Åpenbaringsboken 7:10
Og de ropte med høy stemme og sa: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med høy stemme og sa: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy stemme og sa: Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med stor stemme og sa: Frelse til vår Gud, som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!
Og de ropte med høy røst og sa, Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.»
og ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.
De ropte med høy røst: 'Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet!'
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
And they cried out in a loud voice, “Salvation belongs to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!”
Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.'
og som raabte med høi Røst og sagde: Saliggjørelsen tilhører vor Gud, ham, som sidder paa Thronen, og Lammet!
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.'
And cried with a loud voice, saying, Salvation belongs to our God who sits upon the throne, and to the Lamb.
De ropte med høy røst og sa: "Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet!"
Og de ropte med høy røst og sa: 'Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og til Lammet!'
og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
De ropte med høy røst: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
and{G2532} they cry{G2896} with a great{G3173} voice,{G5456} saying,{G3004} Salvation{G4991} unto our{G2257} God{G2316} who{G3588} sitteth{G2521} on{G1909} the throne,{G2362} and{G2532} unto the Lamb.{G721}
And{G2532} cried{G2896}{(G5723)} with a loud{G3173} voice{G5456}, saying{G3004}{(G5723)}, Salvation{G4991} to our{G2257} God{G2316} which{G3588} sitteth{G2521}{(G5740)} upon{G1909} the throne{G2362}, and{G2532} unto the Lamb{G721}.
and cryed with a lowde voyce sayinge: salvacion be asscribed to him that syttith apon the seate of oure god and vnto the lambe.
and cryed with a loude voyce, sayenge: saluacion be asscribed to him yt sytteth vpon the seate of oure God, and vnto the lambe.
And they cried with a loud voice, saying, Saluation commeth of our God, that sitteth vpon the throne, and of the Lambe.
And cryed with a loude voyce, saying: Saluation be ascribed to hym that sitteth vpon the throne of our God, and vnto the lambe.
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
They cried with a loud voice, saying, "Salvation be to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!"
and crying with a great voice, saying, `The salvation `is' to Him who is sitting upon the throne -- to our God, and to the Lamb!'
and they cry with a great voice, saying, Salvation unto our God who sitteth on the throne, and unto the Lamb.
and they cry with a great voice, saying, Salvation unto our God who sitteth on the throne, and unto the Lamb.
Saying with a loud voice, Salvation to our God who is seated on the high seat, and to the Lamb.
They cried with a loud voice, saying, "Salvation be to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!"
They were shouting out in a loud voice,“Salvation belongs to our God, who is seated on the throne, and to the Lamb!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og etter dette hørte jeg en stor lyd fra en stor folkemengde i himmelen som sa: Halleluja! Frelse, ære og makt tilhører Herren vår Gud.
4 Og jeg gråt mye, fordi ingen ble funnet verdig til å åpne boken eller se på den.
5 Og en av de eldste sa til meg: Gråt ikke; se nå, Judas løve, Davids rot, har seiret til å åpne boken og løse de syv seglene.
6 Og jeg så, og se, blant tronen og de fire skapningene, og blant de eldste, stod et slaktet Lam med syv horn og syv øyne, som er de syv Guds Ånder sendt ut til hele jorden.
7 Og han kom og tok boken fra hans høyre hånd, han som sitter på tronen.
8 Og da han hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned foran Lammet, og hver av dem hadde harper og gullskåler fulle av røkelse, som er helgenes bønner.
9 Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne seglene; for du ble ofret, og har løst oss til Gud med ditt blod fra hver stamme, tunge, folk og nasjon;
10 Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud; og vi skal herske på jorden.
11 Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; og antallet var ti tusen ganger ti tusen, og tusener av tusener;
12 Og de sa med høy stemme: Verdig er Lammet som ble slaktet til å motta kraft, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse.
13 Og hver skapning i himmelen, på jorden, under jorden, og som er i havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Velsignelse, ære, herlighet, og kraft, vær til ham som sitter på tronen, og til Lammet i evighet.
14 Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbød ham som lever i all evighet.
9 Etter dette så jeg, og så, en stor mengde som ingen kunne telle, fra alle nasjoner, familier, folk og språk, stod foran tronen, og foran Lammet, kledd i hvite klær, og med palmer i hendene;
11 Og alle englene stod rundt tronen, og rundt de eldste, og de fire skapningene, og falt ned foran tronen på sine ansikter, og tilbad Gud,
12 og sa: Amen: Velsignelse, ære, visdom, takksigelse, makt og styrke, være vår Gud i all evighet. Amen.
