Markus 14:11
Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte derfor etter hvordan han kunne forråde ham på en praktisk måte.
Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte derfor etter hvordan han kunne forråde ham på en praktisk måte.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte en god anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han lette etter en god anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter en god anledning til å forråde ham.
Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter hvordan han kunne foråde ham på en hensiktsmessig måte.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å overgi ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte hvordan han kunne bekvemt forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte hvordan han kunne forråde ham på en gunstig måte.
Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å betale ham. Derfor lette han etter en beleilig måte å forråde ham på.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, gledet de seg og lovte å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å forråde ham.
When they heard this, they were glad and promised to give him money. So he began looking for an opportunity to betray him.
De ble glade da de hørte det og lovte å gi ham penger. Og han søkte en anledning til å forråde ham.
Men der de hørte det, bleve de glade, og de lovede at give ham Penge; og han søgte, hvorledes han kunde beleiligen forraade ham.
And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter en anledning til å forråde ham.
And when they heard it, they were glad and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte etter en passende anledning til å overlevere ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og han lette etter en beleilig anledning til å overgi ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter en passende mulighet til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en anledning til å forråde ham.
And{G1161} they, when they{G3588} heard{G191} it, were glad,{G5463} and{G2532} promised{G1861} to give{G1325} him{G846} money.{G694} And{G2532} he sought{G2212} how{G4459} he might{G3860} conveniently{G2122} deliver{G3860} him{G846} [unto them].
And{G1161} when they heard{G191}{(G5660)} it, they were glad{G5463}{(G5644)}, and{G2532} promised{G1861}{(G5673)} to give{G1325}{(G5629)} him{G846} money{G694}. And{G2532} he sought{G2212}{(G5707)} how{G4459} he might conveniently{G2122} betray{G3860}{(G5632)} him{G846}.
When they herde that they were gladde and promised yt they wolde geve him money. And he sought howe he myght conveniently betraye him.
Whan they herde yt, they were glad, & promysed that they wolde geue him money. And he sought, how he might coueniently betraye him.
And when they heard it, they were glad, and promised that they woulde giue him monie: therefore he sought howe he might conueniently betraie him.
When they hearde that, they were glad, and promised that they woulde geue hym money. And he sought howe he myght conueniently betray hym.
And when they heard [it], they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
They, when they heard it, were glad, and promised to give him money. He sought how he might conveniently deliver him.
and having heard, they were glad, and promised to give him money, and he was seeking how, conveniently, he might deliver him up.
And they, when they heard it, were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently deliver him `unto them'.
And they, when they heard it, were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently deliver him [unto them] .
And hearing what he said, they were glad, and gave him their word to make him a payment of money. And he took thought how he might best give him up to them.
They, when they heard it, were glad, and promised to give him money. He sought how he might conveniently deliver him.
When they heard this, they were delighted and promised to give him money. So Judas began looking for an opportunity to betray him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og han gikk sin vei og snakket med de øversteprestene og lederne om hvordan han kunne forråde ham.
5 Og de ble glade og inngikk en avtale om å gi ham penger.
6 Og han lovet det, og lette etter en anledning til å forråde ham i fravær av folkemengden.
10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til de øverste prestene for å forråde ham til dem.
14 Da gikk en av de tolv disiplene, kalt Judas Iskariot, til de overste prestene,
15 Og sa til dem: Hva vil dere gi meg, så jeg kan utlevere ham til dere? Og de ble enige med ham om tretti sølvpenger.
16 Og fra den tiden søkte han muligheten til å forråde ham.
42 Reis dere, la oss gå; se, han som forråder meg, er nær.
43 Og straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, fra de øverste prestene og skriftlærde og de eldste.
44 Og han som forrådde ham, hadde gitt dem et tegn, og sagt: Den jeg kysser, han er det; grip ham og før ham bort sikkert.
45 Og så snart han var kommet, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi, Rabbi; og kysset ham.
46 Og de la hendene på ham og grep ham.
1 Etter to dager var festen for påsken og usyret brød, og de øverste prestene og skriftlærde søkte etter hvordan de kunne fange ham med list og få ham drept.
