Dommernes bok 7:2
Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Da sa Herren til Gideon: 'Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi Midjan i deres hender, ellers vil Israel si: Min egen hånd har frelst meg.'
Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"
Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'
Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: 'Troppen som er med deg, er for stor til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, ellers vil Israel kunne skryte overfor meg og si at det var deres egen hånd som reddet dem.'
The LORD said to Gideon, "You have too many people with you for me to hand Midian over to them, lest Israel boast against me, claiming, 'My own strength has delivered me.'
Herren sa til Gideon: «Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi Midianittene i deres hånd, for da vil Israel kunne skryte av at de selv har reddet seg.»
Og Herren sagde til Gideon: Folket er flere, som er med dig, end at jeg skulde give Midianiterne i deres Haand, at Israel ikke skal rose sig imod mig og sige: Min Haand haver frelst mig.
And the LORD said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Og Herren sa til Gideon: Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi midianittene i deres hender, ellers vil Israel skryte mot meg og si: Min egen hånd har reddet meg.
And the LORD said to Gideon, The people with you are too many for me to hand the Midianites over to you, lest Israel boast against me, saying, My own hand has saved me.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg imot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midianerne i deres hender, for at Israel ikke skal skryte overfor meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Og Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal skryte mot meg og si: ‘Min egen hånd har frelst meg.’»
Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg. Dersom jeg gir midianittene i deres hender, vil de bli hovmodige og si: 'Vi har reddet oss selv.'»
But the LORDE sayde vnto Gedeon: The people that be with ye are to many for me to delyuer Madian into their hande, lest Israel boost them selues agaynst me, and saye: My hande hath delyuered me.
And the Lord said vnto Gideon, The people that are with thee, are too many for me to giue the Midianites into their hands, lest Israel make their vaunt against me, and say, Mine hand hath saued mee.
And the Lord sayd vnto Gedeon: The people that are with thee, are to many for me to geue ye Madianites into their handes, lest Israel make their vaunt against me, and saye: Myne owne hand hath saued me.
And the LORD said unto Gideon, The people that [are] with thee [are] too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Yahweh said to Gideon, The people who are with you are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, My own hand has saved me.
And Jehovah saith unto Gideon, `Too many `are' the people who `are' with thee for My giving Midian into their hand, lest Israel beautify itself against Me, saying, My hand hath given salvation to me;
And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
And the Lord said to Gideon, So great is the number of your people, that if I give the Midianites into their hands they will be uplifted in pride over me and will say, I myself have been my saviour.
Yahweh said to Gideon, "The people who are with you are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, 'My own hand has saved me.'
The LORD said to Gideon,“You have too many men for me to hand Midian over to you. Israel might brag,‘Our own strength has delivered us.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Gå derfor nå og kunngjør for folket, og si: Hvem som er redd og engstelig, la ham vende tilbake og dra tidlig bort fra Gileads høyden. Og det vendte tilbake tjue-to tusen, og det var ti tusen igjen.
4Og Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange; før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem der: de som jeg sier til deg: Denne skal gå med deg, den samme skal gå med deg; og den jeg sier til deg: Denne skal ikke gå med deg, den samme skal ikke gå.
5Så førte han folket ned til vannet; og Herren sa til Gideon: Hver den som drikker vannet med tungen, som en hund, ham skal du sette for seg selv; likeså hver den som bøyer seg ned på knærne for å drikke.
6Og antallet av dem som lappet, med hånden til munnen, var tre hundre menn; men alle de andre folkene bøyde seg ned på knærne for å drikke vann.
7Og Herren sa til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse deg og overgi Midianittene i din hånd; la alle de andre gå hjem, hver mann til sin plass.
8Så tok folket forsyninger i hendene, og trompetene; og han sendte alle de andre fra Israel, hver mann til sitt telt, og beholdt de tre hundre mennene; og leiren til Midian lå under ham i dalen.
9Og det skjedde samme natt, at Herren sa til ham: Stå opp, dra ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
36Og Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
37Se, jeg vil legge et ullfleece på gulvet; og hvis dugg er på fleece alene, og det er tørt på all jorden utenom, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
14Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
15Og det var slik, da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, at han tilbad, og returnerte til Israels leir og sa: Stå opp; for Herren har gitt leiren til Midian i deres hånd.
16Og han delte de tre hundre mennene i tre grupper, og ga dem en trompet i hånden, med tomme krukker, og lamper inni krukkene.
17Og han sa til dem: Se på meg, og gjør likens; og, se, når jeg kommer til kanten av leiren, skal det bli slik at, som jeg gjør, slik skal dere gjøre.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, da blåser dere også i trompetene fra alle sider av leiren, og sier: Herrens sverd, og Gideons.
19Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham, til kanten av leiren i begynnelsen av midtvakten; og de hadde nettopp satt vakten; så blåste de i trompetene, og brakk krukkene som var i hendene deres.
20Og de tre gruppene blåste i trompetene, og brakk krukkene, og holdt lampene i venstre hånd, og trompetene i høyre hånd for å blåse: og de ropte: Herrens sverd, og Gideons.
11Og det kom en Herrens engel, og satte seg under en eik som var i Ofra, som tilhørte Joash Abiezriten; og hans sønn Gideon tresket hvete ved vinpressen for å skjule det for midianittene.
12Og Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du tapre kriger.
13Og Gideon sa til ham: Åh, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd oss? Og hvor er alle hans mirakler som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i hendene på midianittene.
14Og Herren så på ham og sa: Gå med denne din kraft, og du skal redde Israel fra midianittenes hånd; har jeg ikke sendt deg?
15Og han sa til ham: Åh, min Herre, hvordan skal jeg redde Israel? Se, min familie er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
16Og Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
1Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, seg tidlig opp og leirla seg ved brønnen i Harod. Midianittene lå på nordsiden, ved Moreh-fjellet, i dalen.
22Da sa mennene i Israel til Gideon: "Vær du konge over oss, både du, og din sønn, og din sønns sønn også, for du har utfridd oss fra medianittenes hånd."
23Og Gideon sa til dem: "Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere; Herren skal herske over dere."
3Gud har overgitt prinsene av Midian, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjort i forhold til dere? Deres sinne avtok mot ham da han sa dette.
4Og Gideon kom til Jordan og krysset det sammen med de tre hundre mennene som var med ham; de var utmattet, men fortsatte jakten.
22Og de tre hundre blåste i trompetene, og Herren fikk hver manns sverd mot hans venn, gjennom hele leiren; og leiren flyktet til Bethshittah i Zererath, og til grensen av Abelmeholah, til Tabbath.
23Og mennene fra Israel samlet seg fra Nafthali, og fra Asher, og fra hele Manasse, og forfulgte Midianittene.
24Og Gideon sendte budbringere over hele fjellet Efraim og sa: Kom ned mot Midianittene, og ta vannene helt frem til Bethbarah og Jordan. Så samlet alle mennene fra Efraim seg, og tok vannene helt frem til Bethbarah og Jordan.
25Og de tok to prinser fra Midianittene, Oreb og Zeeb; og de drepte Oreb ved klippen Oreb, og Zeeb drepte de ved vinpressen til Zeeb, og forfulgte Midian og brakte hodene til Oreb og Zeeb til Gideon på den annen side av Jordan.
27Så tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham; og fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
11Og du skal høre hva de sier; og deretter skal hendene dine bli styrket til å gå ned til leiren. Så gikk han ned med Phurah, sin tjener, til kanten av de væpnede mennene som var i leiren.
12Og Midianittene, Amalekittene, og østlendingene lå i dalen som en mengde gresshopper; og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havet.
22Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.
33Da ble alle midianittene og amalekittene og barna fra øst samlet, og de gikk over og leiret seg i Jesreeldalen.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet; og Abiezer samlet seg til ham.
7Da sa Gideon: "Derfor, når Herren har overgitt Zebah og Zalmunna i min hånd, vil jeg straffe dere med tornene fra ørkenen og tistler."
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for kampen tilhører Herren, og han vil gi dere i våre hender.
17Hvis du sier i ditt hjerte: Disse nasjonene er større enn jeg; hvordan kan jeg avsette dem?
17(For min far kjempet for dere, og risikerte sitt liv, og fridde dere ut av hendene på midianerne.)
11Og Gideon gikk oppover veien til dem som bodde i teltene øst for Nobah og Jogbehah, og han angrep leiren; for den var trygg.
2Og Jeftah sa til dem: Jeg og mitt folk var i en alvorlig konflikt med ammonittene; og da jeg ropte på dere, hjalp dere meg ikke.
3Og da jeg så at dere ikke hjalp meg, tok jeg saken i egne hender og gikk mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd: hvorfor har dere da kommet opp til meg i dag for å krige mot meg?
7Og det skjedde at da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
1Og Israels barn gjorde ondt i Herrens øyne; og Herren ga dem i hendene på midianittene i syv år.
2Og midianittene hadde overhånd over Israel, og på grunn av midianittene laget Israels barn seg skjulesteder som lå i fjellene, samt huler og festninger.
2Hevne Israels barn mot midianitterne; deretter skal du samles til dine forfedre.
7Men det kom en Guds mann til ham og sa: "O konge, la ikke Israels hær dra med deg; for Herren er ikke med Israel, det vil si med alle Efraims barn."
28Slik ble Midian underkuet foran Israels barn, slik at de ikke løftet hodet mer. Og landet var i ro i førti år i Gideons dager.