I det femtende året av keiser Tiberius' styre, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste i Galilea, hans bror Filip var landsfyrste over Iturea og Trakonitis, og Lysanias var landsfyrste i Abilene,

og i Annas og Kaifas tid som yppersteprester, kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ørkenen.

Han gikk rundt i hele Jordan-området og forkynte omvendelsens dåp til syndenes tilgivelse.

Som det står skrevet i profeten Jesajas bok: «En røst roper i ørkenen: Gjør veien klar for Herren, gjør hans stier rette.

Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver høyde skal senkes. De krokete veiene skal gjøres rette, og de ujevne stiene til jevne veier.

Alle mennesker skal se Guds frelse.»

Til folkemengden som kom for å bli døpt av ham, sa han: «Ormeyngel, hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede?

Bær derfor frukt som er verdig omvendelsen, og si ikke til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn til Abraham av disse steinene.

Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.»

Folkemengden spurte ham: «Hva skal vi da gjøre?»

Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre likedan.»

Også tollerne kom for å bli døpt, og de spurte ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»

Han sa til dem: «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt.»

Soldater spurte også ham: «Og vi, hva skal vi gjøre?» Han svarte: «Ikke press noen for penger, og ikke klag falskt. Vær tilfreds med lønnen deres.»

Folket var i forventning, og alle tenkte i sine hjerter om Johannes kanskje kunne være Kristus.

Johannes svarte dem alle og sa: «Jeg døper dere med vann, men det kommer en som er mektigere enn meg, og jeg er ikke engang verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.

Hans kasteskovl er i hans hånd, og han skal rense treskeplassen og samle hveten i låven sin, men agnene skal han brenne med uslokkelig ild.»

Med mange andre ord oppmuntret han folket og forkynte evangeliet for dem.

Men Herodes landsfyrsten, som ble irettesatt av ham for saken med sin bror Filips hustru Herodias, og for alt det onde Herodes hadde gjort,

la også dette til det andre: Han kastet Johannes i fengsel.

Da folket ble døpt, skjedde det også at Jesus ble døpt. Mens han hadde bønnesamling, åpnet himmelen seg,

og Den Hellige Ånd kom ned over ham i fysisk form som en due. Og en stemme fra himmelen sa: «Du er min elskede Sønn, i deg har jeg velbehag.»

Jesus var omtrent tretti år gammel da han begynte sin gjerning. Han var, som man trodde, sønn av Josef, sønn av Eli,

sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef,

sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Nagai,

sønn av Mahat, sønn av Mattatias, sønn av Semein, sønn av Josek, sønn av Joda,

sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri,

sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er,

sønn av Josva, sønn av Eliezer, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi,

sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eliakim,

sønn av Melea, sønn av Menna, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David,

sønn av Jesse, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahason,

sønn av Aminadab, sønn av Aram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,

sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tara, sønn av Nakor,

sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Salah,

sønn av Kenan, sønn av Arpaksjad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek,

sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jered, sønn av Mahalalel, sønn av Kenan,

sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, sønn av Gud.