 Og Hatach kom og fortalte Esther ordene fra Mordekai.
10 Igjen talte Esther til Hatach og ga ham et budskap til Mordekai.
12 Og de sa til Mordekai Esthers ord.
13 Da beordret Mordekai at de skulle svare Esther: Tenk ikke at du vil unnslippe i kongens hus mer enn alle jødene.
9 Haman gikk den dagen ut glad og med lett hjerte; men da han så Mordekai ved kongens port som ikke reiste seg for ham, ble han rasende på Mordekai.
10 Likevel behersket Haman seg; og da han kom hjem, ba han vennene sine og sin kone Zeresh komme.
11 Haman fortalte dem om sin rikdom, antall barn, alt kongen hadde gjort for ham, og hvordan han hadde blitt hevet over prinsene og de andre tjenerne til kongen.
12 Haman sa videre: Ja, dronning Ester lot ingen komme inn med kongen til måltidet hun hadde laget, unntatt meg; og i morgen er jeg også invitert til henne sammen med kongen.
13 Likevel betyr ikke alt dette noe så lenge jeg ser Mordekai jøden sittende ved kongens port.
3 Og kongen spurte: Hvilken ære har blitt vist Mordekai for dette? Da svarte kongens tjenere: Det er ikke gjort noe for ham.
4 Og kongen sa: Hvem er i gården? Nå var Haman kommet til utenfor gården for å be kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde forberedt for ham.
5 Og kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i gården. Og kongen sa: La ham komme inn.
10 Da sa kongen til Haman: Skynd deg, og ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik mot Mordekai jøden, som sitter ved kongens port: la ingenting unnlate av alt det du har sagt.
11 Da tok Haman klærne og hesten, kledde han, og førte ham på hesteryggen gjennom byens gater, og proklamerte foran ham: Slik skal det gjøres for mannen som kongen ønsker å hedre.
12 Og Mordekai kom tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, i sorg med hodet dekket.
13 Og Haman fortalte Zeresh, sin kvinne, og alle vennene sine om alt som hadde hendt. Da sa hans vismenn og Zeresh, hans kvinne, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes avkom, og du allerede har begynt å miste makten over ham, vil du ikke kunne seire mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
14 Og mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens kammerherrer og hastet for å hente Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
1 På den dagen ga kong Ahasuerus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom inn for kongen; for Ester hadde fortalt om deres nære forhold.
2 Og kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3 Og Ester talte igjen foran kongen, falt ned for hans føtter, og ba ham med tårer om å fjerne den onde planen Haman hadde utarbeidet mot jødene.
22 Saken ble kjent for Mordekai, som fortalte det til Esther, dronningen; og Esther informerte kongen om det i Mordekais navn.
7 Da sa kong Ahasuerus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og Haman har blitt hengt, fordi han angrep jødene.
15 Da ba Esther dem om å returnere dette svaret til Mordekai.
10 Esther hadde ikke avslørt hvem hun var eller hvilken familie hun tilhørte, for Mordekai hadde instruert henne om ikke å gjøre det.
11 Og Mordekai gikk hver dag foran porten til kvinnehuset for å vite hvordan det gikk med Esther, og hva som skulle bli utfallet for henne.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. For alle ordene i dette brevet, og for det de hadde sett angående denne saken, og hva som hadde skjedd med dem,
23 Og jødene forpliktet seg til å handle som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
24 Fordi Haman, sønnen av Hammedatha, Agagitten, jødenes fiende, hadde planlagt å utrydde jødene, og hadde kastet Pur, altså lodd, for å utslette dem og ødelegge dem;
3 For Mordekai, jøden, stod nært til kong Ahasuerus, og han var stor blant jødene, godt likt blant sine brødre, som søkte velstand for sitt folk, og talte fred til alle sine etterkommere.
17 Så gikk Mordekai sin vei og gjorde i samsvar med alt som Esther hadde befalt ham.
9 Og Harbonah, en av hoffmennene, sa foran kongen, Se, galgen er femti alen høy, som Haman hadde laget for Mordekai, som talte godt om kongen, står i Haman's hus. Da sa kongen, Heng ham der.
10 Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da ble kongens vrede stillnet.
10 Og kongen tok av seg ringen fra hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedatha, Agagitten, jødenes fiende.
11 Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også; gjør med dem som det passer deg.»
12 Så ble kongens skrivere kalt inn den trettende dagen i den første måneden, og de skrev i henhold til alt Haman hadde beordret til kongens stattholdere, guvernørene i hver provins, og lederne for hvert folk, i kong Ahasuerus' navn, med kongens segl.
3 Og alle lederne i provinsene, stattholderne, deputerte og kongens utsendinger hjalp jødene; fordi frykten for Mordekai påvirket dem.
4 For Mordekai var høyt ansett i kongens hus, og hans rykte spredte seg gjennom alle provinsene; for denne Mordekai ble stadig mer innflytelsesrik.
7 Og kongen reiste seg fra måltidet i sin raseri og gikk inn i palasshagen. Haman ba ydmykt om livet sitt til dronning Esther, for han innså at noe ondt var bestemt mot ham av kongen.