Libanon og Basan felles; hyrder og løver klager
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.
Lyden av hyrdenes klagerop, for deres herlighet er ødelagt! Lyden av ungløvenes brøl, for Jordan-krattet er ødelagt!
Herren befaler: Gjet slakteflokken; medlidenhet trekkes tilbake
Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
De som kjøper dem, slakter dem uten å kjenne skyld, og de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, jeg er blitt rik! Og hyrdene deres viser dem ingen medlidenhet.
For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i hendene på sin neste og i hendene på sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.
To staver, tre hyrder og brutt pakt med folkene
Så gjette jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Yndest, og den andre kalte jeg Bånd. Slik gjette jeg flokken.
Jeg gjorde ende på tre hyrder i løpet av én måned. Jeg ble utålmodig med dem, og også de fikk avsky for meg.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø; den som blir utryddet, får utryddes; og de som blir igjen, får spise hverandres kjøtt.
Så tok jeg staven min, Yndest, og brøt den for å oppheve pakten min som jeg hadde sluttet med alle folkene.
Og den ble brutt den dagen. Da forsto de ringe i flokken, de som holdt øye med meg, at det var Herrens ord.
Tretti sølvstykker i Herrens hus; brorskapet brytes
Så sa jeg til dem: Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg lønnen min; hvis ikke, la det være. De veide opp lønnen min: tretti sølvstykker.
Da sa Herren til meg: Kast det til pottemakeren — den prektige prisen jeg var verd i deres øyne! Jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem i Herrens hus, til pottemakeren.
Så brøt jeg den andre staven min, Bånd, for å oppheve brorskapet mellom Juda og Israel.
Uforstandig hyrde reises opp; ve over den verdiløse hyrden
Da sa Herren til meg: Ta deg igjen utstyret til en tåpelig hyrde.
For se, jeg reiser opp en hyrde i landet som ikke vil ta seg av dem som går til grunne, ikke lete etter den bortkomne, ikke lege den som er brukket og ikke forsørge den friske. Kjøttet av de fete skal han spise, og han skal rive av hovene deres.
Ve den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverd mot hans arm og mot hans høyre øye! Armen hans skal visne helt, og høyre øyet hans skal bli helt mørkt.