Esekiel 26:18
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.
Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
Nå skal kystlandene skjelve den dagen du faller, og øyene ute i havet skal bli forferdet over din bortgang.
Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
Nå skal kystområdene skjelve på dagen for ditt fall, og øyene i havet skal bli forskrekket over din ødeleggelse.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som ligger i havet skal bli forferdet ved din avreise.
Nå skal øyene skjelve på ditt falles dag, ja, øyer i havet skal bli skremt over din skjebne.
Nå vil øyene skjelve på dagen for ditt fall. Øyene i havet vil bli skremt ved din bortgang.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall, ja, øyene i havet skal uro ved din avreise.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
Nå skjelver kystene på dagen for din fall, ja, øyene i havet blir skrekkslagne ved din bortgang.
Now the coastlands tremble on the day of your fall; the islands in the sea are dismayed by your demise.
Nå skal øyene skjelve på din falles dag. Øyene i havet skal bli forskrekket over din bortgang.
Nu skulle Øerne forfærdes paa dit Falds Dag, ja Øer, som ere i Havet, skulle forskrækkes for din Udgang.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be troubled at thy departure.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli foruroliget ved ditt bortgang.
Now shall the isles tremble on the day of your fall; yes, the isles that are in the sea shall be troubled at your departure.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli forferdet over ditt endelikt.
Nå skjelver øyene på din falles dag, er ikke øyene som er i havet blitt urolige ved din avslutning?
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli forskrekket over ditt fall.
Nå skal kystlandene skjelve på dagen av ditt fall, og alle skipene på havet skal bli fylt av redsel ved ditt fall.
Now shall the isles{H339} tremble{H2729} in the day{H3117} of thy fall;{H4658} yea, the isles{H339} that are in the sea{H3220} shall be dismayed{H926} at thy departure.{H3318}
Now shall the isles{H339} tremble{H2729}{(H8799)} in the day{H3117} of thy fall{H4658}; yea, the isles{H339} that are in the sea{H3220} shall be troubled{H926}{(H8738)} at thy departure{H3318}{(H8800)}.
Now at the tyme off thy fall the inhabitours off the Iles, yee and the Iles them selues shall stonde in feare at thine ende.
Nowe shall the yles be astonished in the day of thy fall: yea, the yles that are in the sea, shall be troubled at thy departure.
Now shall the inhabitours of the iles be astonished in the day of thy fall: yea the iles that are in the sea shalbe troubled at thy departure.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that [are] in the sea shall be troubled at thy departure.
Now shall the isles tremble in the day of your fall; yes, the isles that are in the sea shall be dismayed at your departure.
Now they tremble, is it not the day of thy fall? Troubled have been the isles that `are' in the sea, at thine outgoing.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be dismayed at thy departure.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be dismayed at thy departure.
Now the sea-lands will be shaking in the day of your fall; and all the ships on the sea will be overcome with fear at your going.
Now shall the islands tremble in the day of your fall; yes, the islands that are in the sea shall be dismayed at your departure.
Now the coastlands will tremble on the day of your fall; the coastlands by the sea will be terrified by your passing.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Og de skal ta bytte av dine rikdommer og kapre din handel; de skal bryte ned dine murer og ødelegge dine vakre hus; de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt midt i vannet.
13 Og jeg vil få lyden av sangene dine til å opphøre; og lyden av harpen din skal ikke mer bli hørt.
14 Og jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe: du skal bli et sted for å spre nett; du skal aldri bygges opp igjen; for jeg, Herren, har talt det, sier Herren Gud.
15 Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
16 Da vil alle prinsene til havet komme ned fra sine troner, legge bort sine kapper, og ta av sine broderte klær; de skal kle seg i skjelving; de skal sitte på bakken og skal skjelve i frykt, og være forundret over deg.
17 Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
25 Skipene fra Tarshish sang om deg i ditt marked; og du ble fylt, og ble svært herlig midt i havene.
26 Dine roere har ført deg ut i store vann; den østlige vinden har knust deg midt i havet.
27 Dine rikdommer, markeder, varer, sjøfolk, og styrmenn, kalkere og alle dine krigere som er hos deg, og hele ditt følge, skal falle midt i havet på dagen for din undergang.
28 Forstedene skal skjelve ved lyden av skriket fra dine styrmenn.
29 Og alle som håndterer årene, sjøfolkene, og alle styrmennene på havet, skal komme ned fra skipene sine, og de skal stå på land.
30 Og de skal la sin stemme høres mot deg, de skal skrike bittert, og de skal kaste støv på hodet sitt og rulle seg i asken.
31 Og de skal klippe seg skallede for deg, ikle seg sekker; de skal gråte for deg med bitterhet i hjertet og høy klage.
32 Og i sin klage skal de ta opp en klagesang for deg, og klage over deg, og si: Hvilken by er som Tyrus, som er ødelagt midt i havet?
33 Når varene dine gikk ut av havene, fylte du mange folk; du beriket jordens konger med mengden av rikdommene dine og varene dine.
