Sakarja 11:12
Og jeg sa til dem: Hvis dere syns godt om det, gi meg min pris; hvis ikke, la det være. Så veide de min pris til tretti sølvpenger.
Og jeg sa til dem: Hvis dere syns godt om det, gi meg min pris; hvis ikke, la det være. Så veide de min pris til tretti sølvpenger.
Jeg sa til dem: Hvis dere synes det er rett, så gi meg lønnen min; hvis ikke, så la være. De veide opp tretti sølvstykker som min lønn.
Jeg sa til dem: Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg lønnen min; hvis ikke, så la være. De veide opp min lønn: tretti sølvstykker.
Så sa jeg til dem: Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg lønnen min; hvis ikke, la det være. De veide opp lønnen min: tretti sølvstykker.
Så sa jeg til dem: «Hvis dere synes det er bra, gi meg min lønn. Hvis ikke, la det være.» Så veide de lønnen min: tretti sølvstykker.
Og jeg sa til dem: Hvis dere synes det er godt, gi meg min lønn, hvis ikke, la det være. Så veide de opp min pris ved tretti sølvstykker.
Jeg sa til dem: 'Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg min lønn. Hvis ikke, la det være.' Så veide de opp tretti sølvpenger, min lønn.
Jeg sa til dem: ‘Hvis det er godt i deres øyne, gi meg min lønn. Hvis ikke, la det være.’ Så veide de opp tretti sølvpenger som min lønn.
Og jeg sa til dem: Hvis dere synes det er godt, gi meg min lønn; og hvis ikke, la det være. Så veide de opp min pris, tretti sølvpenger.
Jeg sa til dem: Om dere synes det er rett, gi meg min pris; om ikke, la være. Så fastsatte de min pris til tretti sølvstykker.
Og jeg sa til dem: Hvis dere synes det er godt, gi meg min lønn; og hvis ikke, la det være. Så veide de opp min pris, tretti sølvpenger.
Da sa jeg til dem: 'Om dere synes det er riktig, så gi meg min lønn, men hvis ikke, la det være.' Så veide de opp tretti sølvpenger som min lønn.
I said to them, 'If it seems good to you, give me my wages; but if not, keep them.' So they weighed out my wages—thirty pieces of silver.
Jeg sa til dem: «Hvis dere synes det er godt, så gi meg lønn; hvis ikke, la det være.» De veide opp min lønn, tretti sølvstykker.
Og jeg sagde til dem: Dersom det synes godt for eders Øine, da bærer frem (saa meget), jeg (agtes) værd, og om I ikke ville, da lader det være; og de veiede (saa meget, som) jeg (agtedes) værd, tredive (Sekel) Sølv.
And I said unto them, If ye think good, give me my price; and if not, forbear. So they weighed for my price thirty pieces of silver.
Jeg sa til dem: Hvis dere synes det er godt, gi meg min lønn, og hvis ikke, la være. Så veide de opp tretti sølvpenger som min lønn.
I said to them, If it seems good to you, give me my wages, and if not, refrain. So they weighed out my wages, thirty pieces of silver.
Jeg sa til dem, "Hvis dere synes det er best, gi meg min lønn; og hvis ikke, behold den." Så veide de opp min lønn, tretti sølvstykker.
Og jeg sier til dem: 'Hvis det er godt i deres øyne, gi meg min lønn, og hvis ikke, la være;' og de veier opp min lønn — tretti sølvmynter.
Og jeg sa til dem, Hvis det virker godt for dere, gi meg min lønn; hvis ikke, la det være. Så veide de opp for min lønn tretti sølvstykker.
Og jeg sa til dem: Hvis det er godt i deres øyne, gi meg min betaling, og hvis ikke, så la være. Så ga de meg min betaling, tretti sølvstykker.
And I sayde vnto them: yff ye thynke it good, brynge hither my pryce: yf no, then leaue. So they wayed downe xxx. syluer pens, ye value that I was prysed at.
And I said vnto them, If ye thinke it good, giue me my wages: and if no, leaue off: so they weighed for my wages thirtie pieces of siluer.
And I saide vnto them, If ye thinke it good, bring hither my wages: if no, then leaue. So they wayed downe thirtie siluer pence, the value that I was prysed at.
And I said unto them, If ye think good, give [me] my price; and if not, forbear. So they weighed for my price thirty [pieces] of silver.
I said to them, "If you think it best, give me my wages; and if not, keep them." So they weighed for my wages thirty pieces of silver.
And I say unto them: `If good in your eyes, give my hire, and if not, forbear;' and they weigh out my hire -- thirty silverlings.
And I said unto them, If ye think good, give me my hire; and if not, forbear. So they weighed for my hire thirty `pieces' of silver.
And I said unto them, If ye think good, give me my hire; and if not, forbear. So they weighed for my hire thirty [pieces] of silver.
And I said to them, If it seems good to you, give me my payment; and if not, do not give it. So they gave me my payment by weight, thirty shekels of silver.
I said to them, "If you think it best, give me my wages; and if not, keep them." So they weighed for my wages thirty pieces of silver.
Then I said to them,“If it seems good to you, pay me my wages, but if not, forget it.” So they weighed out my payment– thirty pieces of silver.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og Herren sa til meg: Kast det til pottemakeren; en god pris som de satte på meg. Jeg tok de tretti sølvpengene og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
14Deretter brøt jeg min andre stav, Bånd, for å bryte båndet mellom Juda og Israel.
14Da gikk en av de tolv disiplene, kalt Judas Iskariot, til de overste prestene,
15Og sa til dem: Hva vil dere gi meg, så jeg kan utlevere ham til dere? Og de ble enige med ham om tretti sølvpenger.