13 Og en av de eldste svarte og sa til meg: Hvem er disse som er kledd i hvite klær? Og hvor kommer de fra?
14 Og han sa til meg: Disse er de som kom ut av stor trengsel, og har vasket klærne sine, og gjort dem hvite i blodet til Lammet.
15 Derfor er de foran Guds trone, og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal bo blant dem.
3 Og igjen sa de: Halleluja! Og røyken hennes steg opp for alltid.
4 Og de tjue-fire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5 Og en stemme kom ut fra tronen som sa: Lov vår Gud, alle hans tjenere, og dere som frykter ham, både små og store.
6 Og jeg hørte som lyden av en stor folkemengde, og som lyden av mange vann, og som lyden av mektige torden: Halleluja! For Herren Gud, den allmektige, regjerer.
7 La oss glede oss og fryde oss, og gi ære til ham! For bryllupsfesten til Lammet er kommet, og hans brud har gjort seg rede.
3 Og han ropte med høy stemme, som en brølende løve: og da han hadde ropt, utbrøt syv tordener sine stemmer.
10 Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, o Herre, hellige og sannheten, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
2 Og jeg så som et hav av glass blandet med ild; og de som hadde vunnet seieren over dyret, over bildet hans, over merket hans, og over nummeret til navnet hans, sto på havet av glass, med Guds harper.
3 Og de synger sangen til Moses, Guds tjener, og sangen til Lammet, og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du konge over alle hellige.
8 og de har seks vinger hver; og de er fulle av øyne innenfor. De hviler ikke dag eller natt, og roper: Hellig, hellig, hellig, Herre Gud, Den Allmektige, som var, og er, og kommer.
9 Når skapningene gir ære og takk til ham som sitter på tronen, som lever i all evighet,
10 Da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen og sier:
15 Og den syvende engel blåste; og det var store stemmer i himmelen, som sa: Verdens kongeriker er blitt våre Herres og hans Kristi kongeriker; og han skal regjere for alltid.
16 Og de fire og tyve eldste, som satt foran Gud på sine seter, falt på sine ansikter og tilbad Gud.
17 De sa: Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, som er, som var, og som kommer; fordi du har tatt din store kraft til deg, og har regjert.
7 Han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for dommens time er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og kildene.
17 For Lammet som er midt i tronen skal gi dem næring, og føre dem til kilder med levende vann; og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.
1 Og jeg så, og se, et Lam sto på Sion-fjellet, og sammen med ham sto det hundre og fire og førti tusen, som hadde sin Fars navn skrevet på pannen.
2 Og jeg hørte en røst fra himmelen, som stemmen til mange fossefall, og som stemmen av et stort tordenvær; og jeg hørte stemmen av harper som spilte på harpene sine.
3 Og de sang en ny sang foran tronen, og foran de fire skapninger, og de eldste; og ingen kunne lære den sangen, unntatt de hundre og fire og førti tusen, som var frelst fra jorden.
16 Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss, og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra vredens Lam.
17 For den store dagen av hans vrede er kommet; og hvem kan stå?
14 Disse skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem; for han er Herren over herrene, og Konge over kongene; og de som er sammen med ham, er kalt, og utvalgt, og trofast.
15 Og han sa til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk, og mengder, og nasjoner, og tunger.
1 Og jeg så i hans høyre hånd, han som sitter på tronen, en bok som var skrevet både inni og utenpå, som var forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en sterk engel som roper med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og løse seglene?
10 Og jeg hørte en høy stemme som sa i himmelen, Nå er frelsen, og styrken, og Guds rike kommet, og Kristi kraft: for anklageren av våre brødre er kastet ned, han som anklaget dem foran vår Gud dag og natt.
5 Og det kom lyn og torden og røster ut fra tronen; og der brant syv ildlamper foran tronen, som er Guds syv Ånder.
6 Og foran tronen var det et hav av glass, likt krystall;
9 Og han sa til meg: Skriv, velsignede er de som er kalt til bryllupsfesten til Lammet. Og han sa til meg: Disse er de sanne ordene fra Gud.
1 Og han viste meg en ren elv med livgivende vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds trone og Lammet.
5 Og i munnen deres ble det ikke funnet noen svik; for de er uten feil foran Guds trone.