34 I tiden da du skal bli knust av havene i dypet av vannene, skal varene dine og hele ditt følge falle i din midte.
35 Alle innbyggerne på øyene skal være undrende over deg, og deres konger skal være svært redde; de skal bli forferdet i sitt ansikt.
36 Kjøpmennene blant folket skal hvese mot deg; du skal bli en skrekk, og aldri mer være til.
19 For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en øde by, lik de byene som ikke er bebodd; når jeg bringer dybden opp mot deg, og store vann skal dekke deg;
20 Når jeg senker deg sammen med dem som synker ned i avgrunnen, med folkene fra gamle dager, og setter deg i de lave delene av jorden, i steder som har vært øde i lang tid, med dem som går ned til avgrunnen, så du ikke skal bli bebodd; og jeg vil sette ære i de levendes land;
2 Menneskesønn, fordi Tyros har sagt imot Jerusalem: "Se! Hun er knust, hun som var folkets porter; nå har hun blitt ødelagt."
3 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, O Tyros, og jeg vil få mange folkegrupper til å komme mot deg, som havet får sine bølger til å stige.
4 Og de skal ødelegge Tyros' murer og bryte ned tårnene; jeg vil også feie bort støvet hennes og gjøre henne lik toppen av en klippe.
5 Hun skal bli et sted for å spre nett midt i havet; for jeg har talt det, sier Herren Gud, og hun skal bli et bytte for nasjonene.
6 Klag, innbyggerne på øya; gå over til Tarshis.
7 Er dette byen som gleder seg, med sin storhet fra gamle dager? Hun skal bli båret langt bort for å bo.
9 Og jeg vil skape uro i mange hjerter når jeg fører ødeleggelsen din blant nasjonene, inn i land du ikke kjenner.
10 Ja, jeg vil få mange til å bli forbauset over deg, og deres konger skal bli fryktelig redde for deg når jeg svinger sverdet mitt foran dem; de skal skjelve ved tanken om det, hver av dem for sitt eget liv, på dagen for ditt fall.
14 Klag, dere skip fra Tarsis; for styrken deres er blitt lagt øde.
7 Se, jeg vil sende skremmende mot deg, de fryktelige blant folkene; de skal trekke sverdene mot din visdoms skjønnhet, og de skal vanhellige din prakt.
8 De skal bringe deg ned til graven, og du skal dø som de som blir drept midt i havet.
18 Du har vanhelliget dine helligdommer ved mange lovløsheter; derfor vil jeg bringe ild fra deg, og den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden foran alle som ser på deg.
19 Alle de som kjenner deg blant folkene skal bli forbauset over deg: du skal bli en fryktelig skrekk, og du skal aldri mer eksistere.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige skal bli nedkjempet i krigen.
26 Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
1 Tyres byrde. Klag, dere skip fra Tarsis; for Tyre er blitt ødelagt, så det ikke finnes noe hus, ingen tilgang: fra landet Chittim blir det åpenbart for dem.
7 Og det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde; hvem vil sørge over henne? Hvem kan trøste deg?
2 Nå, menneskesønn, ta opp en klagesang for Tyrus;
3 Og si til Tyrus: O du som ligger ved havets inngang, du som handler med folk fra mange øyer, slik sier Herren Gud: O Tyrus, du har sagt: Jeg er av fullkommen skjønnhet.
20 Slik at havets fisker, himmelens fugler, markens dyr, alle krypdyr som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate skal skjelve for min tilstedeværelse; fjellene skal bli kastet ned, skråningene skal falle, og hver mur skal kollapse.
10 Gå gjennom landet ditt som en elv, O datter av Tarshis; det finnes ikke styrke mer.
11 Han strakte ut sin hånd over havet, han rystet kongedømmene; Herren har gitt et påbud mot handelsbyen for å ødelegge dens forsvar.
12 Og han sa: Du skal ikke glede deg mer, O du undertrykte jomfru, datter av Sidon; reis deg, dra over til Chittim; der skal du heller ikke finne hvile.
7 Og de skal bli øde midt blant de øde landene, og hennes byer skal være blant de ødelagte byene.
4 Se, Herren vil jage henne bort, og han vil knuse hennes makt i havet; og hun skal bli fortært av ild.
42 Havet har kommet opp over Babylon: hun er dekket med mengden av sine bølger.
16 De som ser deg, skal se nøye på deg, og vurdere deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som ristet kongedømmer;
8 Skal ikke landet riste for dette, og alle som bor der sørge? Det skal heve seg helt som en flod; og det skal bli kastet ut og druknet, som ved Egypts flom.
19 Og de kastet støv på hodene sine, og skrek, gråt og klagde, og sa: Akk, akk, denne store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike på grunn av hennes kostbarhet! for i løpet av en time ble hun gjort øde.
9 På den dagen skal budbringere dra ut fra meg i skip for å skremme de uforsiktige etiopierne, og stor smerte skal komme over dem, som i Egypts dager; se, det kommer.