16Og fra den tiden søkte han muligheten til å forråde ham.
3Da Judas, som hadde forrådt ham, så at han var dømt, angret han seg og brakte de tretti sølvmyntene tilbake til overprestene og de eldste.
4Han sa: 'Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.' De svarte: 'Betyr det noe for oss? Du får ta ansvar for det.'
5Og han kastet ned sølvmyntene i templet, og gikk bort, og hang seg selv.
6Og overprestene tok sølvmyntene og sa: 'Det er ikke lovlig å legge dem i skattkammeret, for det er blodspenger.'
7Og de rådførte seg og kjøpte med dem pottemakerens mark, for å bruke det som grav for fremmede.
8Derfor ble det stedet kalt 'Blodmarken', inntil i dag.
9Da ble det oppfylt det som er sagt av profeten Jeremias, som sier: 'Og de tok de tretti sølvmyntene, prisen for ham som ble verdsatt, som de av Israels barn anså som verdifull.'
10Og de ga dem for pottemakerens mark, slik Herren hadde sagt til meg.
11Og den ble brutt den dagen; så forstod de som var fattige i flokken at dette var Herrens ord.
11Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte derfor etter hvordan han kunne forråde ham på en praktisk måte.
2Så jeg kjøpte henne for femten sølvstykker, en homer bygg og en halv homer bygg.
9Og jeg kjøpte marken av Hanameel, min onkels sønn, som lå i Anatot, og veide ham sytten sekler sølv.
10Og jeg skrev kjøpskontrakten, signerte den, tok vitner, og veide pengene.
5Og de ble glade og inngikk en avtale om å gi ham penger.
5Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
4Ja, hva har dere i mot meg, O Tyre og Sidon, og alle kystene av Palestina? Vil dere gi meg erstatning? Hvis dere gjør det, vil jeg straks la straffen komme tilbake over deres eget hode;
5Fordi dere har tatt mitt sølv og mitt gull, og brakt mine verdifulle skatter inn i deres templer:
11Og de ga de opptalte pengene til dem som utførte arbeidet, og som hadde tilsyn med huset til Herren; og de la det ut til snekkere og byggere som arbeidet med Herrens hus.
28Så kom det handelsmenn fra Midian; og de dro opp Josef ut av brønnen, og solgte ham til ishmaelitene for tjue sølvstykker: og de brakte Josef inn i Egypt.
32Hvis oksen støter en manns tjener eller en kvinnes tjener; skal han gi til deres herre tretti sikler sølv, og oksen skal bli stenet.
2Og han sa til sin mor: De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og sa i mitt nærvær, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.
25Og veide til dem sølv, og gull, og gjenstander, selv offeret for huset til vår Gud, som kongen, og hans rådgivere, og hans herrer, og hele Israel som var samlet der, hadde ofret:
26Jeg veide også til deres hånd seks hundre og femti talenter sølv, og sølvgjenstander hundre talenter, og gull hundre talenter;
4Og de ga ham sytti stykker sølv fra Baalberiths hus, med hvilket Abimelek rekrutterte ubetydelige personer som fulgte ham.
15Så de tok pengene, og gjorde som de var instruert; og det blir sagt blant jødene helt til i dag.
31Og han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Og Jakob sa: «Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg på nytt gjete og ta vare på flokken din.»
24Og kongen sa til Araunah: Nei, jeg vil helt sikkert kjøpe det av deg til en pris; jeg vil ikke tilby brennoffer til Herren min Gud av det som ikke koster meg noe. Så David kjøpte treskeplassen og oksene for femti sekker sølv.
14Men de ga det til arbeiderne, for å reparere Herrens hus.
27Likevel, for ikke å støte dem, gå du til sjøen, kast ut en krok, og ta opp fisken som først kommer opp; og når du har åpnet munnen hennes, skal du finne en mynt; ta den, og gi den til dem for meg og deg."
2Og da han hadde blitt enige med arbeiderne om en denar per dag, sendte han dem inn i vingården sin.
13Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: ble du ikke enige med meg om en denar?
12Og da de var samlet med de eldste og hadde rådført seg, ga de soldatene mye penger,
10Og Mika sa til ham: Bo hos meg, og vær min far og prest; så vil jeg gi deg ti shekel sølv i året, og klær og mat. Så gikk levitten inn.
50Fra førstefødte av Israels barn tok han pengene; ett tusen tre hundre og seksti og fem shekel, etter helligdommens shekel.
16Og i vekt ga han gull for bordene med skuebrødene, for hvert bord; og likeså sølv for bordene av sølv:
3For slik sier Herren: Dere har solgt dere uten grunn; og dere skal bli forløst uten penger.
27Og av de hundre talentene med sølv ble soklene til helligdommen og soklene til forhenget støpt; hundre sokler fra de hundre talentene, en talent for en sokkel.
22Sa jeg: 'Kom til meg'? eller 'Gi meg et tydelig tegn på hva jeg trenger'?
28Og han sa: «Sett meg din lønn, så vil jeg gi deg det.»
24Og jeg sa til dem: "Den som har gull, la ham ta det av." Så ga de det til meg, og jeg kastet det i ilden, og ut kom denne kalven."
12Du selger ditt folk for ingenting, og øker ikke din rikdom med deres verdi.
19Vis meg skatten. Og de bragte ham en denar.
28Og jeg sa til dem, Dere er hellige for Herren; gjenstandene er også hellige; og sølv og gull er et frivillig offer til Herren, deres Guds far.