Johannes' åpenbaring 7:10
Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.'
Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.'
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy stemme og sa: Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med stor stemme og sa: Frelse til vår Gud, som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med høy stemme og sa: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!
Og de ropte med høy røst og sa, Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.»
og ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.
De ropte med høy røst: 'Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet!'
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
And they cried out in a loud voice, “Salvation belongs to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!”
og som raabte med høi Røst og sagde: Saliggjørelsen tilhører vor Gud, ham, som sidder paa Thronen, og Lammet!
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.'
And cried with a loud voice, saying, Salvation belongs to our God who sits upon the throne, and to the Lamb.
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
De ropte med høy røst og sa: "Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet!"
Og de ropte med høy røst og sa: 'Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og til Lammet!'
og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
De ropte med høy røst: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
and cryed with a lowde voyce sayinge: salvacion be asscribed to him that syttith apon the seate of oure god and vnto the lambe.
and cryed with a loude voyce, sayenge: saluacion be asscribed to him yt sytteth vpon the seate of oure God, and vnto the lambe.
And they cried with a loud voice, saying, Saluation commeth of our God, that sitteth vpon the throne, and of the Lambe.
And cryed with a loude voyce, saying: Saluation be ascribed to hym that sitteth vpon the throne of our God, and vnto the lambe.
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
They cried with a loud voice, saying, "Salvation be to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!"
and crying with a great voice, saying, `The salvation `is' to Him who is sitting upon the throne -- to our God, and to the Lamb!'
and they cry with a great voice, saying, Salvation unto our God who sitteth on the throne, and unto the Lamb.
and they cry with a great voice, saying, Salvation unto our God who sitteth on the throne, and unto the Lamb.
Saying with a loud voice, Salvation to our God who is seated on the high seat, and to the Lamb.
They cried with a loud voice, saying, "Salvation be to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!"
They were shouting out in a loud voice,“Salvation belongs to our God, who is seated on the throne, and to the Lamb!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette hørte jeg en mektig stemme fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen, æren, og makten tilhører vår Gud,
4Og jeg gråt mye fordi ingen ble funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
5Da sa en av de eldste til meg: «Gråt ikke! Se, Løven av Juda stamme, Davids rot, har seiret, så han kan åpne boken og bryte de sju seglene på den.»
6Og jeg så, og se, midt i tronen og midt blant de fire skapningene og blant de eldste stod et lam som så ut som det var slaktet, med sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder sendt ut over hele jorden.
7Og han kom og tok boken ut av høyre hånd til ham som satt på tronen.
8Og da han hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned foran Lammet. De hadde hver sin harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
9Og de sang en ny sang og sa: «Du er verdig til å ta boken og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss til Gud fra hver stamme og tungemål og folk og nasjon.»
10«Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal regjere på jorden.»
11Og jeg så, og jeg hørte røsten fra mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste, og deres tall var titusener titusener og tusener tusener,
12som sa med høy røst: «Lammet som ble slaktet, er verdig til å motta kraft og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og velsignelse.»
13Og hvert skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: «Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og herligheten og makten i all evighet.»
14Og de fire skapningene sa: «Amen!» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
9Etter dette så jeg en stor skare som ingen kunne telle, fra alle nasjoner, stammer, folk og språk, som stod foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene.
11Alle englene stod rundt tronen og de eldste og de fire levende skapningene. De falt ned på ansiktet foran tronen og tilbad Gud,
12og sa: 'Amen! Lovprisningen, æren, visdommen, takken, æren, kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.'
13En av de eldste svarte og sa til meg: 'Disse som er kledd i hvite kapper – hvem er de, og hvor kommer de fra?'
14Jeg svarte ham: 'Min herre, du vet det.' Han sa til meg: 'Dette er de som kommer ut av den store trengsel. De har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.'
15Derfor er de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel. Og han som sitter på tronen, vil bo hos dem.
3Og de sa for andre gang: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4De tjuefire eldste og de fire skapningene kastet seg ned og tilbad Gud, som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5Og en stemme kom fra tronen, som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, og dere som frykter ham, både små og store.
6Deretter hørte jeg noe som lignet stemmene fra en stor skare, som lyden av mange vann og som lyden av sterke tordener, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, den Allmektige, har tatt makten.
7La oss glede oss og være glade og gi ham ære! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede.
3og ropte med høy røst, som når en løve brøler. Da han ropte, talte de sju tordenene sine stemmer.
10Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, hellige og sanne Herre, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?'
2Og jeg så noe som liknet et hav av glass blandet med ild, og de som hadde seiret over dyret, og over bildet av det, og over merket av det, og over tallet for dets navn, sto ved glasshavet og hadde Guds harper.
3De synger Moses' sang, Guds tjeners sang, og Lammets sang og sier: Store og underfulle er dine verk, Herre Gud, Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du kongen over de hellige.
8De fire skapningene, som hver hadde seks vinger, var fulle av øyne rundt omkring og innvendig. Uten opphold, dag og natt, sa de: 'Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var, og som er, og som kommer.'
9Og når skapningene gir ære, pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
10fall dertil de tjuefire eldste ned foran han som sitter på tronen, tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen, og sier:
15Den sjuende engelen blåste i basunen, og det lød høye stemmer i himmelen som sa: Verdens riker er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal regjere i all evighet.
16De tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, falt ned på sine ansikter og tilbad Gud,
17og sa: Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, som er og som var og som skal komme, fordi du har tatt din store makt og har regjert.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for hans doms time er kommet. Tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og kildene av vann.
17For Lammet midt på tronen skal vokte dem og lede dem til levende vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.
1Og jeg så, og se, et Lam sto på Sions berg, og med ham et hundre og førtifire tusen, som hadde hans Fars navn skrevet på sine panner.
2Og jeg hørte en lyd fra himmelen, som lyden av mange vann, og som lyden av en stor torden; og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper.
3De sang en ny sang foran tronen, og foran de fire levende vesener og de eldste; og ingen kunne lære den sangen unntatt de hundre og førtifire tusen som var kjøpt fra jorden.
16Og de ropte til fjellene og klippene: 'Fall over oss og skjul oss for han som sitter på tronen, og for Lammets vrede.'
17For hans vredes store dag er kommet, og hvem kan da stå seg?
14De skal føre krig mot Lammet, men Lammet skal vinne over dem, for Han er herrenes Herre og kongenes Konge. De som er sammen med Ham, er kalte, utvalgte og trofaste.
15Engelen sa til meg: 'Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.'
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet både innvendig og utvendig, og forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?»
10Jeg hørte en høy røst i himmelen si: 'Nå er frelsen kommet, og styrken og riket til vår Gud, og makten til hans Kristus. For anklageren av våre brødre er kastet ned, han som anklaget dem for Gud dag og natt.'
5Fra tronen gikk det ut lyn, røster og tordener. Foran tronen brant syv ildfakler, som er Guds syv ånder.
6Foran tronen var det noe som liknet et glasshav, klart som krystall. Midt foran tronen og rundt tronen var det fire skapninger fulle av øyne foran og bak.
9Og han sa til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Og han sa til meg: Dette er Guds sanne ord.
1Han viste meg en ren elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone.
5Og i deres munn ble det ikke funnet svik, for de er uten feil foran Guds trone.