3 Da Judas, som hadde forrådt ham, så at han var dømt, angret han seg og brakte de tretti sølvmyntene tilbake til overprestene og de eldste.
4 Han sa: 'Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.' De svarte: 'Betyr det noe for oss? Du får ta ansvar for det.'
4 Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn som skulle forråde ham,
5 Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
12 Og på den første dagen av usyret brød, da de drepte påskelammet, sa disiplene til ham: Hvor vil du at vi skal gå og forberede slik at du kan spise påsken?
12 Og da de var samlet med de eldste og hadde rådført seg, ga de soldatene mye penger,
47 Og mens han enda talte, se, en mengde, og han som ble kalt Judas, en av de tolv, gikk foran dem, og nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48 Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
2 Og etter at måltidet var ferdig, hadde djevelen allerede lagt planer i Judas Iskariot, Simons sønn, for å forråde ham.
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han fylt av angst, og han vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere, at en av dere vil forråde meg.
21 Men se, hånden til han som forråder meg, er sammen med meg på bordet.
22 Men se, hånden til han som forråder meg, er med meg på bordet.
23 Og de begynte å spørre hverandre, hvem av dem som skulle gjøre dette.
2 Og de øversteprestene og skriftlærde lette etter hvordan de kunne få drept ham; for de fryktet folket.
47 Og mens han ennå talte, se, Judas, en av de tolv, kom, og med ham et stort folkemengde med sverd og stokker fra de overste prestene og folkets eldste.
48 Nå hadde han som forrådte ham gitt dem et tegn, og sagt: Den jeg kysser, han er det; grip ham!
49 Og straks gikk han til Jesus og sa: Hilsen, mester! og kysset ham.
16 Og disiplene gikk ut og kom inn i byen, og de fant slik som han hadde sagt til dem; og de gjorde klar påsken.
17 Og om kvelden kom han med de tolv.
18 Og mens de satt og spiste, sa Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere som spiser sammen med meg, skal forråde meg.
19 Og de begynte å bli triste og sa til ham en etter en: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
20 Og han svarte og sa til dem: Det er en av de tolv, som dipper med meg i fatet.
21 Menneskesønnen går virkelig bort, som det er skrevet om ham; men ve den mannen som forråder Menneskesønnen! Det ville vært bedre for den mannen om han ikke hadde vært født.
29 Noen av dem trodde, fordi Judas hadde pengeposen, at Jesus sa til ham, Kjøp det vi trenger til høytiden; eller, at han skulle gi noe til de fattige.
26 Jesus svarte: Det er han jeg gir en bit av brødet til når jeg har dyppet det. Og etter at han hadde dyppet brødet, ga han det til Judas Iskariot, Simons sønn.
15 Så de tok pengene, og gjorde som de var instruert; og det blir sagt blant jødene helt til i dag.
12 Og jeg sa til dem: Hvis dere syns godt om det, gi meg min pris; hvis ikke, la det være. Så veide de min pris til tretti sølvpenger.
19 Og Judas Iskariot, som også forrådte ham: og de gikk inn i et hus.
4 Og de rådførte seg om hvordan de kunne ta Jesus med listighet og drepe ham.
23 Og han svarte og sa: Han som dypper hånden sin i skålen med meg, han skal foråde meg.
25 Da svarte Judas, som forrådte ham, og sa: Mester, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det!
21 Og mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil foråde meg.
22 Og mens de var i Galilea, sa Jesus til dem: "Menneskesønnen skal bli forrådt til menneskenes hender:"
10 Og de ga dem for pottemakerens mark, slik Herren hadde sagt til meg.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.
6 Og overprestene tok sølvmyntene og sa: 'Det er ikke lovlig å legge dem i skattkammeret, for det er blodspenger.'
71 Han talte om Judas Iskariot, Simons sønn; for det var han som skulle forråde ham, en av de tolv.