Markus 14:31
Men han svarte enda ivrigere: «Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Og det samme sa også alle de andre.
Men han svarte enda ivrigere: «Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Og det samme sa også alle de andre.
Men han forsikret enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
Men han sa enda mer inntrengende: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle.
Men han forsikret enda ivrigere: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg slett ikke fornekte deg. Og det samme sa også alle.
Men han talte ennå mer bestemt: Om det så skulle bli slik at jeg måtte dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noe som helst vis. Og på samme måte sa de alle.
Men han sa mer og mer: "Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg." Og de andre sa det samme.
Men han talte enda mer ivrig: Hvis jeg skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noen måte. På samme måte sa de alle.
Men Peter svarte enda mer innstendig: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Og det samme sa alle de andre også.
Men han talte enda mer ivrig: Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke nekte deg. Og slik sa også alle.
Men han talte enda mer bestemt: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg i alle fall. Slik talte også alle de andre.
Men Peter protesterte ivrig: «Om jeg må dø med deg, skal jeg absolutt ikke fornekte deg!» Og de andre sa det samme.
Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa de alle.
Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa de alle.
Men han bedyret: «Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Og det samme sa alle de andre.
But Peter insisted strongly, "Even if I have to die with you, I will not deny you!" And all the others said the same.
Men Peter svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Og det sa de alle.
Men han sagde end ydermere: Dersom jeg end skulde døe med dig, vil jeg dog ikke fornegte dig. Men ligesaa sagde de og alle.
But he spake the more vehemently, If I should die with thee, I will not deny thee in any wise. Likewise also said they all.
Men han svarte enda mer bestemt, Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Og det samme sa også de andre.
But he spoke more vehemently, If I should die with you, I will not deny you in any case. Likewise also said they all.
But he spake the more vehemently, If I should die with thee, I will not deny thee in any wise. Likewise also said they all.
Men han talte enda mer bestemt: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg." De sa alle det samme.
Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg.» Alle sa det samme.
Men han svarte enda heftigere: Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
Men han svarte enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Og alle de andre sa det samme.
And he spake boldlyer: no yf I shulde dye wt the I will not deny the. Lyke wyse also sayd they all.
But he saide yet more: Yee though I shulde dye wt ye, yet wil I not denie ye. So saide they all i like maner.
But he saide more earnestly. If I shoulde die with thee, I will not denie thee: likewise also saide they all.
But he spake more vehemently: no, yf I shoulde dye with thee, I wyll not deny thee. Likewise also sayde they all.
But he spake the more vehemently, If I should die with thee, I will not deny thee in any wise. Likewise also said they all.
But he spoke all the more, "If I must die with you, I will not deny you." They all said the same thing.
And he spake the more vehemently, `If it may be necessary for me to die with thee -- I will in nowise deny thee;' and in like manner also said they all.
But he spake exceedingly vehemently, If I must die with thee, I will not deny thee. And in like manner also said they all.
But he spake exceedingly vehemently, If I must die with thee, I will not deny thee. And in like manner also said they all.
But he said with passion, If I have to be put to death with you, I will not be false to you. And they all said the same.
But he spoke all the more, "If I must die with you, I will not deny you." They all said the same thing.
But Peter insisted emphatically,“Even if I must die with you, I will never deny you.” And all of them said the same thing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Der sa Jesus til dem: "I natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: ‘Jeg skal slå hyrden, og flokken vil bli spredt.’
32Men etter at jeg er oppstanden, vil jeg gå i forveien for dere til Galilea."
33Peter svarte ham og sa: "Om alle tar anstøt av deg, vil jeg aldri ta anstøt!"
34Jesus sa til ham: "Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, vil du tre ganger fornekte meg."
35Peter sa til ham: "Om så jeg må dø med deg, vil jeg på ingen måte fornekte deg!" Og alle de andre disiplene sa det samme.
36Så kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane. Han sa til disiplene: "Sett dere her mens jeg går dit bort og ber."
27Jesus sa til dem: «Dere vil alle bli forarget over meg denne natten. For det står skrevet: 'Jeg skal slå hyrden, og fårene skal bli spredt.'»
28«Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.»
29Men Peter sa til ham: «Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg!»
30Jesus sa til ham: «Sannelig, jeg sier deg: I dag, før hanen galer to ganger, vil du fornekte meg tre ganger.»
37Peter sa til ham: «Herre, hvorfor ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.»
38Jesus svarte: «Vil du gi ditt liv for meg? Sannelig, sannelig, sier jeg deg: Hanen vil ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»
32Men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
33Peter svarte: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
34Men Jesus svarte: Jeg sier deg, Peter, før hanen galer i natt, skal du tre ganger nekte for at du kjenner meg.
68Men han nektet og sa: «Jeg verken vet eller forstår hva du snakker om.» Så gikk han ut til inngangspartiet. Og hanen gol.
69Tjenestepiken så ham igjen og sa til dem som sto der: «Han der er en av dem.»
70Men han nektet igjen. Litt senere sa igjen de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er jo galileer og talemålet ditt avslører deg.»
71Men han begynte å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen dere snakker om.»
72Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.
32De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går bort for å be.»
70Men han nektet det foran alle og sa: "Jeg vet ikke hva du snakker om."
71Da han gikk ut til portrommet, så en annen ham og sa til dem som var der: "Han var også med Jesus fra Nasaret."
72Og igjen nektet han, denne gangen med ed: "Jeg kjenner ikke mannen."
73En liten stund etter kom de som stod omkring og sa til Peter: "Sannelig, du er en av dem! Din dialekt røper deg."
74Da begynte han å forbanne og sverge: "Jeg kjenner ikke mannen!" Og straks gol hanen.
75Peter husket da Jesu ord: "Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger." Og han gikk ut og gråt bittert.
32Derfor, enhver som bekjenner meg for menneskene, ham vil jeg også bekjenne for min Far i himmelen.
33Men den som fornekter meg for menneskene, ham vil jeg også fornekte for min Far i himmelen.
34Han sa til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk.»
35Han gikk litt frem, kastet seg til jorden og ba om at denne time kunne gå ham forbi, om det var mulig.
36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger bort fra meg! Men ikke som jeg vil, men som du vil.»
37Så kom han tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time?»
38Da sa han til dem: "Min sjel er tynget av sorg, helt til døden. Bli her og våk med meg."
39Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: "Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil."
40Så kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: "Så dere kunne ikke våke en time med meg?
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
25Simon Peter sto og varmet seg. De sa til ham: 'Er ikke også du en av hans disipler?' Men han nektet og sa: 'Det er jeg ikke.'
57Men han nektet det: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt senere så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Peter svarte: Menneske, det er jeg ikke.
59Om lag en time senere forsikret en annen: Sannelig, denne mannen var også med ham. Han er jo galileer.
60Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! I samme øyeblikk, mens han fremdeles snakket, gol hanen.
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.
50Og alle forlot ham og flyktet.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han bedrøvet i ånden, vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
16Da sa Tomas, også kalt Tvillingen, til de andre disiplene: "La oss og dra, så vi kan dø med ham."
42«Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.»
19Dette sa han for å gi til kjenne med hvilken død han skulle ære Gud. Etter dette sa han til ham: 'Følg meg.'
24Så sa Jesus til disiplene sine: "Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.
9Men den som fornekter meg foran menneskene, skal bli fornektet foran Guds engler.