Libanon og Basan felles; hyrder og løver klager
Åpne portene dine, Libanon, så ilden fortærer sedrene dine.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Hyl, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er felt.
Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.
Lyden av hyrdenes klagerop – for deres prakt er ødelagt! Lyden av unge løvers brøl – for krattet langs Jordan er lagt øde.
Lyden av hyrdenes klagerop, for deres herlighet er ødelagt! Lyden av ungløvenes brøl, for Jordan-krattet er ødelagt!
Herren befaler: Gjet slakteflokken; medlidenhet trekkes tilbake
Så sier Herren, min Gud: Vær hyrde for flokken som er bestemt for slakt.
Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
Kjøperne deres slakter dem uten å føle skyld; selgerne deres sier: «Velsignet være Herren! Jeg blir rik.» Og hyrdene deres viser ingen medynk med dem.
De som kjøper dem, slakter dem uten å kjenne skyld, og de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, jeg er blitt rik! Og hyrdene deres viser dem ingen medlidenhet.
For jeg vil ikke lenger vise medynk med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nestes hånd og i sin konges hånd; de skal knuse landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i hendene på sin neste og i hendene på sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.
To staver, tre hyrder og brutt pakt med folkene
Så voktet jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Ynde, den andre kalte jeg Bånd. Så voktet jeg flokken.
Så gjette jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Yndest, og den andre kalte jeg Bånd. Slik gjette jeg flokken.
Jeg gjorde ende på tre hyrder i løpet av én måned. Jeg ble utålmodig med dem, og også de fikk avsky for meg.
Jeg gjorde ende på tre hyrder i løpet av én måned. Jeg ble utålmodig med dem, og også de fikk avsky for meg.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø, den som blir utryddet, får bli utryddet; og de som er igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø; den som blir utryddet, får utryddes; og de som blir igjen, får spise hverandres kjøtt.
Så tok jeg staven min, Ynde, og brakk den for å bryte min pakt som jeg hadde inngått med alle folkene.
Så tok jeg staven min, Yndest, og brøt den for å oppheve pakten min som jeg hadde sluttet med alle folkene.
Den ble brutt den dagen. Da forsto de elendige i flokken, de som holdt øye med meg, at dette var Herrens ord.
Og den ble brutt den dagen. Da forsto de ringe i flokken, de som holdt øye med meg, at det var Herrens ord.
Tretti sølvstykker i Herrens hus; brorskapet brytes
Jeg sa til dem: Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg lønnen min; hvis ikke, så la være. De veide opp min lønn: tretti sølvstykker.
Så sa jeg til dem: Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg lønnen min; hvis ikke, la det være. De veide opp lønnen min: tretti sølvstykker.
Da sa Herren til meg: «Kast det til pottemakeren – den prektige prisen jeg var verd for dem!» Så tok jeg de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus, til pottemakeren.
Da sa Herren til meg: Kast det til pottemakeren — den prektige prisen jeg var verd i deres øyne! Jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem i Herrens hus, til pottemakeren.
Så brakk jeg den andre staven, Bånd, for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.
Så brøt jeg den andre staven min, Bånd, for å oppheve brorskapet mellom Juda og Israel.
Uforstandig hyrde reises opp; ve over den verdiløse hyrden
Og Herren sa til meg: «Ta deg igjen redskapene til en tåpelig hyrde.»
Da sa Herren til meg: Ta deg igjen utstyret til en tåpelig hyrde.
For se, jeg lar en hyrde stå fram i landet. De som blir utryddet, skal han ikke ta seg av; det bortkomne skal han ikke lete etter; det som er brukket, skal han ikke lege; og det friske skal han ikke sørge for. Kjøttet av de fete vil han spise, og klovene deres river han av.
For se, jeg reiser opp en hyrde i landet som ikke vil ta seg av dem som går til grunne, ikke lete etter den bortkomne, ikke lege den som er brukket og ikke forsørge den friske. Kjøttet av de fete skal han spise, og han skal rive av hovene deres.
Ve over den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverd over armen hans og over hans høyre øye! Armen hans skal visne helt, og det høyre øyet hans skal mørkne helt.
Ve den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverd mot hans arm og mot hans høyre øye! Armen hans skal visne helt, og høyre øyet hans skal bli helt mørkt.