Hiskias sykdom og helbredelse

1

I de dager var Hiskia syk. Og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa til ham: Slik sier HERREN: Sett huset ditt i orden, for du skal dø, og ikke leve.

2

Da vendte Hiskia sitt ansikt mot veggen og ba til HERREN,

3

Og sa: Husk nå, O HERRE, jeg ber, hvordan jeg har vandret i sannhet for ditt åsyn og med et rent hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt stort.

4

Så kom HERRENs ord til Jesaja og sa:

5

Gå og si til Hiskia: Slik sier HERREN, Davids Gud, din far: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer: Se, jeg vil forlenge livet ditt med femten år.

6

Og jeg vil redde deg og denne byen fra kongens makt fra Assyria; og jeg vil forsvare denne byen.

7

Og dette skal være et tegn for deg fra HERREN, at HERREN vil gjøre dette som han har lovet;

8

Se, jeg vil få skyggen på Ahaz' solur til å gå ti grader tilbake, slik at skyggen går ti grader tilbake.

Hiskias sang av takknemlighet

9

Skriften til Hiskia, kongen av Juda, da han hadde vært syk og ble friskmeldt:

10

Jeg sa at mine dager var blitt korte: jeg skal gå til gravens porter; jeg har mistet resten av mine år.

11

Jeg sa: Jeg skal ikke se HERREN blant de som lever; jeg skal ikke se mennesker mer i denne verden.

12

Min tid er over; livet mitt er som et telt; som en vever vil du stanse meg fra dag til natt.

13

Jeg tenkte om morgenen at han ville bryte alle mine bein som en løve; fra dag til natt vil du sette en stopper for meg.

14

Som en hegre eller en svale kvitrede jeg; jeg sørget som en due. Mine øyne svikter av å se oppover: O HERRE, jeg er nedbøyd; vær du min hjelp.

15

Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har også gjort det: Jeg skal gå stille gjennom mine år i min sjels sorg.

16

O Herre, ved disse ting lever menn, og i alt dette er livet til min sjel: så vil du helbrede meg og la meg leve.

17

Se, for fred hadde jeg stor bitterhet; men du har i kjærlighet til min sjel frelst meg fra ødeleggelsens avgrunn: for du har kastet alle mine synder bak din rygg.

18

For graven kan ikke prise deg, døden kan ikke ære deg; de som går ned til graven kan ikke håpe på din tro.

19

De levendes folk skal prise deg slik jeg gjør i dag: fedrene skal gjøre dine sannheter kjent for barna.

20

HERREN var klar til å frelse meg: derfor vil vi synge mine sanger til strenger alle våre livs dager i HERRENs hus.

Fikenkuren og tegnet

21

For Jesaja hadde sagt: La dem ta fiken og legge det som plaster på såret, så skal han bli frisk.

22

Hiskia hadde også sagt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til HERRENs hus?